Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 52. 28. desember 1928 - Rasjonalisering, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lige arbeide skal utdanne sig til spesialister i rasjonalise
ringsvidenskapen og når tiden kommer selv lede omlegnin
gen. Men man både kan og bør vente at de itide gjør sig
bekjent med dens grunnleggende prinsipper, dens mål og
midler, så de hver på sin plass kan bidra til å lede den inn
iet efter våre hjemlige forhold sundt spor. —
Dessverte synes ingeniørstanden ennu temmelig uinter
essert, og av de-få og spredte artikler i aviser og tidsskrifter
får man det ihntrykk at rasjonalisering og videnskapelig
driftsledelse er temmelig tåkete begreper for de fleste. Det
skal ikke forenkle saken at den regnskapsmessige side i den
senere tid har fått en uforholdsmessig fremtredende plass i
behandlingen av rasjonaliseringspørsmålet. For den aller
vesentligste del skyldes dette de mange og dyktige selgere
av kontor- og bokholderimaskiner. I lett forståelig begeist
ring for de ofte meget store besparelser man ved hjelp av
disse kan gjennemføre innen den regnskapsmessige del av
bedriftens virksomhet, fremstiiles det ofte som om en omleg
ning av bokholderiet og kalkulasjonene er -benveien til rasjo
naliseringsparadiset — ja at videnskapelig driftsledelse ikke
alene ikke lar sig gjennemføre uten en slik omlegning, men
at denne igrunnen er kjernen i det hele. Fbr dem som ikke
kjenner forhistorien, synes Industriforbundets oprettelse av
Rasjonaliseringskontorets fonds- og regnskapsavdeling å
bekrefte disse påstander. Dette er egnet til å gi en helt feil
aktig opfatning av hvad videnskapelig driftsledelse i virke
ligheten er og hvorledes den gjennemføres, og jo før man får
avlivet denne opfatning og plasert regnskapsvesenet der det
hører hjemme, desto bedre. Begynner rasjonaliseringsarbei
det i vårt land i ly av ensidig forherligelse av et enkelt ledd
og med «stilltiende løfter som aldri vil kunne innfries, så vil
det bli meget vanskelig senere å overvinne den skuffelse
som da uvegerlig må komme. :
Regnskapets opgave er å gi et korrekt billede av hvad
der er skjedd, og gi det så hurtig som mulig og i en så over
siktlig form som mulig. Selv det mest rasjonelt anlagte
driftsregnskap kan ifølge sin natur ikke gjøre mere enn dette.
Foreligger dér ingen videnskapelig norm for hvad man burde
ha opnådd, vet man heller ikke hvor langt man har igjen til
målet. At konkurrentene produserer billigere eller at den
samme vare hadde 10 % lavere selvkostende for tre maneder
siden, sier i denne forbindelse intet. |
Der kan uten tvil spares mange penger også ved en iso
lert, fornuftig omlegning av bedriftens regnskap, og der er
her et rikt arbeidsfelt. Men det er å undervurdere vanske
lighetene og omfanget ved rasjonaliseringsarbeidet å tro at
såsnart regnskapet gir et korrekt billede av virksomheten;
ligger veien til videnskapelig driftsledelse med alle dens
besparelser og fordeler klar og tydelig foran en.
Det er jo nemlig nettop den videnskapelige driftsledelses
grunnidé og det epokegjørende ved hele bevegelsen at den
ikke nøier sig med å sammenligne arbeidsydelser og resulta
tér ut fra et mere eller mindre løst skjønn over hvad som er
,normalt” og ,,unormalt”, men søker å fastslåhelt. viden
skapelige grunnenheter for målingen av en maskins, en arbei
ders eller en bedrifts effektivitet. Først når disse er bestemt
og maskinens, arbeiderens og bedriftens teoretiske ,,100 %-
effektivitet” er beregnet, har man en basis for avgjerelsen
av hvorvidt de resultater regnskapsvesenet viser man vir
kelig har opnådd, er tilfredsstillende eller ikke. Regnskaps
vesenet selv har intet med disse undersekelser å gjore; de
må foregå i fabrikken uavhengig av driftsregnskapet. Hvor
meget man enn studerer sine bøker og kalkyler, kan man
aldri ad den vei komme til et resultat som den, videnskape
lige driftsledelse vil anerkjenne som endelig.
