Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 15. februar 1929 - Statstjenestemennenes lønnsprosess - Skibsmodelltanken i Norge, referat av foredrag av H. R. Mørch
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
/"TT* TT Nr 7
Teknisk Ukeblad
/
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
INNHOLD:
1 5. FEBRUAR 1929
Statstjenestemennenes lønnsprosess. — Skibsmodelltanken i Norge. — Overingeniør S. Heber. — Billedkringkasting — fjernsy .. — A/S Ingeniørenes
hus. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser.
lllllllllllllllilllllllllllllllllllllllllllllll!llllllllllllllllllllllll!llllllllllllllllllllllllllllll|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||ll|||||||||||||||lllllllllllll|||||llllllllll||||||||||lllll||llllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllimilllllll
STATSTJENESTEMENNENES
LØNNSPROSESS
tjenestemenn forblev ubundet, de kunde nårsomhelst
nekte å arbeide for den stipulerte godtgjørelse.
Efter en rekke utsettelser blev hovedforhandlingene i
statstjenestemennenes lønnsprosess mot Staten påbegynt
den 21. januar i år. Retten lededes av settedommeren,
høiesterettsadvokat Per Rygh. Som domsmenn var ut
trukket forfatteren Kristian Elster og restauratør Hans
Reinhart Larsen. Da Elster hadde to brødre solm er
statstjenestemenn og bad om fritagelse, tok retten dette
tilfølge og første varamann, disponent Solheim, rykket op.
Prosedyren vil være leserne bekjent fra referatene i
dagspressen. Saken blev optatt til doms den 5. februar
med det resultat at statstjenestemennene vant lønns
prosessen. Staten tilpliktedes å efterbetale det for lite
utbetalte beløp med 4 % rente til det tidspunkt da lovlig
regulering finner sted. Men spørsmålet om hvorvidt en
lønnsreduksjon lovlig kan iverksettes på et senere tids
punkt enn 1. januar 1928, står fremdeles åpent.
Statstjenestemennene var representert ved 22 sak
søkere. — for ingeniørene overingeniør ved Statsbanene
Paul Edolf Rennemo. Som iprosessfullmektiger for sak
søkeren møtte advokatene Gustav Heiberg (for inge
niørene med flere), 1. M. Lund og Arne Sunde. Som sak
kyndige var opnevnt professor I. Wedervang og direktør
Gunnar Jahn. Det store statistiske materiale som fra Sta
tens side var innsamlet, var bearbeidet av direktør Jahn.
Sakens forhistorie er i korthet følgende: I det av
Stortinget 1920 vedtatte lønnsregulativ for Statens tje
nestemenn er det bestemt at Stortinget skal ha adgang
til å regulere lønningene nedad, dersom lønnsnivået i
privat virksomhet går ned og at der derved opstår et
absolutt missforhold mellem offentlige og private lønnin
ger. Ved beslutning av 5. juli 1927 bestemte Stortinget
at statstjenestemannslønningene skulde nedsettes med
10 °/o fra 1. januar 1928 inntil videre. Ennvidere besluttet
Socialdepartementet under 22. oktober 1927 at pensjons
innskuddet skulde være det salmme som før til tross for
lønnsnedslaget.
Partene skal hver for sig bære sine saksomkostninger.
Godtgjørelse av de sakkyndige utredes av det offentlige
mot refusjon fra partene efter tvistemålslovens § 169.
Settedommerens godtgjørelse utredes av det offentlige.—
I tillfelle saken av Staten ønskes appellert til høiesterett
er regjeringsadvokatens appellfrist 3 imåneder. Det er
sannsynlig at de ordinære høiesterettsdommere vil erklære
sig inhabile, så det blir nødvendig at regjeringen op
nevner en settehøiesterett En sådan domstols avgjørelse
antaes å kunne påregnes innen et halvt år. Efterbetalin
gen fra 1. januar 1928 til 1. januar 1929 omfatter med
renter ca. 20 millioner kroner, og summen vil øke i samme
forhold fra 1. januar 1929 fremover.
Av hensyn til den mulige appell, skal vi foreløbig ikke
koimme nærmere inn på de forskjellige opfatninger som
er kommet frem efter meddomsrettens dom.
SKIBSMODELLTANKEN I NORGE
Saksøkernes påstand gikk ut på at de uansett stor
tingsbeslutningen hadde krav på full lønn efter lønns
regulativet av 1920, subsidiært at Socialdepartementets
bestemmelse av 22. oktober 1927 ansees uforbindtlig for
saksøkerne, idet pensjonsinnskuddet må stå i forhold til
den reduserte lønn. I alle tilfelle påstås saksomkostnin
ger tilkjennt. — Staten på sin side hevdet at forholdet
mellem Staten og dens tjenestemenn ikke kan opfattes
som en kontrakt. Det inngås mellem samfundet og indi
videt. Saimfundet bør og kan ikke gi slipp på sin rett
til å endre forholdet, når tidene gjør det påkrevet. Be
slutningen av 1920 er ikke et .kontraktmessig tilsagn, det
er kun en erklæring om de hensyn Staten i fremtiden vil
ta. Tolkningen av en sådan erklæring tilligger ikke dom
stolene men vedkommer kun statsmakten seiv. Domsto
lene kan bare uttale sig om hvorvidt lønnsnivået i privat
virksomhet er sunket. At Staten ikke er kontraktmessig
bundet følger forøvrig fornuftigvis også derav at dens
Sammentrengt referat av professor H. R. Mørchs
foredrag i N. I. F. Oslo avdeling 14. desember 1928.
Da opropet til tegning av bidrag for oprettelse av
en skibsmodelltank i- Norge utsendtes høsten 1915, skrev
en av Oslos ledende aviser at dette minner oss om de
dager da vi som gutter vasset på stranden med våre
seilbåter. — Dessverre! — løsningen av spørsmålet om
å skaffe vårt land et effektivt skibslaboratorium synes
ikke å bli så lett som denne avisuttalelse kunde tenkes
å forespeile. En moderne skibsmodelltank må i likhet
med andre moderne forsøksinstitutter f. eks. i fysikk,
kjemi, varmekraft- og vannkraftmaskiner m. v. ha en
efter forholdene avpasset størrelse, være utstyrt med de
nødvendige forsøksinnretninger cxg en stab av dyktige
og erfarne funksjonærer, herunder en leder med den
fornødne faglige innsikt, initiativ og energi. Anleggs
prisen for en sådan anstalt var før krigen x/2 million kr.
og idag ;ca. 1 million kr. De årlige utgifter er i maksimum
anslått til 70000 kr. Herav kan anslagsvis 30 000 kr.
innvinnes ved avgifter for privat utførte forsøk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
