Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 21. desember 1928 - Om Germ-oljenes stabilitet, av James E. Southcombe - Stenbearbeidelse ved moderne pressluftverktøi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at «petroleum»-syter dannet av mineralske kullvann
stoffer undertiden er særlig virksomme, da de har liten
molekular-vekt og endog er oplgselig i vann. Sålangt
tilbake som i 1906 iakttok Kissling at en forlenget op
hetning av Imineraloljer ved 120* C i et åpent kar for
årsaker syredannelse i oljen, og dette finner sted selv
i de mest høiraffinerte oljer. Schwartz og Marcussen
erholdt 1,05 % frie «petroleum»-syrer i en næsten farve
løs turbinolje ved ophetning i luften ved 120* C. Parsons
& Taylor i Tidewater Oil Co. sier i enartikkel offentlig
gjort i 1926 om dampturbinoljer (ren mineral): «Under
driftsforhold danner der sig i oljen oksydasjonsproduk
ter som delvis er sure, delvis uopløselige forbindelser.»
Den tekniske litteratur om disse ting er omfangsrik
og som en bekreftelse av ovennevnte resultater kan
nevnes et arbeide, som nylig er offentliggjort av Bureau
of Standards om nogen turbinoljer ved The National
Electric Light Association. Til denne turbinolje blev
anvendt ren mineralolje som til å begynne med var fri
for fettsyre, men efter 9 måneders drift inneholdt oljen
0,5 % organisk? syrer regnet som oljesyre. Samme
artikkel gir resultatene av analyse av brukt aeroplan
olje, hvorav fremgår at der i ren mineralolje var dannet
en mengde «petroleum»-syrer ekvivalent med 0,112 mg
KOH (05 % regnet som oljesyre). De «petroleum»-syrer
som dannes på denne måte er ofte ganske sterke syrer
og er helt forskjellige fra de rene svake fettsyrer som
anvendes ved fremstillingen av «Germ-oljene».
— Disse
forsøk/ er ennvidere bekreftet ved undersøkelser av prø
ver tatt fra alle slags maskiner, som anvender rene
mineraloljer. Disse inneholder stadig spor av kobber,
sink, jern og «pétroleum»-syrer og som hr. Launy sier:
Tidsskriftet «Der Bohrhammer», husorgan for
Flottmann A/G i Westfalen inneholdt i sine april
og mainumre for iår en interessant utredning av
denne anvendelse av pressluftverktøiet, hvorav vi
bringer nedenstående utdrag.
For en økonomisk stenbrytning og stenbearbeidelse
kreves nu stadig større ydelse og lavere omkostninger
som kun kan opnåes ved en hensiktsmessig mekanisering
av driiten. Ved siden av moderne transportinnretninger
spiller trykkluftanlegg en stor rolle. Enhver driftsleder
eller arbeider vet at med en trykkluftborhammer kan
man spare både tid og penger i sammenligning med
håndboring. Men dette er ikke nok; det gjelder også
ved bearbeidelsen å velge den metode somi gir den stør
ste ydelse, . o
: Den omstendighet at ikke’ alt trykkluftverktgi svarte
til de krav som stenindustrien stillet, samt den uvilje
med hvilken stenhuggere mgter de nye metoder, har gjort
at utviklingen på dette område ikke har vert så rask.
Det er ikke det samme om det er sten eller metall som
skal bearbeides. Stenbearbeidelse krever pressluftverktgi
som er enkelt bygget og bekvemt å håndtere; slagstyr-
N
STENBEARBEIDELSE VED MODERNE PRESSLUFTVERKTØI
4
«I tilfelle av katalyse er selve mengden av de, tilstede
værende såper av underordnet betydning; hovedspørs
målet er alltid hvorvidt de er tilstede eller ikke.»
