Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 1. mars 1929 - Papirindustriens tekniske forening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
holdt under stor tilslutning sin 6. papirteknikeruke den
17.—19. desember forrige år i Farmakologisk instituts
prektige foredragssal ved Universitetet. Vår fagmedar
beider som overvar forhandlingene, har dessverre ved
langvarig sykdom vært förhindret fra å utarbeide sitt
referat tidligere. — Vi har dog på grunn av sakens store
interesse funnet å burde innta nedenstående referat.
Ved åpningen var Kronprinsen tilstede, videre såes
statsråd Oftedal, den finske minister Elfving, foredrags
holdere og representanter fra papirforeningene i Sve
rige, Finnland og Danmark, Universitetets rektor
Sæland, industridirektør Batt samt innbudte represen
tanter for beslektede virksomheter.
Møtet blev åpnet av föreningens formann, disponen
ten for Union Co-, herr Magnus Christiansen, der tillike
er formann i Papirindustriens forskningskomité.
Efter å ha ønsket velkommen gav formannen en kort
frémstilling av papir- og papirmasseindustriens nuvæ
rende stilling og påpekte ved nogen tall dens domine
rende betydning for vår handelsbalanse. Denne industri
har nu en eksportverdi der ligger meget over såvel tre
last- som fiskerieksportens verdi og utgjør mere enn
6 ganger så stor sum som verdien av jordbrukets sam
lede eksport. Det er derfor av den aller største nasjo
naløkonomiske betydning at denne industri drives såle
des at den kan møte konkurransen på verdensmarkedet.
Her er det de store vanskeligheter ligger for den norske
papirindustri. Vi vet alle at vi er henvist til oss seiv.
Nogen hjelp utenfra, f. eks fra statens side, kan vi ikke
vente. Seiv en meget stor tollbeskyttelse vil ikke kunne
hjelipe oss da vårt hjemmemarked er så helt forsvin
nende lite i forhold til vår produksjon. Vi ser tvertimot
at de land hvor vi har våre største markeder stadig i
høiere grad vanskeliggjør vår eksport ved høie toll
murer, preferanseavtaler og andre restriksjoner. Ytter
ligere må fremheves at vår industri ikke har de samme
utvidelsesmuligheter som våre konkurrenter i andre land,
med større og tilldels urørte tøirimerreserver, idet man
vel dessverre må være enig om at tømmerbehovet alle
rede nu överskrider våre skogers gjenvekst. Vi nyter
derfor ikke godt av den tekniske stimulans som ligger
i oprettelsen av de nye moderne kjempeanlegg utstyrt
med det nyeste og mest fullkomne maskineri som jevn
lig ser dagens lys hos våre konkurrenter i utlandet til
utnyttelse av ennu ubenyttede uhyre skogarealer. Når
produksjonen hos oss i de siste år fremdeles øker noget,
må det vesentlig tilskrives at det er lykkes oss ved
intensere drift å få mere ut av våre maskiner og at vi
i en meget beskjeden målestokk utvider våre bestående
anlegg.
Videre har vi alle de vanskeligheter som fulgte defla
sjonskrisen og hvis virkninger ennu ikke på lang tid vil
være övervunnet. Verdensprisene for produkter fra vår
industri viser sig gjennemgående temmelig sterkt fal
lende. Eksempelvis var eksportvekten av papir og papir
masse i 1927 7 % større enn i 1926 mens eksportverdien
var ca. 40 millioner mindre. For iår — 1928 — er vek
ten 10% større enn i 1927 mens eksportverdien allike
vel er adskillige millioner mindre. Dette store prisfall
er dessverre kun i liten utstrekning blitt utlignet ved
PAPIRINDUSTRIENS TEKNISKE FÖRENING
fall av det innenlandske prisnivå. — Den fordel vi tidli
gere har hatt av den forholdsvis rikelige og billige til
gang på vannkraft og som særlig for tresliperiene har
spilt en stor rolle, synes dessverre også snart å være
forbi. Efter de siste erfaringer fra utlandet ’med kraft
anlegg for høitrykksdamp og ved en effektiv utnyttelse
av kullsorter av ringere kvalitet, kan dampkraften
ihvertfall under bestemte forhold helt opta konkurransen..
Den gamle fastslåtte setning at veien til større kon
kurransedyktighet ligger i den ytterste foredling av pro
duktet, er i dette tilfelle for lettvint og synes for vår
fabrikasjon ikke å slå til, idet det viser sig at produ
sentene av finpapir ikke har vært heldigere stillet enn
produsentene av halvfabrikata og grovpapir. Tvertom
han det vist sig at tendensen til overproduksjon har vært
størst for de høiest foredlede helfabrikater.
Jeg har her påpekt endel av de spesielle vanskelig
heter som den norske papir- og papirmasseindustri har
å kjempe med. Det var derfor ikke så underlig at den
langvarige og voldsomme økonomiske krise som’ har
overgått denne industri fremkalte motløshet blandt dens
ledende menn. Der er imidlertid nu heldigvis tydelige
tegn til et lysere syn på forholdene. Industriens folk
begynner igjen med større fortrøstning å ta fatt på
de svære såvel merkantile som tekniske opgaver som
föreligger, for å holde vår papirindustri konkurranse
dyktig på verdensmarkedet
Her kommer vi til det som i særlig grad er denne
förenings mål, gjennem samarbeide om tekniske for
bedringer å erholde et billigere og bedre produkt. Dette
store problem: omkostningene ned og kvaliteten op, en
bedre utnyttelse av råvarene, var vi klar over kun kunde
løses ved en systematisk praktisk-videnskapelig forsk
ning og kontroll av driften ved våre fabrikker, helst
ledet av en centralinstitusjon. I overbevisning herom
stiftet vi for 5 år siden Papirindustriens forsknings
komité. Det største resultat av komiteens virksomhet
synes å være at det har lykkes den å vekke tillive en
større interesse for den videnskapelige forskning innen
vår industri; således finnes der idag 25 menn ’med solid
teknisk-kjemisk utdannelse som er knyttet til den prak
tisk-videnskapelige driftskontroll ved fabrikkene. —
Komiteen har den hele tid ansett som sitt hovedformål
å få oprettet et centrallaboratorium i Oslo med tilstrek
kelig utstyr og arbeidsstab til at der, foruten det mere
praktisk-videnskapelige daglige arbeide som utføres for
de tilsluttede fabrikkeir i form av analyser av fabrik
kenes råvarer og produkt;, også til fordel for hele indu
strien kunne drives fri forskning på et bredt videnska
pelig grunnlag. Hertil behøves en kapital på ’minst
250000 kr., hvorav vi nu har fått samlet 120 000 kr.
Med hensyn til komitéens virksomhet i de forløpne
5 år henviste taleren til den femårs beretning som nylig
er utgitt. Komitéen begynte siri virksomhet meget
forsiktig under hensyn til de beskjedne midler som stod
til dens rådighet. Det første skritt var ansettelsen av
en forsøksleder. Som sådan ansattes den daværende
kjemiker ved Union Co-, dr. S. Samuelsen. Hans første
arbeide var å vekke interessen for en mere praktisk
videnskapelig driftskontroll og basert på å komme i
intimt samarbeide med fabrikkene. Hans virsomhet var
derfor i begynnelsen nærmest ambulerende. Snart kunde
1. mars 1929 TEKNISK UKEBLAD 87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
