Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 1. februar 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Heggelund, T.: Den almindelige bygningslovgivning, av K. J. Bøckman - Anmeldelse: Weichert, Friedrich: Hochspannungsanlagen, av C. B. B. - Anmeldelse: Esper, Georg: Elemente des Elektromaschinenbaues, av C. B. B. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Bergingeniørenes avdeling, av Chr. B.-H. - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lov, både fra sitt mangeårige virke i en større bykommune
som sekretær og senere som formann i reguleringskommi
sjonen og som borgermester, og fordi han som tingmann
tok del i lovens behandling i stortinget.
Videre inneholder boken den nye lov om bygnings
kommuner, som også trådte i kraft ved nyttår, samt de
eldre lover om foranstaltninger til betryggelse mot ildsfare
i hoteller, den såkalte „hotellov”, og angående foranstalt
ninger til betryggelse mot ildsfare i større våningsbygninger,
den såkalte ,,trappelov”. Alle disse lover er også ledsaget
av kommentarer.
Og til slutt er der tatt med de vedtekter som i tilslut
ning til bygningsloven er vedtatt og approbert av departe
mentet for Oslo, Bergen, Trondhjem og Stavanger, samt
for landkommunene Aker og Strinda. De vil være en god
veiledning for de mindre byer og landkommuner som nu
skal gaa i gang med å utarbeide sine egne lokale vedtekter.
K. J. Bøckman.
Weichert, Friedrich: Hpchspannungsanlageri.
.2. utgave 1928. Dr. Max Jäneckes forlag, Leipzig.
320 sider, 266 illustrasjoner. Pris Rm. 12,—. Heftet.
Forfatteren søker å gi i en knapp og lettforståelig form
en fremst.illing av de viktigste forhold ved projektering,
bygning og drift av høispenningsanlegg. Stoffets store
omfang har medført at behandlingen ikke har kunnet bli
uttømmende, men det viktigste er medtatt, og der er lagt
særlig vekt på enkeltheter, som i praksis har vist sig å ha
stor betydning. Først omhandles et høispenningsanleggs
påkjenning ved strøm og spenning under normale og eks
traordinære forhold. Dernæst følger en utredning av de
almindelige synspunkter som må legges til grunn ved pro
jektering av et anlegg sammen med en utførlig omtale av
de konstruktive enkeltheter, såsom brytere, isolatorer,
ledninger m. v. samt måle- og betjeningsanlegg. Til slut
ning kommer endel praktiske vink om utførelse av isola
sjonsprøver og idriftsettelse av anlegg.
Forfatteren har løst sin opgave på en utmerket måte
og boken vil uten tvil være et nyttig hjelpemiddel for enhver
ingeniør som skal bygge eller drive et høispenningsanlegg.
C. B. B.
Esper, Georg: Elemente des Elektromaschinen-
bauses.
223 sider, 269 illustrasjoner. Dr. Max Jäneckes forlag,
Leipzig 1928. Pris 8,70 Rm. heftet.
Boken behandler elementene av dynamobygningen for
såvidt som de avviker fra dem som anvendes i den almin
delige maskinbygning. Efter en innledende omtale av de
forskjellige materialer som kommer til anvendelse, går
forfatteren over til de enkelte konstruktive deler. Frem
stillingen er av beskrivende art og støtter sig til tallrike
skisser. Fasthetsberegninger er ikke medtatt i større
utstrekning. Boken er skrevet for studerende og yngre
konstruktører og vil for disse være et nyttig hjelpemiddel.
C. B. B.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. BERG1NGENIØRENES AVDELING holdt den
11. januar et godt besøkt møte, hvor bl. a. Universitetets
rektor, professor Sceland, var tilstede som gjest. Der
referertes meddelelse fra styret om, at N. I. F. har valgt
følgende av föreningens medlemmer: bergmester C. C.
Riiber, bergverksdirektør V. B. Lange og bergingeniør
H. H. Smith som Den norske ingeniørforenings komité
til revisjon av konsesjonsloven for bergverk. Videre med
deltes, at 2 ledige norske bergingeniører, ]oh. F. Stad
heim og Arthur Paulsen, ved styrets formidling har fått
ansettelse ved en ekspedisjon til Abessinia efter mine
raler og ertser, solmi i disse dager utsendes på foranled
ning av minister Thams (Paris). Der deltar dessuten en
fransk og en tysk bergingeniør i ekspedisjonen. Endelig
referertes endel innmeldelser i föreningen.