Det rene, skjære faktum er at alle smøreoljer tilsist
ødelegges ved katalytisk oksydation og polymerisasjon,
hvis omfang er avhengig av beskaffenheten av kullvann
stoffene og de metaller de kommer i bergring med. De
rene fettsyrer i «Germ-oljene> har ingen praktisk virk
ning på denne reaksjon, og dette er en slutning, som
ikke alene kan trekkes av laboratorieforsgk men også
fra erfaringer under maskindrift. «Germ-oljene> har
vært anvendt hele verden over i flere år uten at der er
fremkommet nogen klage over mangel på stabilitet eller
over korrosjon. På den annen side er der mineraloljer
i markedet som hurtig danner de mest skadelige stoffer
i maskin-cirkulasjons-systemer. |
Hvad angår «Germ-oljenes» levetid og varighet kan
der gies tallrike eksempler på helt tilfredsstillende an
vendelse i cirkulasjons-systemer i lange perioder, men
det kan muligens være nok å nevne et tilfelle, hvor en
«Gerlmrolje» i en kraftstasjon har vert i uavbrutt cirku
lasjon for smgring av 3 X 600 kW Heavy Oil Engines
(Semi-Diesel) i over 2 år .og hvor der er tatt ngiaktige
’optegnelser. Det oprinnelige innhold av fri fettsyre’var
0,75
% og efter 2 år er innholdet 0,66 %. -Den statiske
friksjonskoefficient. bestemt ved et spesialapparat var
oprinnelig 0,105, mens til sammenligning en første klas
ses mineralolje har 0,185. Efter 2 år viser en nettop
undersøkt prøve at koefficienten fremdeles er 0,108.
Oljeforbruket har vært overordentlig lite og maskinene
har aldri trengt reparasjon. |
ken må kunne reguleres følelsesmessig, d. v. s. verktøiet
må kunne gi både lette og kraftige slag efter behag.
Videre må det være tilpasset denne grove drift og alle
værforhold. Dessuten må man huske på at stenhuggeren
er lite eller slett ikke øvet i maskinteknisk henseende.
Her skal omtales litt nermere endel av det verktøi
som kommer til. anvendelse på dette område.
Meiselhammeren, fig. 1, som brukes til forskjellig
artet stenbearbeidelse, utmerker sig ved fjarende for
bindelse mellem håndtaket og cylinderen, hvilket med
fører en større driftssikkerhet enn om den var stivt
forbundet, da sådanne forbindelser, lett løsner under de
sterke rystelser. Ekshaustkappen er anordnet dreibar og
behøver ikke taes av når meiselhammeren taes fra hin
annen. Hammertypen i fig. 1 utføres i 2 størrelser: én
for lettere arbeide og én for grovere. Begge har som
regel en herdet cylinderboks for koniske innstikkerender
av sekskantstål, boksen kan fremstilles også for runde
innstikkere. Typen i fig. 1 egner sig særlig for frem
stilling av spaltehuller.
De’ fgrste forsgk med å anvende de almindelige
trykklufthammere, som brukes ved maskinverksteder,
falt mindre heldig ut. Man sparte tid men hammeren
blev fort opfliset eller innstikkeren gikk i stykker.’ Den
videre utvikling førte til forsterkning av hammeren og
den blev forsynt med en konisk kilemeisel hvis kileflate
var riflet for å opnå større skjæreevne. Det har dog vist
sig at hammeren blev for tung og vedlikeholdet var kost
bart. Da fremkom den såkalte «spaltemetode» med flat
meiselen som tillater å fremstille koniske spaltehull,
brede. og smale. De punkterte linjer:i fig. 2 viser de
forskjellige retninger for den første påsetning av meise
len for å få et X-formet innsnitt og oprettholde den rik
tige stilling og retning av spaltehullet. Derefter svinger
/
tn Å
3 2i n å
ee vmesapr
eed 2R
eRTR PR ARE
DD Å
ar ea % %g,&’.’ä;.: A å
Gondhonmatgea ppn nsn L LL A £; R 2
EE ; neen el a eE i å bb meheveseib a p
N : KER Tn
RV ed Å vn å E ARE a
: tr | F 7 E !
S od
] : : Kar Å,
V . öda
. V å
ia å , %o
X ; s -X
: . a .’åf-"" f
Fig. 1. Meiselhammer for stenbearbeidning.
508 TEKNISK UKEBLAD Nr. 51 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
