Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 15. februar 1929 - Billedkringkasting — fjernsyn, av Fritz Schrøter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kerr-cellen som omvendt forvandler de ankommende
elektriske spenningsvariasjoner treghetsfritt til lysstyrke
svingninger, beror på den såkalte elektriske dobbeltbryt
ning i et dertil egnet medium f. eks. nitrobensol. Fig. 4
viser den av prof. Karolus utviklede form av Kerr-cellen.
I et metallkar med planparallelle glassvinduer for lysets
gjennemgang finnes to elektroder med en liten, innstill
bar avstand neddykket i omhyggelig renset nitrobensol.
Før gjennemgangen mellem elektrodene blir lyset polari
sert, og de viser da efter passasjen en intensitet som er
avhengig av potensialforskjellen mellem elektrodene.
Spenningsvariasjonene tilføres elektrodene fra radio
mottageren.
Den av Karolus konstruerte Kerr-celles evne til treg
hetsfritt å variere intensiteten av en lysstråle er mindre
anvendelig for billedkringkasting da den for fremstilling
av varige billeder forutsetter kombinasjon med en foto
grafisk prosess som er for komplisert og krever en ap
paratur som vil forhindre systemets utbredelse hos det
store publikum. Jeg kommer som nevnt tilbake til dens
anvendelse i forbindelse med Telefunkens fjernseer.
Den ideale billedmottager for kringkasting vil være
en innretning som på et almindelig tørt papir med ube
grenset hastighet og nøiaktighet kan tegne en kopi av
sendedokumentet med en holdbar trykksverte eller farve.
Dessverre har man ennu ikke funnet en sådan løsning.
Det mest brukbare prinsipp som for nærværende kan
komme i betraktning, er den av Caselli allerede i 1860
opfunne «elektrokjemiske skriver» solm idag i en noget
forandret form oplever sin gjenopstandelse. Og ikke
alene det, i Casellis «pantelegraf» benyttede skrive
prinsipp (mottager) men også hans cvtasfnmgsmetode
på sendesiden har den moderne billedkringkasting tatt i
arv. Efter en med trykketeknikken beslektet metode blir
ved denne metode originalen ad fotografisk vei overført
på en tynn ’metallfolie som en mosaikk av elektrisk iso-
lerende og ledende steder — tilsvarende lyse og mørke
billedpartier. Folien vikles op på øn metalltrommel som
roterer under avsendingen. Over trommelen er anbragt
en kontaktstift som bæres av en aksel med en fin skrue
stigning. Under rotasjonen forskyves kontaktstiften i
aksial retning langs trommelen og den vil således efter
hvert komme i kontakt med ethvert punkt i billedet (se
fig. 5). Herved opstår en rekke strømstøt som efter form
og varighet tilsvarer de avtastede lyse og mørke punkter
i billedet. På mottagerapparatet er der en tilsvarende
trommelanordning og en på lignende måte anordnet
skrivestift. Trommelen er belagt med et med jodkalium
impregnert papir som er fuktet under mottagningen. Når
strøm går over fra skrivestiften til trommelen gjennem
det fuktige papir, vil mørkbrunt jod utskilles i papiret
og danne mørke punkter. Når de to trømler roterer syn
kront og skrivenålen beveger sig med samme hastighet
som avsenderkontakten, så må nøiaktig den samme for
deling av lyst og mørkt som i originalen gjenspeile sig
i kopien. I praksis behøver man kun istedenfor den i
fig. 5 antydede ledningsforbindelse å tenke sig innskutt
de samme sende- henholdsvis mottagerapparater som
ved den almindelige høre-kringkasting.
Hvad jeg her har beskrevet er grunntrekkene i et
system som allerede anvendes i praksis. Efter dette sy
stem kan fremstilles apparater til priser som gjør dem
tilgjengelige for det store publikum. I disse apparater
drives tromlene ved urverk og synkronisering skjer ved
den såkalte «start-stopp»-metode som består deri, at imot
tagertrommelen løper litt hurtigere enn avsendertrom
melen (ca. 1 %) og den blir for hver omdreining stoppet
sålenge av en sperrhake at sendetrommelen ved begyn
nelsen av den næste omdreiningslinje gir en utløsnings
impuls som på Imottagerstasjonen utløser trommelen og
denne er påny i fase.
Det her beskrevne apparat gir imidlertid kun et bil
lede med trommelens overflateareal. Når det er ferdig
tegnet, må nytt papir påsettes trommelen, hvilket gjør
det hele tungvint og ubekvemt. For å tilfredsstille det
praktiske behov må man kunne bruke et endeløst papir
bånd solm automatisk rulles av en valse og på en annen
omtrent som papirstrimmelen i et telegrafapparat. For
faksimiltelegrafen har Alexanderson og andre, for bil
ledkringkastingen overingeniør Petersen vist veien. På
samme vei har også Telefunken — under anvendelse av
nye kombinasjoner av i og for sig kjente mekaniske
/\
—fö °l / \ ///
i —-o 2_ / \///
1/,’MTT
Fig. 6. Funksjonsskjema av billedskriveren.
O
. CBx
Q o~n o i q
I J I ’V>’
Fig, 7. Billedskriverens papirløp.
’ .’•’: ’" ’ .’ :’/
r < ’ f.. - ’ * >< * 1 ’i ’ V A
’*’* «
Fig. 8. Telefunken båndskriver.
68 TEKNISK UKEBLAD Nr. 7 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
