Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 1. mars 1929 - Betong, av J. E. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BETONG
I alle land, som vil hevde sin stilling innen et fag
område, vil man finne fagskrifter, som på vedkommende
område gir alle interesserte anledning til å følge arbeide
og utvikling. Og dette er ikke et utslag av individuell eller
generell forfengelighet men en nødvendighet innen en
stand, som selvstendig vil ta del i og yde bidrag til en
rasjonell utvikling av sitt fag.
Et av de fag som i den siste generasjon innen inge
niørstanden kanskje har samlet den største interesse, er
jernbetongfaget. Og innen dette fag har vi forlengst
hatt bruik for et meddelelsesblad, hvor erfaringsresultater
kunne spredes og meninger utveksles melldm de norske
betongfagfolk. Riktignok har «Teknisk ukeblad» fra tid
til annen inneholdt fagartikler på dette område. Men
bladets opgave som polyteknisk tidsskrift og dets sterkt
begrensede økonomi har vanskeliggjort en sterkere ut
nyttelse av dets spalterum for betongtekniske spørsmål.
Det skulde dog formentlig ved samarbeide med «Teknisk
ukeblad» la sig gjøre å få en tilfredsstillende ordning,
hvad enten dette nu skjer i form av et særskilt med
delelsesblad eller ved en regellmessig avdeling i Uke
bladet.
For en tid siden så det ut til, at der også hos oss
skulde bli dannet en betongforening eller eventuelt en
cement- og betongforening med stenk støtte fra cement
fabrikkene og forhåpentlig også fra entreprenørene. Og
hadde denne förening kommet istand, hadde sikkert også
spørsmålet om et norsk betongtidsskrift snart vært løst.
Men istedenfor en betongforening — eventuelt en cement
og betongforening — fikk vi en «cementforening», som
i fjørste rekke er en salgsorganisasjon for cementfabrik
kene og kun teller disse solm medlemmer.
Foreløbig får vi da kanskje se tiden an og ilikesom
hittil hjelpe oss med «Teknisk ukeblad» og de uten
landske betongtidsskrifter. Hittil har den tyske litteratur
og da fortrinnsvis «Beton und Eisen» vært mest lest hos
oss. Men i de senere år har også den amerikanske
betonglitteratur fått sin betydelige lesekrets. Som foran
nevnt, utgir også våre svenske kolleger sitt betongblad
«Betong». Dette blad er neppe videre kjent hos oss, men
dette er en feil som jeg herved vil forsøke å yde mitt
bidrag til åfå rettet. på For «Betong» har krav på
norsk opmerksomhet, da det behandler alle fagspørsmål
av større interesse i bidrag av Sveriges dyktigste fag
ingeniører, av hvilke flere nyter internasjonal anseelse
som spesialister. Og de erfaringer som gjøres i Sverige
har under hensyn til landenes klimatiske ensartethet full
gyldighet også hos oss.
«Betong» har siden 1916 utkommet med 3 til 4 hefter
pr. år. Abonnementsprisen var i 1916—18 kr. 4 pr. år,
i 19191—22 kr. 6 pr. år og er siden 1922 kr. 8 pr. år.
Her å gjengi, hvad «Betong» har inneholdt av verdifullt
stoff gjennem alle disse år, vil føre for langt. Der skal
dog nedenfor nevnes enkelte artikler. Senere var det
meningen i T. U. å meddele innhoildet — eventuelt med
nogen orientering — for hvert nytt nummer.
MEDDELANDEN FRÅN SVENSKA BETONGFÖRENINGEN
i
Av ingeniør J. E. Orvin.