Dosent, dr. C. W. Carstens ved Norges tekniske høi
skole holdt et interessant foredrag om «Malmletning før
og nu». Han gav først en oversikt over hvorledes skjenp
ningen efter malm hittil har artet sig i vårt land og
nevnte at de fleste av våre ertsforekomster nærmest er
funnet ad tilfeldighetens vei. Man har bare kunnet finne
de forekomster, som- går ut i dagen, imen ikke den malm
som er overdekket av fjell eller av morenelag. Fore
dragsholderen omtalte så de moderne geofysikalske
malmletningsmetoder, som nu föreligger i fullt utarbeidet
og utprøvet form, sa’mit hvilke resultater disse metoder
har bragt i vårt land og rundt om i verden. En av de
béste eksempler på malmletning ad helt teknisk-viden
skapelig vei har man fra vårt naboland Sverige, hvor
en helt ny grubeby er blomstret op som følge av erts
fund på basis av den elektriske letningsmetode, og hvor
fra nu hele 25 ingeniører holder på med å innarbeide
metoden i utlandet.
I den efterfølgende diskusjon gav bergingeniør H. H.
Smith endel supplerende oplysninger om de moderne
malmletningsmetoders utvikling i andre land. Ingeniør
Smith presiserte, at der forut for de nye metoder må
gå en nøiaktig geologisk undersøkelse i marken, og
hevdet at der nu må igangsettes letning efter malm (og
kull) i Norge og på Svalbard efter de geofysiske meto
der og at dette arbeide bør organiseres av Norges geolo
giske undersøkelse. Alle innvunne resultater >må være
tilgjengelige for offentligheten. Norges geologiske un
dersøkelses direktør, dr. Carl Bugge, gav en utredning
om, hvorlédes malmletningen i andre land er organisert
som avdelinger ved de geologiske landsanstalter. For
mannen, statsgeolog, dr. Arne Bugge, pekte på den be
tydning et organisert malmletningsarbeide efter de nu
fullt brukbare metoder kan få for landets næringsliv,
bl. a. ved å skaffe råstoffer til vår ledige vannkraft.
Bergingeniør Magne Mårtenson fremviste så det av ham
utarbeidede apparat, hvormed han !med hell har utført
malmletning på flere steder i landet.
Efter en belivet aften, hvorunder der blev holdt en
rekke taler, fortsattes diskusjonen. Herunder blev bl. a.
også fremhevet avdøde sølvverksdirektør Chr. A. Miin
’ sters arbeide på dette otnråde og det av ham konstruerte
malmletningsapparat som har ledet til optagelsen av nye
gruber. Der hersket enighet om sakens store betydning
og om at föreningen derfor må opta arbeidet for dens
videre fremme. Chr- B.-H.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt sitt første ordi
nære møte i år den 18. januar under ledelse av for
mannen, ingeniør Hallgrim Thoresen, som meddelte, at
avdelingens styre hadde sendt kronprins Olav sitt. lyk
ønskningstelegram og at takketelegråmi var mottatt.
Direktør i Norges byforbund, Einar Li, holdt foredrag
om kommunaltekniske og kommunaløkonomiske spørs
mål. Han begrenset foredraget til bare å gjelde: de saker
som Byforbundet og de skandinaviske kongresser hadde
tatt op.
Foredragsholderen fremholdt de kommunale inge
niørers vanskelige og ansvarsfulle arbeide og pekte på,
at det ikke bare var de regnskapsførte aktiva og passiva
som; viste en koimmunes finansielle stilling. Et godt ved
likehold av gater og bygninger, et vel utstyrt vann- og
kloakknett var gode aktiver og det motsatte var gjelds
poster som kunde bli katastrofale. Foredragsholderen
omtalte organisasjonen av de inntektsgivende bedrifter
og fremholdt nødvendigheten av forretningsmessig drift.
Særlig omtale viet han forholdet mellem by og land og
påviste en rekke eksempler på hvorledes byene blev for
fordelt sammenlignet med landdistriktene. Alle herhen
hørende spørslmål som føres inn for Stortinget er jo
grunnlovsmessig avgjort med 2 mot 1. Der gjaldt heller
ikke de samme bestemmelser om fastsettelse av grenser
mellem en by og en landkommune som imellem to land
kommuner.
Efter spisepausen innledet ingeniør G. Randers disku
sjonen, og var som bystyrerepresentant enig med direktør
Li. Ingeniør Ernst Bjerknes fremholdt betydningen av
gode og rasjonelle byplaner og var tilfreds med den nye
bygningslovs bestemmelse om byplanenes revisjon.
Rådmann Bassøe ønsket at fagsjefene vilde vise mere
resignasjon ved opsetningen av arbeidsbudgettene. Man
1. februar 1929 TEKNISK UKEBLAD 51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
