Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 4. januar 1929 - Om bygning av lettere sporvogner, av C. Witt - Nordens tekniske tidsskrifter - Germoljenes stabilitet, av Sverre Launy
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
spesiell lett konstruksjon. — Vognens dimensjoner er:
Lengde 10,4 m, bredde: 2,2 m, akselavstand: 3,0 m.
Høide av vogngulv over skinnetopp: 66 cm.
Av hensyn til motorvognenes trekk-kraft og friksjon
må tilhengervognene først bygges lettere før turen kan
komme til motorvognene. Lette motorvogner kan byg
ges i likhet med denne beskrevne tilhengervogn — altså
uten understell med motorene ophengt i vognkassen.
Motorene bør være selvventilerende utstyrt ’med rulle
lagere, ha enkel tannhjulsoversetning men stort omdrei
ningstall ca. 800. På grunn av den lettere vognvekt og
moderne motorkonstruksjoner kan opnåes et betraktelig
lettere motorutstyr enn på våre nuværende vogner. Vi
har regnet ut at våre store motorvogners vekt — 15,7
tonn — ved moderne konstruksjoner kan reduseres med
ca. 5 tonn til 10,7 tonn.
På et vogntog bestående av 1 motorvogn og 2 store
tilhengervogner vil kunne innspares en dødvekt av ca.
12 tonn, og det er jo klart at det vil ha en stor betyd
ning for en hurtigere avvikling av sporveiskjørselen,
likesom der vil spares på utgifter til: 1. elektrisk strøm,
2. vognvedlikehold og 3. skinnegangens vedlikehold.
Våre utgifter til strøm utgjorde i 1927 rundt regnet
1 million kroner, og regner vi at utgifter til strølm er
prop. med antall tonnkm, så vil vi ved en vektbesparelse
på 25 %, hvilket ikke er for høit regnet, kunne innspare
på denne ene konto kr. 250 000.
Tar vi for oss vår største motorvogntype og regner
ut hvad vi kan spare til strøm pr. år når vognens vekt
reduseres med 5 tonn, får vi følgende resultat: Vognen
går ca. 60 000 vognkm pr. år. 60000 vognkm å 5 tonn
utgjør 300 000 tonnkm. Hver tonnkm koster 0,65 øre
til strøm — d. v. s. en besparelse pr. år av næsten
kr. 2000, eller med andre ord besparelse til strømutgifter
alene er nok til å forrente og amortisere en halv ny
moderne motorvogn. Hertil kommer at utgiftene til vogn
vedlikehold og skinnegangens vedlikehold også vil redu
seres.
Ä opgi eksakte tall for hvor meget disse besparelser
utgjør er vanskeligere. Hertil kommer, at vi kan få en
vogn som kjører med større hastighet og er mere be
hagelig og komfortabel innredet og således vil friste
folk til å kjøre. Man bør derfor ikke være så redd for
å utrangere gammelt materiell.
NORDENS TEKNISKE TIDS
SKRIFTER
NEDSATT ABONNEMENTSPRIS FOR MEDLEMMER
AV DE NEDENFOR NEVNTE TEKNISKE FORENIN
GER I DE NORDISKE LAND
Ved møte i Kjøbenhavn 3. desember 1928 mellem
representanter for Nordens ledende ingeniørforeninger
blev der truffet overenskomst om at nedenstående redu
serte abonnementspriser skulde gjelde fra og med
1. januar 1929 for de nedenfor nevnte tidsskrifter. — For
«Teknisk ukeblad»s vedkommende skjer prisreduksjonen
med tilslutning av Den polytekniske förenings direksjon.
Ingeniøren 16 d. kr. (i st.f. 24 d. kr.)
Teknisk tidskrift 20 sv. kr. (i st.f. 30 sv. kr.)
Teknisk ukeblad 20 n. kr. (i st.f. 30 n. kr.)
