Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 12. april 1929 - Reguleringsskjønnene for Bergsdalsvassdraget og Torfinno, av Magne Schjødt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
skje efter § 8,2. Videre henviste grunneierne til at konse
sjon mot protest fra alle dem som blev berøvet vann, lå
utenfor lovgivcrnes mening. Det var forutsetningen fra
alle at man i det hele skulde være forsiktig med å tillate
overføring av et vassdrag. Dette var det første tilfelle
hvor det var gitt konsesjon cfter reguleringsloven til nogen
overføring av betydning.
Retten förkastet denne innsigelse med den begrunnelse
at reguleringslovens bestemmelscr om særlige omstendig
heter i § 8,2, annet punkt, ikke kan forståes så snevert.
Administrasjonen står fritt i sitt skjønn.
b) Hviler konsesjonen på riktig og fullstendig rettslig
grunnlag?
Lovens § 12,9 inneholder følgende bestemmelse:
«Er nødvendige grunnstykker eller rettigheter til gjen
nemførelse av reguleringen av konsesjonæren eller nogen
av dennes nærmeste forgjengere erhvervet for en pris
som må antaes å ha stått i åpenbart misforhold til ver
dien, kan det settes betingelser siktende til å skaffe de
tidligere eiere eller rettighetshavere et tillegg til kjøpe
summen engang’ for alle eller som årlig avgift eller godt
gjørelse i annen form.»
Grunneierne anførte at i medhold av denne bestem
melse var det juridisk adgang til å ta inn i konsesjons
betingelsene bestemmelse om at opsittere ved Torfinno
skulde ha en godtgjørelse. Vassdragsstyret hadde også
oprinnelig foreslått dette og til og med i en slik form at de
oprinnelige eiere vilde få full betaling for rettighetenes
verdi, men bestemmelsen kom ikke inn i det endelige for
slag. — Både i proposisjonen, innstillingen og stortings
debatten, er gitt uttryk for at opsitterne burde tilgodesees
av sine respektive kommuner og når nogen betingelse ikke
er inntatt herom, er det (hevdet grunneierne) fordi myn
dighetene svevde i den villfarelse at det i det foreliggende
tilfelle ikke skulde være juridisk adgang til å innta en slik
bestemmelse. Det uttales uttrykkelig av en av komiteens
medlemmer i stortingsdebatten (Jacob Vik, s. 2024,2) og
ingen uttalte sig imot dette. -— Når myndighetene har
gått ut fra at det ikke var juridisk adgang (dette er frem
deles grunneiernes resonnement), er det fordi loven feil
aktig er blitt fortolket derhen, at det bare er når den aller
nærmeste forgjenger har fått rettighetene for billig, at det
kan settes betingelser efter § 12,9, mens dette punkt utvil
somt tillåter å sette betingelser når en eller annen av de
nærmeste,’ seiv om det ikke er den aller nærmeste, har fått
rettighetene for en pris som stod i åpenbart misforhold
til verdien.
Retten förkastet også denne innsigelse, i det den ikke
anså det bevisst at den betraktning som hadde vært avgjør
ende for Jacob Vik hadde vært bestemmende for flertallet
i Stortinget.
Grunneierne anførte videre at de faktiske forutset
ninger som myndighetene har bygget sin avgjørelse på,
i flere henseender er feilaktige og at dette måtte lede til at
konsesjonen ikke er gyldig. Man hadde f. eks. feilaktig
gått ut fra at hjemmelsdokumentetene gav rett til over
føring av Torfinno, at alle rettigheter ved Torfinnsvatn
var erhvervet og at Torfinnsvatn ikke var privat eie.
Retten bemerker herom, uten å avgjøre om myndig
hetene har bygget på feilaktige faktiske forutsetninger,
at disse i et hveft fall ikke er av den betydning at konse
sjonen av den grunn skulde kunne kjennes ugyldig.
c) Er konsesjonen forspilt fordi forutsetningene for dens
innvilgelse ikke er efterkommet?
