Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 15. februar 1929 - Billedkringkasting — fjernsyn, av Fritz Schrøter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
rekke vil bli stillet i underholdningens tjeneste. Den
levende samvirkning av lyd og billede betyr en veldig
økning av illusjon og effekt. Fjernsynoverføringens
virkemidler av idag er visstnok nokså grove og rett
forbedringstrengende. Vi står ved den førstei begynnelse.
Forkjemperne for denne nye teknikk gjør med en viss
rett en dyd av nødvendigheten: Fantasi og skarpsinn må
psykologisk utfylle det der fysiologisk synes mangelfullt
og fordreiet ved beskuelse i mottagerapparatet. Inmrørn
met at illusjonen blir avgjørende, vil denne optiske under
holdning være like så begrunnet og virkningsfull solm
ekspresjonismen eller karikaturen i maleriet, skyggespill
i teatret eller trickfilmen i kinoen. Uten tvil vil også
fjernsyn og fjernkino i begynnelsen støtte sig til de
nevnte kunstformers uttrykkssmidler, idet disse, seiv med
grov billedmosaikk og sparsom detaljering allikevel kan
gjengi ganske uttrykksfullt det som ikke lar sig si med
ord.
Ved overføring av portretthoder er idag samspill mel
lem to personer mulig. Et /raster på ca. 2500 billed
punkter strekker til for dette formål. Amerikanske aviser
har nylig berettet om sådanne firemvisninger av den be
kjente radioingeniør F. W. Alexanderson. Telefunkens
medarbeider, professor Karolus i Leipzig arbeider nu
med praktiske løsninger for en rastertetthet på 5000—
10 OCX) punkter (fig. 2). Dette vil selvsagt bevirke en
vesentlig forbedring av fremstillingene. Jo mere for
bedret gjengivelsene imidlertid blir i fremtiden, jo mer
vil tyngdepunktet ved saimvirken mellem høre- og se
kringkasting forskyve sig i retning av den sistnevnte.
Den rent optiske kringkasting vil sikkert senerehen spille
en stor rolle!
II. Billedkringkastingens teknikk.
Telefunkens elektrokjemiske båndskriver adskiller sig
sig i vesentlige trekk fra de innretninger som er utviklet
for den kommersielle faksimiltelegrafi og for fotografisk
fjernskrift på film eller lysømfintlig papir, den såkalte
fototelegraf. Det vilde føre for vidt her å gå nærmere
inn på disse høieffektive apparater. Idag arbeider de av
Telefunken sammen med professor Karolus og Siemens
& Halske til stor teknisk fullkommenhet utviklede inn
retninger på trådlinjer mellem Berlin og London, Wien
og Paris såvelsom Paris—London. Tallrike förbindelser
for pressetjeneste er også dels anlagt, dels under utfø
relse i England og Japan. Tysklands første trådløse
«billedlinje» vil antagelig bli forbindelsen Berlin—Buenos
I.
r-
/\
rETT
T
J?l II
/f <„y
zr|>Wl|fc
Fig. 3. Den fotoelektriske sendecelles kobling.
Aires som nu er under förberedelse. Efter at den tids
spillende frelmstilling av det omfangsrike kortbølge
anlegg er ferdig vil linjen Berlin—New York følge.
Vi vil her kun omtale to organer ved disse fototele
grafapparater som er av spesiell teknisk interesse fordi
de også finner anvendelse ved apparatene for fjernsyn,
som vi senere kommer tilbake til. Det ene er en innret
ning som forvandler de forskjellige belysningsgrader i
billedet til tilsvarende elektriske strømmer og dermed
besørger sendingen, den såkalte lyselektriske celle, og
det modsatt virkende organ for mottagningen, den av
professor Karolus i teknisk brukbar form utviklede
Kerr-celle.
Den lyselektriske celle beror på den såkalte lyselek
triske effekt, d; v. s. utstråling av elektroner fra en
metallisk flate når denne treffes av lys. Elster og Geitel
har i 18911 gitt den lyselektriske celle den form som ennu
idag er den sedvanlige (se Ph. Z. i fig. 3). Den består
av en kalium-elektrode i en evakuert glassbeholder eller
en sådan fyllt med en fortynnet edelgass. En likeoverfor
kaliumelektroden anbragt sugeelektrode muliggjør at de
av lyset frigjorte elektroner kan slutte en strøm fra bat
teriet Ba1, så der ved endepunktene av motstanden Rg
dannes spenningsvariasjoner proporsjonale med variasjo
nene i det gjennem linsen B innfallende lys. Disse svake
spenningsvariasjoner kan på vanlig måte forsterkes gjen
nem en rørforsterker og derefter utsendes med passende
sendeinnretninger.
I L" ’* ’ -
W 10 P
O- i
V F
Fig. 4. Karolus’ Kerr-celle.
Sender Mottager
/ <rrZZ2222 / /^Z^5^azsa
////Xa’/?’ n/uY/m
Fig. 5. Trommel-billedskriverens prinsipp
15. februar 1929 TEKNISK UKEBLAD 67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