Tekniska föreningens i Finnland
förhandlingar 60 f. Mark (i st.f. 120 f. Mark)
Teknillinen Aikakauslehti .. 50 f. Mark (i stf. 100 f. Mark)
De reduserte priser er gjeldende for medlemmer av
følgende foreninger:
I Danmark: Dansk Ingeniørforening, Kjøbenhavn.
1 Finnland: Tekniska föreningen i Finnland, Hel
singsfors. Suomalaisten Teknikkejen Seura, Helsingfors.
I Norge: Den norske ingeniørforening, Oslo. Den
polytekniske förening, Oslo.
I Sverige: Svenska teknologföreningen, Stockholm.
Tekniska samfundet, Göteborg. Skånska ingeniörsklub
ben, Malmö.
Abonnenter i det land hvor vedkommende tidsskrift
utgies, kan ikke få dette til nedsatt pris, det gjelder kun
medlemmer av nabolandenes respektive foreninger.
Da postabonnement ikke kan fåes til mer enn en pris
for hvert tidsskrift må rabatten skje i form av refusjon.
De, solm vil benytte sig av denne rabatt må til sin egen
förening innsende postkvittering for abonnement og får
tilsendt rabatten med fradrag for porto. Utligning av
mellemværende skjer så senere foreningene sig imellem.
GERMOLJENES STABILITET
Den av herr J. E. Southcotabe gitte redegjørelse har
dessverre ikke gitt den følelse av trygghet, som var
ønskelig med hensyn til Germoljenes resistens under
anvendelse ute i drift.
Seiv om de lavmolekylære og vannløslige fettsyrer
som hevdet er fjernet i «Germ», er de gjenværende fett
syrers virkning av samme størrelsesorden, og deres
ødeleggende virkninger kan best måles ved sammenlig
nende prøver mellem ren mineralolje og den samme
mineralolje tilsatt «Germ» i den forønskede mengde.
I den av herr Southcombe opsatte tabell fremgår det
med all ønskelig tydelighet at det tilsatte «Germ» har
fiket oljens korroderende egenskaper. De rene mineral
oljer har gitt et kobbertap av henholdsvis 0,12 % og
0,16%, mens der ved tilsetning av «Germ» er funnet et
kobbertap av henholdsvis 0,19% og 0,24%. Det er jo
innlysende at dette økede svinn av kobber ved Germ
oljene, utgjørende henholdsvis 0,07% og 008%, må
förefinnes i oljen i en eller annen form, m. a. o.: Germ
oljene viser en tilsynelatende økning av opløst kobber
på henholdsvis 58 % og 50%. Om syreinnholdet ved de
samme prøver kan der neppe trekkes nogen bestemt slut
ning, førenn det er klarlagt i hvilken grad og på hvilken
måte de dannede syrer er bundet til det opløste kobber.
Det viktigste ved undersøkelsen, nemlig en bestemmelse
av kobber og slam i oljen efter ophetningen er helt ute
latt. M. h. t. den sammenstillede marineoljes slettere
egenskaper skal her kun nevnes at denslags oljer nu for
tiden vesentlig anvendes ved maskiner, hvor ren mineral
olje ikke gir den forønskede emulgerende virkning over
for vann, altså ved smøringsprocesser der ligger utenfor
rammen av de her diskuterte problemer. En slik olje
inneholder jo ennu mere av fri fettsyre enn en Germolje.
Det det gjelder her er ene og alene å skaffe resul
tater av helt parallelle forsøk mellem ren mineralolje og
den samme mineralolje tilsatt «Germ». Man må videre
ved disse prøver ta med flest mulig av de faktorer av
fysisk og kjemisk art der spiller inn under oljenes
anvendelse i praksis, idet en blott og bar ophetning av
oljen en kortere tid i et kar vel kan gi holdepunkter,
men neppe resultater, der kan overføres til direkte å
gjelde oljens stabilitet under drift
Sammenligning av en vilkårlig valgt mineralolje med
en like vilkårlig valgt Germolje er uten nogensomhelst
10 TEKNISK UKEBLAD Nr. 1-1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