I årgangen 1916 finner man blandt annet artikler om
betong som bygningsmateriell, betongarbeidene ved
Untra vannkraftanlegg, sand og sten for tilberedning
av betong, gateviadukt over statsbanegården i Malmö,
veibro av jernbetong ved Kristianstad, betongfartøienes
fremtid, lektere av jernbetong, kritisk undersøkelse av
Ferefs harpningsgrenser for betongsand, undersøkelse
av en simplexpel, standardisering av jernbetongkonstruk
sjoner, om midler til å sikre jernet i armerte betong
konstruksjoner mot ødeleggelse av rust samt en rekke
mindre artikler og en lang, videnskapelig avhandling av
professor Forssell om «Bidrag til kännedom om bär
kraften hos tryckta stänger». I artiklene om betong
fartøienes fremtid og lektere av jernbetong gir redak
tøren, ingeniør G. Chatillon-Winbergh et bemerkelses
verdig innblikk i svenske ingeniørers syn på den norske
betongskibsbygning. Forfatteren betraktet nærmest denne
merkeilige industri med berettiget mistillit. Og det tilfelle,
at den første av våre betongbåter, som gikk til Sverige
efter et uhell i Göta-kanalen måtte landsettes for ikke å
synke, var ikke egnet til å svekke denne mistillit. Båten
får forøvrig en mindre smigrende omtale båre hvad ut
seende, konstruksjon og utførelse angår.
I 1917 er spørsmålet om rustdannelser på innbetongert
jern gjort til gjenstand for flere artikler, hvoriblandt
også en redegjørelse fra en spesielt opnevnt rustunder
søkelseskoimité. Foranledningen til opnevnelsen av denne
komité synes vesentlig å ha vært de opsiktsvekkende
resultater, som de Perkuhnske undersøkelser av endel
tyske jernbanebroer av armert betong bragte for dagen.
Ved foreløbige undersøkelser av jernbetongkonstruksjo
ner vesentlig av eldre byggverker ved et større
kulloplag blev der også av den svenske komité påvist
betydelige skader. Som effektivt middel mot rustdan
nelser angies blandt annet tilsetning til betongen av en
kromsaltopløsning.
Spørsmålet har krav på opmerksomhet fra alle, som
befatter sig med jernbetongarbeider, for der er ikke tvil
om at der også hos oss ofte utføres jernbetongarbei
der, hvor rustfaren i stor utstrekning er tilstede.
Eksempelvis hadde jeg for et par år siden anledning
til å påvise meget omfattende rustskade på et 6—7 år
gammelt jernbetonggulv over et fyrrum. Her var alle
betingelser for rustdannelse tilstede i rikt mon. Mange
konstruktive feil hadde gitt anledning til sprekkdannel
ser i stor utstrekning, og en enestående slurvethet i
utførelsen hadde bevirket, at en stor del av armerings
jernet var så godt som udekket eller kun dekket
med et tynnt slamlag. Det var derfor ikke mere enn
ventelig, at de svovelsure damper fra kull- og koks
beholdningene hadde fått anledning til å utrette stor
skade på den forholdsvis korte tid. En hel del atmerings
jern var av rusten sprengt helt løs fra sin plass og inn
hyllet i en tyk hylse av rust. Om de byggherrer som
står foran valget av assistanse for sine jernbetongarbei
der, fikk litt veiledning i de farer som truer jernbetong
bygg, som ikke utføres samvittighetsfullt og under kyn
dig ledelse i enhvetf henseende, blev vi sikkert skånet for
mange av denslags byggeutførelser som kan bringe et
av teknikkens beste byggematerialer i miskreditt.
I denne årgang finner vi videre blandt annet etpar
interessante studier av professor Forssell om spennings
fordeling og påkjenning i bjelker, om støtvirkning på for
skjellige slags jernbetongkonstruksjoner av civilingeniør
Eischer, om holdfasthetsundersøkelser av civilingeniør
Swenson og om en brusten rammebjelke av ingeniør
Carman. Videre er beskrevet en rekke utførte arbeider,
hvoriblandt flere større broarbeider og den første sven
ske jernbetongbåt. Denne skiller sig vesentlig fra den
tidligere omtalte norske såvel i konstruksjon söm ut
førelse. Blandt annet er spanteavstanden, som ved den
1. mars 1929 TEKNISK UKEBLAD 85
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
