Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 11. januar 1929 - Torvsaken i nytt lys, av J. F. Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TT T Nr-2
Teknisk Ukeblad
DEN POLYTEKNISKE FÖRENING
76. ÅRGANG „„ „ 11. JAN
11 JANUAR 1929
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I F.
INNHOLD:
Torvsaken i nytt lys. — Våre ingeniørers arbeidsvilkår ute og hjemme. — Biler og baner i lokaltrafikken. — Om den industriella utvecklingen i
Sverige. — Norsk teknisk museum. — Dødsfall. — Litteratur. Foreningsefterretninger. — Notiser.
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllinilllllllllllllllll
TORVSAKEN I NYTT LYS
Av kjemiker dr. J. F. Gram
Foredrag i P. F. 20. november 1928
Torvsaken, — det problem uavhengig av vær og års
tid og i industriell målestokk av den rå torv med blott
10—15 % tørrstoff å fremstille et brensel som kalori for
kalori i pris kan konkurrere med kull, er uten tvil en
verdenssak av store dimensjoner. Det er også derfor få
problemer, solm har kostet så meget iherdig forsker
arbeide og slukt så store tapte kapitaler og som har
en så stor kirkegård av skuffede forhåpninger.
deler av tørkegodset og de varme rørflater, skjer den
her ved at en varm stormvind fører pulveret med sig.
På grunn av den meget sterkere tørkevirkning som dette
medfører, kan man gå ut fra meget våtere torv og en
hver mekanisk vannavpressning bortfaller. Nu kan imid
lertid ikke råtorv, som den komimer fra myren, pulveri
seres og som pulver må den innføres i tørkeblesten;
men det har vist sig, at når den rå torv tilsettes med
tprrere inntil blandingen i gjennemsnitt har 55, høist
60 % vann, kan den lett pulveriseres, idet den knaes
sammen og derefter slåes fra hinannen i en desintegra
tor. Den innføres derefter i regulerbar mengde i tørke
rørene og hvirvles op gjennem disse med blesten fra
en kraftig vifte. Da jo som bekjent et strømmende flui
dum i et rør vesentlig går gjennem midten av rørtverr
snittet, laves tørkerørene svakt spiralriflet og dette tvin
ger torvpulveret centrifugalt ut mot de varme rørvegger.
Tørkningen blir da meget intens seiv om temperaturen
utenom rørene er forholdsvis lav.
Vanskelighetene er også særdeles store. Pressning av
rå torv nedsetter blott vanninnholdet med nogen få pro
cent og seiv dette koster lang tid. Økes trykket tyter
den kolloidale slimaktigé torvsubstans ut av pressen
sammen med vannet. Fordampning av råtorvens vann
innhold på vanlig måte ved ophetning krever minst like
så meget brensel, som råtorven seiv inneholder.
Der er dog i den senere tid, i de siste 10—15 år
kolmmet frem metoder, som synes å komme løsningen
nokså nær, jeg vil nevne Steinerts tørkning av halvveis
lufttørket torv i en roterende cellekanalcylinder med sur
stoff-frie forbrenningsgasser som vatmeoverførende me
dium og brikettering av det tørre stoff, likeså den vel
kjente Mfldruc/r-metode (Ges. f. maschinelle Druckent
wåsserung), hvis ledende prinsipp er, at råtorv i simå
klumper efter å være blandet med tørt torvpulver kan
avpresses ned til et vanninnhold av 55 %. Omtrent
samme vanninnhold har rå brunkull og tørkning av
disse har jo lenge foregått i industriell målestokk.
Tørkningen skjer trinnvis ved stigende temperatur.
For torv med 80 % vanninnhold velges helst 4 ophet
ningstrinn, mens torv med på forhånd blott 60 % vann
kan tørkes i 2 trinn. Det enkleste, to trinns tørkeaggre
gater, er skjematisk fremstillet i hosstående figur. Tor
ven kommer inn i en desintegrator, hvor den opsmuldres,
går gjennem et innmatningsapparat ned i et rør med
innmatningskran og faller så ned i en kraftig luftstrøm
fra en vifte, føres op gjennem rørene i den første tørke
cylinder og ut i en cyklonseparator, hvor pulveret samler
sig på bunnen, mens luft og vanndåmp fra torven slippes
ut i det fri. Fra første cyklons bunn går torven til annet
tørkeapparat, idet en ny vifte fører den gjennem tørke
rørene og op i annen cyklon, hvorfra det kommer ut
tørket til 10% vanninnhold og ca. 90% varmt, altså
ideelt for brikettering, da torvvokset, som Linder briket
tene, ved den temperatur er bløtt. Rørene i første tørker,
opvarmes av den dampblandede varme luft, der utskilles
fra torven i annen cyklon, idet dog luften først passerer
en støvsamler for å ta ut det mikroskopisk fine torvstrø,
som ikke cyklonen har fått tid til å slå ned. Fra første
tørkecylinders nedre del føres opvarmningsdampen av
annen blesevifte til annen tørker, men nu som bærer for
torven, altså inne i rørene. Det vann, der kondenseres
i cylinderrummet ledes ut fra dets bunn. Annen tørker
opvarmes med lavtrykksdaimp av ca. 140° fra den damp
turbin, som driver maskineriet, nemlig desintegrator,
Når jeg har vært så dristig å titulere mitt foredrag
«Torvsaken; i nytt lys», er det fordi der på verdenskraft
konferansen i London i høst blev fremlagt en ny tørke
metode, der beregnet pr. m2 tørkeflate har den tredob
belte virkning og koster halvparten av de hittil beste
tørkeapparater. Metoden er utarbeidet ved Techno
chemical Laboratories i London, hvis direktør er Mr.
Nils Testrup og for en vesentlig del av dipl.ing. Thomas
Gram.
De tidligere beste tørkeapparater består av svakt
hellende roterende cylindre, hvor tørkegodset går lang
somt gjennem rør eller kanaler under stadig omrulling
og opvarmes enten av damp utenom rørene eller en
langsom luft- eller røkgass-strøm gjénném rørene eller
begge deler. — Prinsippet for det nye tytrkesystem er
blesning av pulverisert torv gjennem oprettstående varme
rør. Rørene er innbygget i en cylindermantel, hvor varmt
vann eller damp opvarmer dem utenfra. Mens således
tørkningen hittil skjer ved berøring mellem stadig nye
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