Som nevnt står det i proposisjonen at «taian går ut
fra at såvel Evanger som Voss kommune ved de trufne
avtaler og opstillede vilkår opnår så betydelige fordeler
at de i rimelig utstrekning bør tilgodese grunneierne i
Bergsdalen og langs Torfinno».
Dette blev understreket i innstillingen og stortings
debatten.
Da skjønnet blev holdt hadde hverken Voss eller Evanger
kommune tatt noget skritt for å holde grunneierne skades_
løse (og den sak er forresten fremdeles ikke i orden). Retten
fant imidlertid at da det her ikke var tale om noget vilkår
som hadde funnet uttrykk i konsesjonsbetingelsene — kunde
ikke konsesjonen være forspilt. — Påstanden om at
skjønnet skulde nektes fremme, blev altså förkastet.
Skader og ulemper.
Konsesjonen gir rett til å føre Torfinsvatnet over i
Hamlagrøvatnet, gjennem et projektert kraftanlegg ved
Hodnaberg, samt Torfinstjønn over til Rasborna ved Ham
lagrøvatnet gjennem Svartetjønn. Inntil anlegget ved
Hodnaberg kommer i stand skal hele overføringen gå gjen
nem Torfinstjønn—Svartetjønn. Som en midlertidig foran
staltning (for 4 år) er gitt rett til å foreta overføringen
fra Torfinsvatnet gjennem Kvålsdalane til Hamlagrøvatn.
— Torfinnoreguleringen har innflytelse a) for eierne ved
Torfinsvatnet, b) for opsitterne rundt Hamlagrøvatnet,
c) for opsitterne i Bergsdalen, d) for opsitterne på Dale,
e) for opsitterne efter Torfinno, f) for opsitterne langs
Vossa, Evangerelven, Evangervatn, Bolstadelven og Bol
stadfjorden ut til forbi Straume, g) for opsitterne i Teidalen
(en sjøørretelv som går ut i Evangervatnet).
Forholdet ved Torfinsvatnet. Torfinsvatnet er et øde
fjellvatn 986 m o. h. 6 km2 stort. Det er meget koldt og
helt fisketomt. Flere ganger er det gjort forgjeves forsøk
på å overføre ørret dit. Det ligger nu ingen støler ved vatnet,
arealet omkring utnyttes som beite og det finnes ingen
skog. Nevneverdig skade kan en regulering ikke gjøre.
Forholdene ved Hamlagrøvatnet og overføringen dit.
Overføringen gjennem Svartetjønn vil virke skadelig på
fisket (Svartetjønn er et meget godt ørretvann) og på isen.
Når stølseierne ved Hamlagrø kjører op om vinteren,
bruker de isen over Svartetjønn. Blir den ødelagt, må
det bygges vei langs tjernet. — I Hamlagrøvatnet vil
overføringen i alle fall virke uheldig på fisket omkring
Hodnaberg og Rasborna hvor vannet kommer ut. Likeså
blir det antagelig råk eller usikker is hele vinteren.
Forholdene i Bergsdalen og ved Dale. Overføringen av
Torfinno vil forsterke de skadelige virkninger som allerede
Hamlagrøleguleringen har, derved at vannføringen i elven
blir større.
Forholdene i Dalane (langs Torfinno) Torfinno går i
sterkt fall ned til Ho. Fisk finnes bare helt nederst. Til
fløtning av tømmer kan elven bare brukes på den nederste
strekning, mens fløtning av ved foregår på en lengere
strekning. På store strekninger hvor gjerde mot nabo
ellers vilde være nødvendig, danncr elven naturlig gjerde.
Vannkraften utnyttes for tiden til to sagbruk og nogen
slipesteincr. Tidligere var det adskillig kverner, men disse
blev tatt av flommen for en del år siden og er senere ikke
bygget op igjen. Elven har også sin betydning ved på
enkelte steder i vannfattige år å gi drikkevann både til
kreaturer og mennesker.
Efter overføring til Hamlagrøvatnet vil i Torfinno ikke
gå annet vann enn tilsiget fra nedfallsdistriktet nedenfor
12. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 153
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
