Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 4. januar 1929 - Direktør Thorvald Strøm - Undervisningen i støperiteknikk ved Kgl. tekniska högskolan i Stockholm, av Sixten Nilsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
store dimensjoner som enkelte av de alpine tunnelanlegg
i Mellemeuropa blev det dog i samtiden henregnet til de
betydeligste og vanskeligste ingeniørarbeider av denne
art som var utført, dels på grunn av dets utilgjengelige
beliggenhet, de barske naturforhold hvorunder arbeidet
måtte drives og bergartens usedvanlige hårdhet. — Ar
beidet som blev drevet med en gjennemsnittlig arbeids
styrke på 140 mann, blev fullført på ca. 10 år, og det
blev levert for ca. 3 millioner kr. Heri var også inn
befattet 150 000 kr. som Stortinget bevilget i tillegg til
kontraktsummen for å få en minnelig ordning med
kontraktørfirmaet, der hadde stillet et større erstatnings
krav på grunn av de ekscepsjonelle og tildels uforutsete
vanskeligheter som arbeidet med Gravehalstunnelen med
førte.
Foruten at Staten fikk utført dette arbeide for en
seiv efter dåtidens beregning overordentlig billig pris,
blev der av kontraktørfirmaet innhøstet en rekke erfa
ringer, ikke minst på fjellboringsteknikkens område, som
Angående nyordningen av undervisningen i
støperiteknikk ved høiskolen i Stockholm har
spesiallæreren i dette fag, ingeniør Sixten Nilsson,
elskverdigst meddelt oss nedenstående.
Like til for få år siden tilhørte undervisningen i
støperiteknikk ved Kgl. tekniska högskolan i Stockholm
professoratet i mekanisk teknologi, som foruten dette
emne også omfattet verktøimaskiner, jernets og treets
bearbeidning, papirteknikk, tekstilteknikk m. m. De senere
årtiers kraftige utvikling brägte imidlertid med sig at
professoratets område blev altfor vidløftig, det var ikke
mulig for én mann å beherske dette veldige studie
område.’ Ja utviklingen har i våre dager gått så sterkt
fremad, at hvert enkelt av de ovennevnte fag er blitt så
omfattende at det ikke kan beherskes av en enkelt mann.
Opdelingen av professoratet i (mekanisk teknologi er
foretatt på den måte at man sukcessivt har adskilt de
spesielle fag og derav dannet såkalte «speciallärare
befattningar». Disse foreslåes av Tekniska högskolan
og besluttes av Riksdagen. Dé står helt fritt fra profes
soratet, men sorterer under den mekaniske fagavdelings
kollegium. På sådan måte er der oprettet spesiallærer
stillinger i verktøimaskiner, papirteknikk og støperi
teknikk, mens den tilbakeværende del av det oprinnelige
professorat tilsikter å danne et nytt professorat. En
spesiallærer har ikke så lang undervisningstid og er
ikke sådan avlønnet at stillingen kan betraktes som
annet enn en bistilling. At det har lykkes å få besatt
disse spesiallærerstillinger er en følge av at man har
kunnet overlate undervisningen til ingeniører, som sam
tidig er ansatt i industrien. Lærernes stilling ’med den
ene fot i praksis og den annen i teorien er forøvrig til
stor fordel for selve undervisningen.
UNDERVISNINGEN I STØPERITEKNIKK VED KGL. TEKNISKA
HÖGSKOLAN I STOCKHOLM
Undervisningen i støperiteknikk er obligatorisk for
bergskolens elever, maskiningeniører og skibsmaskin
byggere, mens den er frivillig for elektroteknikere, det
siste på grunn av denne fagskoles sterkt optatte under
visningsplan. Ikke desto mindre følger mange elever fra
denne linje allikevel undervisningen i støperiteknikk, så
at de studerendes antall hvert år pleier å gå op i 70 å 80.
Undervisningen består’ i forelesninger og praktiske øvel
ser. På grunn av at ytterst få av studentene har til
hensikt å utdanne sig til støperiingeniører, legges ved
undervisningen hovedvekten på å lære de vordende kon
struktører å kjenne de støperitekniske synspunkter, som
må iakttaes ved alle støpegodskonstruksjoner, for å
kunne fremstille disse feilfritt, hurtig og billig. De vik
tigste områder blir derfor de støpbare metallers forhold
ved og efter støpning og stivning, modelltilvirkning og
formningsteknikk. Men der blir også i forelesningene,
om enn ikke så fullstendig, behandlet sådanne områder
som smelteovner, formsand, formemaskiner, pussemaski
ner og støperianlegg.
”Laborasjonene omfatter tilberedning av formsand,
formning av visse prøvestykker, tilsiktende å vise kon
struksjonens innflytelse på formningsteknikken, krymp
ningsfenomenene: spenninger, sprekkdannelser og sug
ninger, samt videre støpning av disse prøvestykker og
studiulm av resultatene.
Man har til disposisjon sandblandingsmaskineri,
formemaskiner, en elektrisk tørkeovn samt et antall
apparater for sandens prøvning. Videre en kupolovn og
et par digelovner.
Disse øvelser blir fulkt av studentene med stor in
teresse, og betydningen av dem er uomtvistelig.
sikkerlig har vært av stor betydning for den senere
anleggsvirksomhet i vårt land.
Da Thorvald Strøm hadde fullført sitt arbeide med
Gravehalstunnelen blev han betrodd en ny stor opgave
— denne gang av en helt annen art. Han blev nemlig
i 1905 utnevnt til direktør for Riksforsikringsanstalten.
Denne anstalt var visstnok oprettet 10 år tidligere, men
i direktør Strøims tid er dens ramme gjentagende blitt
utvidet til å. omspenne nye felter. av arbeidslivet og
under hans våkne initiativ og dyktige ledelse har den
fått en meget vidtrekkende social betydning. — Det vilde
føre for langt her å’ gå nærmere inn på denne virksom
het hvis formål som bekjent er ulykkes- og sykeforsik
ring av arbeidere i industrien, sjøfolk, fiskere m. fl.
Direktør Strøm fant her et stort virkefelt for sine evner
og sin store arbeidskraft.
Når direktør Strøm nu efter 33 års arbeide med
krevende og vidtrekkende samfundsopgaver trekker sig
tilbake, vil vi ønske ham gleden av et velfortjent otium.
I
8
f
TEKNISK UKE BLAD Nr. 1-1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
