Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 28. desember 1928 - Rasjonalisering, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F. 28. DESEMBER 1928
INNHOLD
Rasjonalisering. De nye bygningsforskrifter. ~ Bra Kar". Litteratur. Personalia. Notiser.
HÄnÄ LHÄÄ ÄÄnÄÄ Amunui mmmn AÄuAÄmmuÄÄmuuunAamu ÄÄÄn ÄAuuÄuA AÄÄÄQQ udH S
RASJONALISERING
Norges industriforbund besluttet ihøst å gå til oprettel
sen av et rasjonaliseringskontor, og den 1. november trådte
avdelingen for ,,Forvaltning og regnskapsvesen” i virksom
het. Når Industriforbundet tar fatt på rasjonaliseringsarbei
det — en i og for sig rent industriell opgave — fra en over
veiende merkantil side, ér dette ingen tilfeldighet, men resul
tatet av visse forhold som det kan være av betydning for
ingeniørstanden å reflektere litt over. |
Skal man rasjonalisere en bedrift, synes det å være å
begynne i den gale ende først å ta fatt på regnskapsvesenet.
Dettes opgave er jo utelukkende’å vise hvad der er skjedd,
ikke hvad der burde være skjedd. Såvidt vites vår det også
Industriforbundets mening å begynne med et kontor for
rasjonalisering av selve fabrikken og det rent produktive
arbeide, for så senere å utvide kontorets virksomhet til også
å omfatte andre, mere passive sider av bedriftslivet. Som
man kanske husker blev der avertert efter en leder for et
slikt teknisk kontor. Nu skjedde imidlertid det merkelige
at der ikke meldte sig nogen ansøker som blev funnet å
vere kvalifisert for stillingen. Man besluttet derfor å vente
med oprettelsen av fabrikkavdelingen og å begynne med
kontor- og regnskapsavdelingen, hvor man hadde en spe
sialutdannet mann disponibel.
Man, har lov til å tro at der blandt ansøkerne til stillin
gen som leder av det tekniske kontor var mange i og for
sig dyktige ingeniører. Kontoret vilde jo utelukkende komme
til å beskjeftige sig med industrielle bedrifter, og rasjonali
seringsarbeidet ligger utmerket an for ingeniørutdannede
folk. De problemer man møter under omlegningen av en
fabrikk til videnskapelig driftsledelse er typiske ingeniør
problemer, og i de fleste tilfelle krever deres løsning grun
dige tekniske kunnskaper. Når man allikevel ikke fant
nogen habil leder blandt ansøkerne, må årsaken ha vært
at ingen av disse hadde studert -og virkelig satt sig inn i
rasjonaliseringsvidenskapen — ja, ikke engang kjente så
meget til den at det kunde danne grunnlaget for videre
spesialisering. |
. Tar man forholdene i batraktning er dette temmelig for
bausende. For det første er rasjonaliseringsproblemet ikke
noget nytt av året. Allerede i 1882 begynte Fred. W. Taylor
sine første forsøk med videnskapelig driftsledelse, og det
er snart tyve år siden. hans revolusjonerende prinsipper
hadde vunnet så stor tilslutning i U. S. A. at den amerikan
ske regjering lot foreta en offisiell undersøkelse av ,,beve
gelsens” mål og midler. Siden den tid har de videnskapelige
metoder inden driftsledelsen fått stadig større utbredelse,
og bedriftenes rasjonalisering er forlengst blitt den viktig
ste opgave innen utlandets industri. Det burde derfor ikke
komme som nogen overraskelse at saken nu er tatt op her
hjemme, og det er betegnende for hvor nærsagt overmoden
den ’er, at det er bedriftene selv som tar initiativet, mens det
2
naturlige jo vilde vært at private fagmenn hadde forsøkt å
,,selge” idéen og sine tjenester til bedriftene.
For det annet er det merkelig at ingen av de mange inge
niører som går ledige, har opdaget dette nye arbeidsfelt.
Hvert år strømmer arbeidsvillige kull ut fra Høiskolen,
hvert år må størsteparten utvandre fordi industrien tilsyne’—
latende ikke har opgaver nok å la dem løse — og så ligger
den vel interessanteste av alle industrielle opgaver like for
nesen på dem og formelig roper på å bli tatt op! Er der vir
kelig ikke en av dem som har så megen kontakt med hvad
der foregår inden industrien utenlands, at det har slått ham
hvilke muligheter denne nye videnskap byr de energiske og
initiativrike? Der finnes i utlandet hundrevis
av ingeniør
firmaer hvis eneste spesialitet er organisasjons-spørsmål og
rasjonalisering, og de store firmaer har egne rasjonalise
ringskontorer. Ikke alene tjener disse ingeniører gode pen
ger, men de utfører også et arbeide som er av den største
betydning for deres lands industri og dermed for landet selv.
Mulighetene burde være /særlig store i Norge, hvor dette
arbeidsfelt så langt fra er overbefolket, at man endog ikke
har kunnet finne en habil leder for Industriforbundets rasjo
naliseringskontor. Nærmest et Eldorado for en konsulent
— kuridene fyller jo allerede venteværelset. Det vilde være
trist om alle unge ingeniører hadde sin opmerksomhet så
ensidig rettet mot den gamle opgave å frembringe produk
sjonskrefter at ingen av dem så den nye, langt viktigere
opgave, å utnytte de krefter vi allerede har på en mere øko
nomisk måte. Rasjonaliseringen er nemlig noget som vil
tvinge sig inn på vår industri, vi blir nedt til å ta fatt og
løse dens problemer og-der vil bli bruk for ikke alene Indu
striforbundets rasjonaliseringskontor, som bare vil rekke å
behandle en brøkdel av dem, men også for de menn som
konkurransen før eller senere vil tvinge de enkelte bedrifter
til å gi nettop dette spesielle arbeide. Da vil vi stå overfor
det viktige spørsmål: Skal denne typiske ingeniøropgave
løses av oss ingeniører eller skal den, som så mange andre
ikke rent tegnebrettskonstruktive opgaver, drive over i
hendene på ,,fremmede”? Svaret beror på om de unge inge
niører kjenner sin besøkelsestid og forbereder sig på å løse
de opgaver som naturlig er deres.
Imidlertid angår rasjonaliseringspørsmålet ikke alene de
unge som skal ta det op som spesialfag, men også alle andre
industrifolk. Er man først klar over at de nye prinsipper for
driftsledelse er noget vi før eller senere må tillempe for våre
norske forhold, så må man også erkjenne nødvendigheten
av til en viss grad å sette sig inn i spørsmålene og få klart
for sig hvori problemene består. Manglende kunnskaper
her, eller ennu verre, forutfattede meninger, dette ,,passer
ikke for oss”-standpunkt, vil bare forsinke en utvikling
som efter erfaringer fra andre land å dømme, henger nøie
sammen med industriens være eller ikke være i den uten
landske konkurranse. H
Man kan ikke vente at ingeniørene i tillegg til sitt dag-
X
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
