Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 22. februar 1929 - Billedkringkasting — fjernsyn, av Fritz Schrøter (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ledets areal mot Nipkow-skivens «hullfelt», bak hvilket
er anbragt det overførendes billede som diapositiv og en
linse for samling av lysstrålene mot fotocellen. Den lys
strøm som faller gjennem det til enhver tid virksomme
hull vil i varierende grad bli opslukt efterhvert som den
passerer de mørkere eller lysere punkter i den linje av
billedet hvorover den løper. Fotocellen gjengir disse
belysningsendringer treghetsfritt solm strømstyrkeendrin
ger, der på kjent-måte overføres i sendebølger. — I mot
tagerapparatet blir de innkommende elektriske impulser
forsterket på vanlig måte og tilføies derefter en neon
lampe hvis katodeblikk har samme størrelse som billed
feltet Umiddelbart foran neonlampen roterer Nipkow
skiven og foran denne igjen er anbragt en Imattglasskive
som betraktes av tilskueren. Neonlampens varierende lys
faller gjennem Nipkow-skivens forbiilende huller på
mattglasset. Da den rødlige «lyshud» som omgir neon
lampens katode, treghetsfritt (inntil nogen tusen ganger
i V15 sekund) følger de gjennem diapositiven i avsender
apparatet styrte strømvåriasjoner, vil hvert billedpunkt
med sin særegne lyshetsgrad komme på det riktige sted
på mattglasset, og den samtidige optreden av alle lys
punkter over hele mattglasset smelter det hele sammen
til et sammenhengende billede.
Grovere apparater av denne type arbeider med 24
huller, finere sådanne med 48 huller i Nipkowskiven.
Herved opnår man de foran nevnte antall rasterpunkter
i hele billedet. — Som det vil fremgå av ovenanførte er
det stillestående diapositiver som på denne måte kring
kastes.
Ved forsøk som Bell-laboratoriet gjorde i 1927 mel
lem New. York og Washington (330 km) med overføring
fra levende objekt, blev benyttet Nipkow-skive, fotocelle
og neonlampe. Den person som tjente som objekt, blev
plasert foran apparatet og belystes med en av en bue
lampe frembragt lysstråle som hurtig beveget sig hen
over ansiktet i linjer, dirigert av hulleng i Nipkow-skiven.
Denne blev drevet av en asynkronmotor. Det fra objektet
reflekterte lys kastes mot 3 parallellarbeidende fotoceller
med stor overflate. Med disse innretninger er forbundet
de vanlige forsterker- og sendeinnretninger.
Ved professor Karolus’ første forsøk i Leipzig blev
også anvendt Nipkow-skiver. Istedenfor neonlampen —
som utvilsomt er det enkleste og billigste lysrelæ — an
vendtes den kostbarere men Imere effektive Kerr-celle
som har den fordel at den muliggjør en betydelig større
lysstyrke og finere opdeling. Den større lysstyrke op
nåes derved at Kerr-cellen ikke som neon-lampen er
nogen selvlyser, men derimot virker som en ventil der
kan slippe igjennem eller sperre en lyskegle som kommer
fra en kraftig, konstant lyskilde, f. eks. en buelaimpe eller
en gassfyllt metalltrådlampe. — Den annen fordel, den
finere opdeling, skyldes Kerr-cellens overordentlig store
treghetsjrihet som muliggjør at et praktisk talt ubegren
set antall strømendringcr i sekundet (over 10 millioner
Herz) kan omsettes i lyshetsvariasjoner uten merkbar
forvrengning. Karolus’ første forsøksanordning på mot
tagersiden (1924) fremgår av fig. 15.
Ved hjelp av en linse dannes der et skarpt billede av
den kraftige belysningslampe i spalten mellem Kerr
cellens elektroder. Strålebundten passerer før den an
kommer til cellen en polarisator-Nicol, efter cellen
en analysator-Nicol. Gjennemgangsplanen.e i de to
/•Jatt-schejbe
Nicol-prismer krysser hinannen og helder 45° mot
de elektriske feltlinjer i Kerr-cellen. De fra mot
tagerapparatets forsterker kommende spenningssving
ninger er tilstrekkelig til å (modulere den gjennem cellen
gående lysstrøm fra minimal- til maksimalverdien. Det
på denne måte styrte lys samles derefter til en parallell-
Strålebundt gjennem en samlelinse og når på samme
måte som før beskrevet gjennem hullene i Nipkow-skiven:
til mattglassplaten på hvilken beskueren ser billedet. Det
fremkomne billede er imidlertid kraftigere enn det som;
fremkommer ved neon-lampen.
Kerr-cellens effektivitet kan imidlertid ikke utnyttes
med den enkle Nipkow-skive, idet ved denne billed
opløsningen har sin grense i de praktisk mulige diametre
som kan anvendes. Anfallet av huller i skiven bestem
mer jo billedets rasterfinhet, og en økning av hullantallet
på den i fig. 12 viste skive betyr en økning av skivens
diameter. Man når her snart en grense, utover hvilken
man praktisk ikke kan komme.
Anvendelsen av mindre primitive m.idler enn de foran
beskrevne apparater vil stille krav til det medvirkende
personale m. h. t. behandlingen av de mekaniske og
optiske innretninger som sterkt begrenser apparatenes
anvendelighet. Allerede ved en billedopløsning på nogen
tusen punkter begynner neon-lampens treghet, d. v. s. lys
forandringenes efteriling efter spenningsvariasjonene å
gjøre sig gjeldende. Ved større skiver (stor masse)
Optrær der også pendlinger i den synkrone motors gang
som virker forstyrrende. Utsiktene til en forbedring av
disse apparater på grunnlag av de innretninger som kan
.gjøres praktisk tilgjengelige for radio-amatører er der
for ikke store.
Også muligheten for utnyttelse av de mere effektive
innretninger som man inntil nu har arbeidet med, er
begrenset. Dette skyldes ikke de- trådløse sendere eller
mottagere, idet man med korte bølger kan opnå en bil
ledopløsning av 10 000—20 000 punkter ved 16 gangers
overføring i sekundet. Et raster på 100C0 flateelementer
gir en modulasjonsbredde på 80 000—160000 Herz og
et bølgeområde mellem 15 og 75 meter avstembarhet
muliggjør fornødne adskillelse fra nabobølger, hvil
ket muliggjør utnyttelsen av resonans såvelsom tilstrek
kelig forvrengningsfrihet innen det samlede frekvens
bånd.
Det virkelige problem ved finraster — fjernseeren lå
i forsterkningen. Vi antar at billedet i et bestemt Imoment
inneholder et enkelt lyst punkt på mørk bakgrunn; den
laveste frekvens er da 16 Hertz eller lik anfallet av over
føringer i sekundet. I et annet moment kan forekomme
utpregede lyshetssprang fra billedelement til billed-
Niphow - Scheibe
Kerrzelle
Linse Linse Å M
j/> |
Nico! S LVicoi /
Pig. 15. Karolus’ Kerr-celle som lysrelé.
22. februar 1929 TEKNISK UKEBLAD 77
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
