Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 12. 22. mars 1929 - Betong, av Chr. F. Grøner - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at den skulde utgi et visst antall meddelelser pr. år, hvori
resultatet av dens virksomhet blev offentliggjort på
samme måte som nu er tilfelle ved Svenska Betong
föreningen gjennem dens meddelelser i «Betong».
Spørsmålet om dannelse av en betongforening blev i
sin tid tatt op av Nu. I. F. Oslo avdelimgs bygningsgruppe
efter forslag av ingeniør Odd Grundt. Der blev nedsatt
en komité og der blev gjort henvendelse til forretninger,
industriselskaper og enkeltpersoner, som kunde tenkes å
ville ofre saken interesse og økonomisk støtte. Spørs
målet blev også tatt op i N. 1. F.s representantskaps
møte i 1926. — Tilslutningen og interessen var imidlertid
ikke så levende at man fant en rimelig basis for dannelse
av föreningen. Saken er ikke opgitt men tidspunktet for
dannelsen er muligens ennu ikke inne.
Det svenske «Betong» er utmerket og det har siden
1916 tatt op til behandling en rekke aktuelle betong
spørsmål, men at disse meddelelser er så lite kjent blandt
betongingeniører som herr Orvin mener er neppe tilfelle.
I sin forøvrig berettigede lovtale over disse meddelelser
synes herr Orvin imidlertid å overse hvad man arbeider
med her i landet, idet han konkluderer med følgende
uttalelse:
«Vi må imidlertid ikke slå oss til ro med den ordning
at våre naboer arbeider og vi bare høster fruktene. Vi
må komme derhen, at også vi kan yde bidrag til løsnin
gen av de mange betongproblemer og få vårt eget
betongtidsskrift. Og man må også overveie mulighetene
for samarbeide mellem de nordiske betongfagfolk såvel
om forsøk som om publikasjonen»
Hvis denne uttalelse var fremkommet for en del år
siden kunde den kanskje vært berettiget, men herr Orvin
er neppe ubekjent Irrued at man også her i1 de senere år
har oiptatt endel arbeide på dette område. I 1925 ned
satte som bekjent N. I. F. en betongkomité, som blev
gitt et ganske omfattende mandat med hensyn til betong
undersøkelser, og denne komité har ikke alene drevet
selvstendige forsøk og studier i ganske stor utstrekning
i disse år, men den har tillike etablert samarbeide med
en rekke betongingeniører over det hele land, likesom
den har etablert samarbeide med den svenske betong
forening og med en rekke utenlandske forsøksinstitutter
både i Europa og Amerika. Der har i løpet av disse år
vært holdt flere foredrag angående komitéens program
og arbeide og offentliggjørelse av de resultater den er
kommet til vil antagelig foreligge innen årets utgang. —
Dessuten foretaes der forsøk og undersøkelser av profes
sor Heggstad i Trondhjelm samt av flere private inge
niører.
Disse forsøk drives ganske visst hos oss i mindre
målestokk enn i vårt naboland, hvor forholdene med
hensyn til bidrag frå offentlig og privat hold ligger langt
gunstigere an, men det forekommer mig å være for be
skjedent å se helt bort fra de arbeider som på dette
område utføres.
Publikasjonene har hittil desverre ikke vært så tall
rike som man kunde ønske, ’men man har da et godt
håp om at også disse vil komme efter.
Chr. F. Grøner.
MARKEDSBREV FRA NEW YORK
EN ÅRSOVERSIKT
Av E. C. Melby.
«Aller Anfang ist schwer» er det ordsprog som kom
mer mig ihu når jeg nu begynner å skrive året 1928’s
ettermæle. For fjoråret hadde en alt annet enn lovende
begynnelse. Høsten 1927 hadde bragt en depresjon i lan
dets industri å handel, og med et presidentvalg kom
mende i annet halvår så det derfor mere ut til lutefisk
enn til biffstek ved begynnelsen av 1928. Men, som
månedene gikk blev tidene bedre og bedre, seiv den
vanlige sommerstagnasjon uteblev, og produksjonen og
omsetningen steg jevnlig fra mars til november. For en
gangs skyld blev politikken ikke tillatt å forhindre
aktiviteten innen landets handel å industri, hvad den
ellers gjør i stor utstrekning i presidentvalgårene. Om
forretningsverdenen anså begge kandidater for akcep
table eller om den var overbevist om Herbert Hoovers
valg er meningene nu meget delte; men faktum er at for
første gang i dette lands historie har et presidentvalg
virket ansporende på forretningslivet, istedenfor å virke
dempende. Nu når kampen er over er de aller fleste
forretningsmenn vel fornøiet med utfallet, for Herbert
Hoover nyder den høieste anseelse her, ikke bare som
ingeniør og administrator men også som statsmann og
som menneske.
Det var vesentlig jern- og stålindustrien, bygnings
industrien, automobilindustrien og landbruket som bidrog
til de gode tider i 1928. I stålindustrien og automobil
industrien sattes nye produksjonsrekorder for året.
Landets totalinntekter steg betydelig og arbeidsløsheten
fait så at folket i sin helhet gikk ut av 1928 rikere
enn de begynte det Og mere kan man jo ikke forlange
av noget almindelig år, seiv om enkelte industrigrener
(som tekstil- og kullindustriene) var litt mindre heldige
stillet enn de ovenfor nevnte.
Landbruksindustrien, som ennu er landets viktigste
industri, hadde i 1928 gjennemgående større avlinger
enn i de siste ti år, men også gjennemgående lavere
priser. Verdien av landets høst vil derfor sannsynligvis
bli omtrent den samme som året forut, d. v. s. ca.
S 8 525 000 000. Hvete stod ved begynnelsen av 1929 i
$ 1,15 pr. bushel (fob. Chicago) imot ca. $ 1,30 pr. bushel
ifjor på samme tid; mais stod i ca. 90 cents pr. bushel,
omtrent samme som ifjor, mens havre og rug lå ca. 6 cent
pr. bushel lavere enn for et år siden, nemlig i 48 cent
for havre og $ 1,03 pr. bushel for rug. Kornprisene
synes nu å ha en svakt stigende tendens. — Bomulls
høsten beløp sig i 1928 til omkring 14 373 000 baller
å 500 Ibs., hvilket var ca. 1 400 000 baller mere enn inn
høstet i 1927. Prisen har i årets løp variert mellem
17 å 23 cent pr. Ibs., og stod ved begynnelsen av 1929 i
19 å 20 cent pr. Ibs., omtrent det samlme som ett år
forut. Slaktedyr har i sin helhet opnådd betydelig over
middels priser i 1928, og opdrettere av kveg og svin
har derfor i fjoråret hatt et ualmindelig tilfredsstillende
år. I det heletatt er landbruksindustrien nu i en bedre
forfatning enn på noget tidspunkt siden verdenskrigens
slutt, som utvist ved en betydelig innskrenkning i ut
vandringen fra landdistriktene til byene og en stigende
tendens i verdier av landeiendommer.
Jern- og stålindustrien satte en ny produksjonsrekord
i 1928 og hadde en vesentlig part i frembringelsen av de
bedre tider ifjor vår og var en viktig faktor i å giøre
1928 til det beste forretningsår i U. S. siden 1920. Pro
duksjonen av rujern beløp sig ialt til 37 868000 tonn mot
118 TEKNISK U K E B L A D Nr. 12 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
