Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 29. mars 1929 - Budgettnedskjæring - Om margarinfremstilling, av Aage W. Owe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ȋ W T Nr l3
Teknisk Ukeblad
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR, M. N. I. F.
76. ÅRGANG 29. MARS 1929
INNHOLD:
Budgettnedskjæring. Om margarinfremstilling. Standardiseringsarbeidet. Kommunalteknikk. Christiani & Nielsen. Dødsfall. Forenings
efterretninger. Notiser.
IIIIIIIIIIIIIIIIIIII 1111111111 l 1111111111111111111111111 l I lIIIHII 111111111 l
BUDGETTNEDSKJÆRING strykning av disse bevilgninger vil være en bjørnetjeneste
mot vårt økonomiske liv.
Det Thommessen’ske nedskjæringsforslag har jo del
vis allerede lidt et fullstendig nederlag i Stortinget.
Hr. Thommessen vil også stryke kr. 100’000 av det
forholdsvis beskjedne bidrag som Staten yder til de pri
vate bilruter. Det må bemerkes at denne bevilgning ikke
kommer de store ruteselskaper nær byene tilgode; det
er de små, svakt trafikerte ruter ute i landdistriktene som
har vanskelig for å stå på egne ben, men som skaffer
kommunikasjoner og letter arbeidskårene på de avsides
liggende steder, som nyter godt av disse bidrag. Hvad
disse ruter betyr for den almindelige velstand i landet
er det vel ikke lett å beregne i tall, men det blir sikkert
det mangedobbelte beløp av det som hr. Thommessen
vil kutte bort. Automobilrutene er sandelig ikke nogen
liten faktor i vårt samferdselsvesen: Den sammenlagte
lengde av de veistrekninger på hvilke der er rutebiltrafikk
er ca. 5 ganger lengden av vårt samlede jernbanenett.
Men der gjenstår ennu et meget viktig avsnitt av
Thommessens særvotum som vil komme under debatt i
nær fremtid under behandlingen av veibudgettet, og vi vil
gjerne komme litt nærmere inn på det. I og for sig er
der vel grunn til å påskjønne et alvorlig forsøk på å
bringe våre offentlige utgifter nedover i en tid da det
er en utbredt opfatning innen den innsiktsfulle almenhet
at denne konto i vår økonoimi sluker for store beløp.
Men hr. Thommessens forslag lider av den samme feil
som så ofte har preget vår offentlige finanspolitikk: Man
søker ensidig å få utgiftene nedover — det er jo en
forholdsvis lett sak å sløife det som man med et over
fladisk blikk mener lettest kan undværes, — men man
tenker ikke på, langt mindre anstiller nøiaktige under
søkelser over, hvorledes disse utgiftnedskjæringer in
fluerer på nasjonens produktive virksoimhet, og derigjen
nem i virkeligheten på regnskapets inntektside. En
nedskjæring av utgiftene vil ikke medføre nogen bedring
av de økonomiske forhold — og dermed heller ikke av
de offentlige finanser — hvis det skjer på bekostning av
folkets produktive kapasitet.
Et lignende resonnement kan utvilsomt med full rett
gjøres gjeldende også om de bevilgninger som er opført
i Handelsdepartementets budgett til telefonanlegg.
Det er ikke med disse linjer vår hensikt å underkjenne
alvorlige bestrebelser for å økonomisere i vårt offentlige
liv, men vi kan ikke frigjøre oss for at hr. Thommessen
ikke har underkastet sit nedskjæringsprograim den grun
dige overveielse med hensyn til de samfundøkonomiske
konsekvenser som en så alvorlig foranstaltning krever.
Og den produktive kapasitet er bl. a. i høi grad av
hengig av den tilstand hvori vårt kommunikasjonsvesen
befinner sig. Gjennem kommunikasjonene muliggjøres
og fremmes produksjonslivet, både industri, fiskeri,
jordbruk m. m. direkte, og avknapninger her vil i mange
tilfelle si at vi svekker vår evne til å produsere de ver
dien vi skal bruke til å betale skatter og gjeld, — vår evne
til kapitaldannelse.
OM MARGARINFREMSTILLING
Äv Aage W. Owe, kjemiing. m.n.i f.
Sammentrengt referat av foredrag i N. I. F.
Oslo avdeling den 19. okt. 1928.
Vi tenker her særlig på den lange rekke av små
bevilgninger til veianleggene rundt om i landet, tilskud
det til de private bilruter —. og for den saks skyld også
bevilgningene til telefonanlegg, som hr. Thommessen
foreslår strøket. Når man betenker at det vil ta lange
årrekker før vårt veivesen kan bli i en sådan forfatning
at veikommunikasjonene på en nogenlunde tilfredsstil
lende måte kan betjene befolkningens behov, blir det dår
lig økonomi å skjære vekk alle disse verdifulle bevilg
ninger til veivesenet. Bare, for å nevne en enkelt side av
saken: Når det gjelder trafikken på veiene er det et
faktum at veiens slit på automobilen koster det flere
dobbelte beløp av automobilens slit på veien. Forholdet
er selvsagt verre jo dårligere veien er. Hvad man sparer
på veivedlikehold- og utbedringer av veiene må derfor
flerdobbelt betales ut igjen på grunn av den sterke ut
nyttelse av materiellet. — Vi mener i det hele at en
Det er iår nettop 60 år siden den første margarin
blev fremstillet, og 56 år siden den første fabrikk blev
satt i regulær drift. I løpet av denne tid har margarin
industrien vokset frelm fra en beskjeden begynnelse til
å bli en av de mest betydmingsfulle virksomheter innen
næringsmiddelindustrien. Bare i Norge andrar produk
sjonen av margarin for tiden til ca. 43 millioner kg om
året, med en markedsverdi av rundt regnet 65 mill. kr.
Denne sum er omtrent 3 ganger så stor som produk
sjonsverdien av all bergverksdrift i Norge og jevnstor
med fangstverdien av de samlede norske fiskerier. —
Ser vi videre på verdensproduksjonen av margarin, be
løper denne sig idag til ca. V/2 milliard kg pr. år, eller
ikke langt fra % av verdenshandelens samlede omset
ning av spisefett. Man kan si at det er margarinfabri
kasjonen som har muliggjort den voldsomme økning d
anvendelsen av fett i ernæringen, som de senere år
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
