Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 12. april 1929 - Reguleringsskjønnene for Bergsdalsvassdraget og Torfinno, av Magne Schjødt - Foreningsefterretninger - N. I. F. Hardanger avdeling, av A. D. - P. F., av S. K. - N. I. F.s gave til studentersamfundet, Trondhjem - Notiser: Nye ingeniører - Rettelser: Elektrisk energi av kull eller vann, av Ragnar Blomvik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Torfinstjønn. Dessuten er det meningen at flommene fra
Torfinsvatnet og Torfinstjønn skal slippes ned efter Tor
finnos leie.
Forholdene langs Vossa og nedenforliggende vassdrag
samt Teidalselven. Vassdraget fra Vangsvatnet som med
et felles navn kalles Vossa, efter elvens øverste del er en
utmerket lakseelv. Det er vesentlig sportsfiske som drives
men også en del kjerrfiske i elven og fiske med garn eller
not i vannene. — Når Torfinno blir tatt bort blir vann
føringen mindre i vassdraget nedenfor Ho, altså fra Evan
gerelven og nedenfor. Torfinnos tilskudd til vassdraget
er beregnet til å utgjøre vel 5 % av den samlede vann
føring ved Ho. Minskningen i vannføringen vil virke uhel
dig på enkelte fiskeplasser på andre vil den ikke bety
noget. Et viktigere spørsmål er om minskningen vil skade
gyteforholdene og fiskens opgang i vassdraget. I såfall
vil fiskebestanden gå tilbake og da skade også den del av
vassdraget som ikke i og for sig berøves vann, nemlig
Vossa ovenfor Ho samt bielven Teidalselven som løper
ut i Evangerfjorden.
Hvem kan forlange d være part under
ekspropriasjonssaken ?
Til skjønnet var av eksproprianten innstevnt bare to
grupper interesserte, nemlig opsitterne langs Hamlagrøvatn
(undtagen på Blåkollen, Grønestad og Lien) og grunneierne
langs en del av Vossa (på strekningen Evangerelven og
Bolstadelven). Alle de andre nedla påstand om at skjønn
også skulde avgis for dem.
Eksproprianten protesterte mot at takst blev avgitt
for gruppene a) Torfinsvatn og Torfinno, b) Lien og Grøne
stad, c) Bergsdalen og Dale gård. Protesten var begrunnet
med at disse grupper ved kontrakt hadde overdradd sine
rettigheter til eksproprianten og derfor ikke hadde krav
på å få nogen erstatning ved ekspropriasjonsskjønn.
Retten avgjorde spørsmålet ved kjennelse for hver enkelt
gruppe.
a) Grunneierne ved Torfinsvatn og Torfinno samt
opsitterne i Kvålsdalen. Ekspropriasjonsrettens flertall
— alle undtagen Apold og Schjerven — antar at kontraktene
(bortsett fra en spesiell påtegning fra opsitterne på Kvåls
dalane) ikke hjemler nogen rett til overføring av Torfinno.
Da kontrakten blev oprettet, hjemlet ikke lovgivningen
overføring — og slik overføring var i det hele ukjent. Dess
uten var overfor grunneierne nettop argumentert med for
delene ved en utbygning efter vassdraget. Opsitterne
langs Torfinno kunde derfor forlange skjønn. Derimot
ikke opsitterne rundt Torfinsvatn for hvem det var like
gyldig hvor vannet blev utnyttet. (I en særstilling står
en påstått grunneier som ikke hadde solgt nogen rett
(Saue). Hans sak behandles nedenfor.)
b) Opsitterne på Lien og Grønnestad. Spørsmålet er
om overføringen av Torfinno vil medføre skade og ulempe
for opsitterne. Retten finner det mulig og antar at slik
skade ikke inngår under kontraktene. Skjønn kan derfor
forlanges.
c) Grunneierne i Bergsdalen og nedenfor Dale kraft
stasjon. Retten går ut fra at ekspropriantene har erhvervet
alle rettigheter i Bergsdalselven (med plikt til å erstatte
skade ved skjønn av uvillige menn), men at det i hjemmels
dokumentene intet er sagt om overføring av Torfinno til
Hamlagrø og Bergsdalselven. Med samme begrunnelse som
anført foran antar skjønnsretten derfor at grunneierne har
krav på å få prøvd sin påstand.
