Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 21. desember 1928 - Falltap i råsprengte tunler, av Chr. Ræstad - Om Germ-oljenes stabilitet, av James E. Southcombe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
observasjoner mellem de forskjellige seksjoner ved hjelp
av manometer-avlesninger ved innslagene. .
Ved anlegg som er under bygning vil det være øn
skelig, om der allerede under utførelsen gjøres de nød
vendige forberedelser til observasjoner f. eks: ved inn
støpning av rør med passende ventiler gjennem gjen
støpningsklossene eller ved rør for vannstandsobserva
sjoner bak inntaksluker etc. Disse forhold er jo spesielle
for hvert anlegg så nogen nærmere redegjørelse for
utførelsen ikke her er på sin plass. | É
I tilslutning hertil tillater jeg mig høfligst å henlede
såvel Norges tekniske hgiskoles som Vassdragvesenets
opmerksomhet på disse forhold som skulde trenge mere
inngående undersgkelser enn hvad hittil er offentliggjort.
Betydningen av sådanne undersøkelser er det sikkert
unødvendig her nhærmere å påpeke, men det vil likeså
sikkert interesse «Teknisk ukeblad»s lesere å få høre,
hvad Høiskolens og Vassdragvesenets menn eller andre
muligens allerede har foretatt eller planlagt på dette
område, og hvad de mener ytterligere bør gjøres. Såvidt
jeg har set er saken ikke offentlig behandlet siden 1921.,
Chr. Ræstad.
1
OM GERM-OLJENES STABILITET
Av James E. Southcombe, M. Soc.
å
É
I «Teknisk ukeblad» nr. 39 er innntatt en artikkel
av hr. Sverre Launy, hvori opmerksomheten henledes på
et foredrag holdt i Den polytekniske forening i april d. å.
vedr. «Germ-oljer» og smöring og inntatt i T. U. nr. 36.
Da de av hr. Launy fremsatte spørsmål er av stor be
tydning såvel for oljeforbrukeren som for videnskaps
mannen, kan det ha sin interesse å fremkomme
’ med
nogen bemerkninger og nogen resultater hentet fra er
faringen under maskindrift og fra laboratorieforsgk.
X
Det er av interesse å bemerke at hr. Launy fullt ut
innrømmer at «Germ» gir mineralolje store smøre- og
friksjonsreduserende egenskaper, men han uttaler nogen
tvil om hvorvidt disse gavnlige egenskaper kan oprett
holdes under drift sammenlignet med almindelige mine
raloljer.
For det første er de fete syrer, som anvendes ved
frelmstilling%v «Germ-oljer> omhyggelig rensede stoffer
av stor molekular-vekt og helt fri for de lavere ledd 1
seriene. De er bare ganske svakt dissocierte og har
ytterst liten affinitet til metaller. I Wells-Southcombe
prosessen er dessuten den meirgde av disse fettsyrer som
tilblandes mineraloljen ganske ubetydelig, og det siste
arbeide herom viser endog at det er ungdvendig å ha
mere enn 0,7% for at opnå maksimal smørings-effekt.
Forsgk hvori en olje inneholdende 5 % av ukjent syre’
ophetes i et messingkar, har intetsomhelst å gjøre med
den foreliggende sak; heller ikke vedkommer det oss,
hvorledes rene fettsyrer forholder sig i metallkar under
fremstillings-prosessen.
Den eneste ting av betydning for oljeforbrukeren er
spørsmålet om hvorvidt mineraloljer inneholdende ube
tydelige mengder av rene fettsyrer med stor molekular
vekt kan ha nogen skadelig innflytelse på lagrene og
likeledes om disse oljers levetid er kortere enn vanlig i
cirkulasjonssystemer. Under diskusjonen efter foredra
oet i P
. F. og som .svar til ingeniør Vigeland blev det
uttrykkelig fremhevet at oljens forhold i cirkulasjons
systemer vesentlig var avhengig av kvaliteten av den
anvendte mineralolje, som utgjør over 99% av «Germ
oljen». . |
Muligheten av katalyse må imidlertid taes i betrakt
ning. Det er almindelig antatt blandt kjemikere at
organiske syrer selv ikke bevirker oksydasjon av
kullvannstoffer, men at spor av visse metaller enten i
findeit tilstand eller som metallsåper har en katalytisk
virkning, og det er derfor av interesse å undersgke om
denne innflytelse er mere fremtredende i «Germ-oljer»
enn i mineraloljer. — Den almindelige fremgangsmåte
ved prøvning av «Germ-oljer» er å ophete 200 gr olje
i 36 timer ved 80? C i berøring med stålplater. Ingen
forandring i metallets farve eller vekt finner sted. Når
ophetningen forlenges og temperaturen er hgiere vil en
stålplate i almindelighet få en liten vektforgkelse på
grunn av at der avsettes en tynn hinne oksydert olje,
men dette inntrer i, samme grad med «Germ-oljen» som
med den rene imineralolje hvorav den var fremstillet.
Der er heller ingen synderlig forskjell mellem de meng
der uoplgselig stoff som dannes i de to oljer. — Hvis
oljene ophetes med kobberfolie istedenfor stål viser det
sig at metallet taper litt i vekt, men dette er også tilfelle
med .en ren mineralolje, hvilket vil sees av følgende
tabell.
Virkning ved ophetning av olje med kobberfolie.
4 9Q tfröaarnan sAd OM0 AAM
Olje
36 timer ved 80” C.
29 cM vd
Germ ,Germ ’95 A 309
olij oli sTJ STR 0505
Je Je tER HEn Occo
- vo v IRM _E....mm
A B E>o ERn EE e
—EB tA a -
3
= AR É aG NW EX
OÖrganisk syre som . S -
oljesyre
a) før ophetning ... 0,6 0,7 0,05- - 008 1,2
b) efter ophetning 0,6 O77 - O 0,17 112
Procent tap av kob- |
» berfolie — ......... 019 024 — 012 0,16 0,29
Uoplgselig i Ligroin
procent
a) för ophetning ... 0 Ö 0 0 0
b) efter ophetning Spor " ikke veiet
Det vil bemerkes at vektforandringen av kobberfoliet
er ubetydelig større med «Germ-oljene» enn med selve
mineraloljene mens kompound marineoljen er den verste
i dette forsøk, og dog har disse oljer vært anvendt dag
lig ombord i dampskib over hele verden i over 25 år.
Et lignende forsøk med ren 900/905 mineralolje ophetet
til 170% C i 36 timer forminsket vekten av kobberet med
0,66 %; oljen var sort ved slutten av forsøket, gav
et voluminøst bunnfall og inneholdt 0,2 % syre (<petro
leum>syrer). å |
Hvad der er av’ den største betydning å bemerke er
at der i den rene mineralolje er dannet en betydelig
mengde syre og at kobberet er ganske sterkt angrepet.
Dette er nøiaktig hvad der skjer i et stort antall forsøk
som er blift foretatt med rene mineraloljer. Oksydasjon
og katalytisk spaltning finner under drift tilsist sted i
mereeller. mindre grad med alle Imineraloljer, og hastig
heten av denne reaksjon er i nogen mineraloljer ofte
større enn i «Germ-oljer» fremstillet av mere egnede
kullvannstofter. Forklaringenhertil er selvfølgelig den
21. desember 1928 TEKNISK UKEBLA D 507
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