Det kan kanskje i denne forbindelse være av interesse
å få en kort oversikt over rekkefølgen av deviktigste skritt
i rasjonaliseringsarbeidet. Uten på nogen måte å være ut
tømmenide, kan en slik oversikt gi en viss idé om opgavens
omfang. I årenes løp.har erfaringen lært en at arbeidet må
legges an efter et bestemt program, som i sine hovedtrekk
gjelder enten man skal omorganisere ett bestemt arbeide,
en avdeling eller en hel bedrift: j |
1. Analyse av arbeidsprosessene. Det første som må gjø
res ér å underkaste alle prosesser og alt arbeide som utføres
en grundig anålyse. Produktet må følges fra det som råvarer
og materialer kommer til fabrikken, til det som solgt vare
forlater lagerhuset — og hvis man ønsker å ta bokholderiet
med — inntil fakturaen over: den solgte vare er betalt.
Analysen må dele hver arbeidsprosess op i dens enkelte
elementære bevegelser, og hver bevegelse må noteres og
omhyggelig studeres. Bevegelse betyr her ikke bare arbei
derens håndgrep, men også de løpende maskindelers beve
gelse og arbeidsstykkets forflytning såvel innen den enkelte
avdeling som fra den ene avdeling til den annen. Der må
fastsettes nøiaktige, definerbare grenser for hver elementær
bevegelse, så man alltid kan identifisere dens- begynnelse
og slutt, og de enkelte bevegelser må samles i karakteristi
ske grupper.
. 2. Standardiseringen. Efter at alle de elementære beve
gelser er bestemt og nøiaktig beskrevet, kommer man til
den kanskje vanskeligste del av rasjonaliseringsarbeidet
standardiseringen. Denne må omfatte ikke alene bevegel
sene, men også arbeidsstykket, maskinene, verktøiet, arbeids
forholdene, kort sagt alle de faktorer som har innflytelse på
’og medvirker til å frembringe det endelige resultat den
ferdige vare. Alle unødvendige bevegelser elimineres, og
ved forsøk og beregninger finner man de gunstigste hastig
heter for maskinene, verktøiets slipning, arbeidsstykkets
form og plasering etc., etc. I. virkeligheten kommer stan
dardiseringen av bevegelsene sist; det nytter jo lite å redu
sere bevegelsene til et minimum hvis de andre faktorer
varierer fra dag til dag. ! !
Det er under dette standardiseringsarbeide man opdager
hvor omkostningene er uforholdsmessig høie og hvor de ofte
eventyrlige besparelser kan gjennemføres. Standardiserings
arbeidet er i virkeligheten kjernen i hele rasjonaliseringen.
Uten standardisering lar videnskapelig driftsledelse sig i det
hele tatt ikke gjennemføre. — !
3. Tidstudiene. Først når standardiseringen er gjennem
ført, kan man ta fatt på tidstudiene. Dette er en del av
rasjonaliseringsarbeidet som ofte misforståes. Folk flest har
det inntrykk at rasjonalisering består vesentlig av tidstudier,
og at det forste man gjor er å sende en mann med stoppe
klokke i fabrikken. Intet kan vere feilaktigere, og den
fremtredende rolle tidstudiene dessverre spiller i den popu
lere opfatning av videnskapelig driftsledelse har gjort sor
gelig meget skade. I virkeligheten er tidstudiene bare en
del av rasjonaliseringsarbeidet, og uten forutgående bevegel
sesstudier og standardisering vil de i heldigste tilfelle ikke
føre til nogetsomhelst. De har sin verdi utelukkende som
avslutning på det øvrige arbeide ved å fastsette den teore
tiske 100 94,-effektivitet og ved å danne grunnlaget for løn
ningsystemet. De viser efter en lang rekke observasjoner
den absolutte minstetid for hver elementær bevegelse, og
på basis herav regner man ut tiden for hver bevegelsesgruppe.
Under dette arbeide vil også den siste finpussing av standar-
514 TEKNISK UKEBLAD Nr. 52 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