P. F.
NOTISER
RETTELSER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Grunneierne ved Dale står i en særstilling, som jeg
kommer tilbake til senere.
Det var påstått skjønn også for skade og ulempe ved
Hamlagrøreguleringen. Herom har retten i sin kjennelse
ikke truffet nogen direkte avgjørelse. Spørsmålet kommer
op igjen senere. (Fortsettes.)
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. HARDANGER AVDELING holdt møte den
16. mars i Tyssedal hvortil foruten N. I. F.s og Hardan
ger tekniske förenings medlemmer også et stort antall
innbudte deltagere var fremmøtt.
Avdelingens formann, ingeniør Vodahl, haldt et in
teressant foredrag om en reise fra New York gjennem
Mellemamerika og Sydamerika til Europa. Foredrags
holderen gav herunder en oversikt over Panamakanalens
historie og en teknisk beskrivelse av kanalarbeidets ut
førelse. Videre omtalte han de store kobberverker i
Chuquicamata, Chile, hvor han en tid hadde opholdt sig
og beskrev utførlig den elektrolytiske utvinning av kob
beret. — Ved hjelp av et projeksjonsapparat blev fore
draget ledsaget av tallrike av foredragsholderen seiv op
tatte fotografier.
Efter foredraget var der selskapelig samvær for för
eningens medlemmer i Administrasjonsbygningen.
A. D.
Tirsdag 23. april kl. 7%. Overing. /. de R. Kielland:
Bilrutene og deres plass i vårt kommunikasjonsvesen.
Tirsdag 30. april kl. 6%. Generalforsamling. Kl. 7%.
Spisepause. Kl. 8’/>. Generaldirektør dr. Axel Aubert:
Norsk Hydros nyanlegg. Film, ilysbilleder. S.K.
N. I. F.s GAVE TIL STUDENTERSAMFUNDET,
TRONDHJEM.
Der er nu innkommet fra 204 bidragsydere tilsammen
kr. 3 531,53.
NYE INGENIØRER. I disse dager er følgende 18
ingeniører uteksaminert fra Norges tekniske høiskole.
Maskiningeniører: Fredrik Andersen, Larvik, Ng. tf.
(3.2) — Trygve Andersen, Drarhmen, Tf. (2,4). —
Conrad Bjerke, Oslo, Tf. (2,8). — Aasmund Bøe, Kri
stiansand S, Tf. (2,6). — Truls Johan Dahl, Tr.hjem, S. t.
(1,4). — Frithjof Elffroth, Trondhjem, Tf. (2,6). — Leif
Eriksen, Tønsberg, Tf. (2,8). — Ingolf Hansen, Skotfos,
Tf. (2,3). —- Johan Kjeller Johansen, Risør, Tf. (2,8). —
Per Krogvik, Oslo, Tf. (2,6). — Reidar Langballe, Aas,
Tf. (2,2). — Finn Møller, Oslo, Ng. tf. (3,2). — Lars
Oftedal, Stavanger, Tf. (2,7). — Lars Wermundsen,
Stavanger, Tf. (2,3).
Skibsingeniørcr: Olav Aanensen, Haugesund, Tf.
(2.3) —• Trygve Isachsen, Trondhjem, Tf. (2,8). — Nils
Beylegaard Pran, Skien, Tf. (2,8). — Anders Usterud,
Porsgrund, Tf. (2,7).
ELEKTRISK ENERGI AV KULL ELLER VANN
I min artikkel i «Teknisk ukeblad» nr. 14. d. å. mang
ler en fotnote som er uteglemt under renskrivningen av
manuskriptet. Noten gjaldt det avsnitt hvor det anføres:
«Rundt regnet vil under slike forhold ’medgå ca. 1 tonn
beste sort kull pr. kW-år». Og noten var som følger:
«Her er regnet med kW-år på 7200 kW-timer, kull med
effektiv brennverdi 7200 kal/kg, og virkningsgrad (kull
tiil turbinaksel) 0,85.» — Uten denne note er det fare for
at man vil finne det anførte tall noget «fabelhaft», hvor
for jeg tør be Dem være så venlig å gi plass for denne
«rettelse». Ragnar Blomvik.
154 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
