Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 11. januar 1929 - Torvsaken i nytt lys, av J. F. Gram
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vifter og brikettmaskineri og transportører. Hvor der
ikke er elektrisk kraft for hånden, kan den også skaffe
kraft til torvoptagningen. Torvpulveret er som det lett
sees hele tiden mens det hvirvles frem gjennem rørene
omgitt av sterkt vanndampfylt luft og derved undgåes
faren for støveksplosjoner.
Firetrinns-tørkningen anvendes, når torven kömimer
til maskineriet med mere enn 55 % vann. Den består
av vesentlig de samme elementer som totrinns-tørkeren,
tørkerør inne i cylindre, vifter og cyklonseparatorer.
Forskjellen er for det første, at den første cylinder op
varmes med varmt vann istedenfor med dampholdig luft.
Dette vann blir opvarmet i en varmeutveksler, som er
et høit tretårn opfylt av rammer av kantstillede trestaver
som vannet risler ned ad, mens dampen fra annet tørke
trinn gjennem en støvutskiller kommer inn nedenfra og
opvarmer vannet i motstrøm. Fra første cylinders bunn
vender vannet tilbake til varmeutveksleren som rislevann.
Dernæst må jo torven for å bli pulveriserbar blandes
med tørrere torv og derfor blir litt ferdigtørret torv fra
det siste tørketrinn og mer fra det næstsiste med trans
portsnekker ført inn i et blanderum, hvor den knaes
sammen med råtorven. Det er bare 20° temperaturstig
ning mellem hvert trinn og luften fra laveste trinn går
ut med blott 40°. Ä gå lengere i varmeutnyttelse vilde
medføre for stor økning av maskineriets omfang. Også
her kommer torven ut fra siste cyklon med 10—12 %
vanninnhold og over 90° varmt. Å gå ennu lenger i
tørkning er ikke fordelaktig, da torven er noget hygro
skopisk og trekker til sig 10—12 % fuktighet fra luften,
hvis den er tørket ennu sterkere og absolutt tørr torv
kan kun vanskelig briketteres. — Ved tørkning av torv
fra 80% fuktighet ned til 10% i 4 trinn, brikettering
av den tørkede torv og fyring av dampkjel med tørt
pulver kan det regnes med en effekt av 77 %, d. v. s.
23% av torven går med for å tørke og brikettere de 77.
Den til tørkningen nødvendige varme kommer som
nevnt inn med avdamp fra en dampkraftmaskin og det
avhenger da av denne maskins størrelse og dampforbruk
hvor mange ophetningstrinn det blir nødvendig å an
vende og hvilken laveste begynnelsestemperatur dampen
må ha for å tørke all torven. Gunstigst stiller forholdet
sig ved torvpulverfyring av store kraftanlegg. Det kan
der opnåes å tørke all fornøden torv til kjelefyringen i
to trinn med en avdamp av 65°. Torvtørkeanlegget trer
da istedenfor det kjøletårn, som regulært tar de siste
kalorier ut av dampen. Denne har jo ved 65° ennu 60 %
av spenndampens varmeinnhold, mens bare 20—25 % av
dette nyttiggjøres som kraftydelse. Man kan her si, at
torven tørkes gratis fra 80 til 10 % fuktighet og at
brenslet koster kraft- og arbeidsydelsen til dets opgrav
ning og innhøstning og til maskineriets bevegelige deler
+ renter og amortisasjon av anlegget og myrens grunn
verdi + licensavgift for systemet.
Arbeider anlegget derimot for torvbrikettering, blir
den disponible daimpmengde mindre og da gjelder for
holdet 77 og 23 % produkt og eget forbruk, men dette
forhold blir selvsagt gunstigere, hvis man istedenfor torv
av 80 % vanninnhold kan regne med 55—60 %. Dette
må man vel i mange tilfelle kunne regne med her, det
er jo en kjent sak, at den største vannmengde forlater
torven bare efter nogen dagers lagring utbredt på mar
ken og at først vanskelighetene viser sig ved lufttørkning
fra 60% ned til 25—30%, som er det vanlige vann
innhold i lufttørr maskintorv. Det er denne del av tørk
ningen, som mislykkes i våte somre. Det er visstnok
med den nye intense tørkning ikke utelukket å tørke
våtere torv enn med 80 % vann, men av praktiske grun
ner regner man med nogen dagers tørkning på marken
og må da for å være sikker, på den skotske vestkyst,
hvor metoden er utprøvet, regne med 80 % vann. En
sådan kortvarig tørkning av torv, som spres ut på mar
ken, er jo kjent fra Steinerts før nevnte briketterings
systeim og beskrives inngående i ingeniør Thaulows
reiseberetning av 1901 som den praktiseres i Canada.
I nærheten av Dumfries på den skotske vestkyst har
nu et demonstrasjonsanlegg for tørkning av 80 % torv
vært i gang ca. 7 måneder med en tørkning av 5 tonn
råtorv pr. time. Det skal nu avløses av et torvpulver
drevet elektrisitetsverk. Antagelig kommer det næste
anlegg i gang i Danmark, hvor en eldre torvbrikett
fabrikk med lufttørkning innfører den nye tørkemetode
Hvilken betydning systemet vil få her hos oss, kan
man vel ennu ikke si. Våre fleste ’myrer er jo så små,
at de snart vil være utbrukt av et storanlegg, men der
fins sikkerlig også steder, hvor der er betingelser for
fremstilling av briketter, der kalori for kalori vil falle
billigere enn stenkull. Nogen anvendelse til elektrisitets
centraler er vel nu ikke å tenke på så lenge ennu vann
kraftelektrisitet går omkring og ber om anvendelse. Det
er vel på den annen side ikke utenkelig, at der kan
konstrueres tørkeanlegg, der lot sig flytte når en mindre
myr efter nogen år var avvirket ned til et sådant pas
sende dyp,. at den får mere verdi som dyrkningsjord med
den større koncentrasjon av næringssalter, som fins i de
dypere lag. Man får derfor ta sig den nødvendige tid
til adoptering av systemet for våre forhold.
’ / \ { ’ ’ i3o“
A 1
wl ®1_J=»
fo), _10’ (MLj.
14 TEKNISK UKEBLAD Nr. 2-1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
