- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
157

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 19. april 1929 - Oslo kommunes kjøp av Kykkelsrud, av Chr. Ræstad

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

anlegget kan ikke sees medtatt i den økonomiske bereg-
ning).
Ingeniørene Jacob Nissen og Hallgrim Thoresen har
gjennemgått planen for ombygning og utvidelse av ma
skinalegget ogi i’, skrivelse av 19. febr. 1929 uttales at det
opførte beløp må ansees tilstrekkelig for å få et tidsmes
sig maskinanlegg. Der taes dog den reservasjon at der
ikke er medtatt noget beløp for nye transformatorer
utover de som nu er installert i Oslo elektrisitetsverks
transformatorstasjon hvortil energien overføres med 5 kW
gjennem kabler.
1 sin innstilling av 23. febr 1929 behandler general-
direktør Horn også en rekke andre forhold vedrørende
Oslo bys elektrisitetsforsyning i denne forbindelse. Det
påvises at stigningen i maksimalbelastningen siden 1918
gjennomsnittlig har vært 5600 kW. Stigningen har dog
gått noget tilbake i de siste 3 år og der regnes for
den kommende 10-årsperiode med en årlig stigning aV
4000 kW under forutsetning av at kraftprisen ikke ve
sentlig nedsettes. Man får da en maksimalbelastning i
1932 og 97 000 kW og i 1938 av 121 o’oo kW. Til dek
ning herav har man permanent fra Hammeranlegget
Kykkelsrud ifølge uopsigelig kontrakt og fra Solberg-
fossanlegget ca. 50 000 kW
Kraftleie fra Rjukan sikret til 1940 » 18 000 »
og kraftleie fra Nore til 1. okt. 1938 i ... » 20)000 »
Tilsamlmen ca. 88 000 kW
Kraftleien fra Nore kan økes med 5000
kW pr. år inntil 40 000 kW, altså til
1938 yttenligere » 20 000 »
eller ialt pr. 1938 ca. 108 000 kW
Der er dessuten anledning til tilfeldig kraftkjøp og
døgnregulering fra andre verker i østlandsområdet og
man har dampcentralen med 10000 kW i reserve. Oslo
er således ialfall sikret tilstrekkelig kraft til 1932. (Anm.:
Av overingeniør Berdalis utredning fremgår at Solberg
fossanlegget ved nuværende vannføring år om annet har
levert ca. 60000 kW, mens der i ovenstående beregning
bare er medtatt ca. 30 000 kW fra dette anlegg. Det er
således sannsynlig at Oslo er sikret kraft uten nybygning
til 1938.)
I instillingens bilag 2, skrivelse av 23. febr. 1929 fra
Oslo elektrisitetsverk til generaldirektøren pekes løselig
på 3 alternativer for videre tilgang på kraft nemlig ytter
ligere leie fra Nore, utbygning av Holsvassdraget og
kjøpet av Kykkelsrud imed ombygningen i forbindelse
med Fossumfoss.
Om leie fra Nore nevnes prisen kr. 90 pr. kW pr. år
høispennt ved bygrensen med 6000 timers brukstid men
der tilføies følgende op.siktsvekkende oplysning: «I vir
keligheten er kraftprisen betydelig høiere, idet det hittil
ikke har lykkes å opnå en ordning med Staten som
muliggjør en rasjonell samkjøring. En fortsatt kraftleie
fra Nore er derfor neppe tilrådelig medmindre Staten i
dette spø.rsimål fremtidig stiller sig vesentlig andenledes
enn nu er tilfelle.» Om Holsvassdraget meddeles, at en
1. utbygning av 73 000 kW ved bygrensen vil koste
kr. 60 pr. kW-år men at man neppe kan påregne nød
vendig konsesjon på kraftoverføringen.
Om kraftmengden fra Kykkelsrud—Fossumfoss op
lyses at der med nuværende vannføring vil opnåes
50 000 kW og efter fullførelse av de planlagte regule
.ripger i Glomma ca. 57 000 kW. Ved døgnregulering
økes disse kraftmengder til 55 000 resp. 63000 kW.
Kraftøkningen for Oslo vil dreie sig om 28 000 resp.
34 000 kW ved bygrensen når 10% forutsettes avstått
til distriktene. I selve innstillingen øker generaldirektøren
de siste to tall til 29000 resp. 35 000) kW. Regulering
av Aursunden, Bygdin og Osen oplyses å ville koste ialt
ca. kr. 6 800000 og efter bilag 10 faller herav på felles
utbygningen Kykkelsrud—Fossumfoss kr. I 730 000 under
forutsetning av at Rånåsfoss, Solbergfoss, Vamma og
Hafslunds del av Sarpsfossen også deltar efter sine re
spektive fallhøider. Blir Borregaard også med blir Kyk
kelsrud—Fossumfoss’ andeli kr. 1 573 000. Slik som for
holdene ligger an idag, sier innstillingen, kan man bare
regne med at Rånåsfoss—Solbergfoss og Våmmaanleg
gene kommer til å delta i reguleringene. (Anm.: Der
vises ikke hvor stor andel fellesutbygningen da vil få,
men man vil her oplyse, at de 4 sistnevnte anlegg har
et samilet fall av 88,1 m og Kykkelsrud—Fossumfoss’
andel for 25 m, blir da kr. 1 930 000. Da utgiftene be
regnes som årlige avgifter blir disse som av ingeniør
Berdal angitt ca. kr. 200000). — Generaldirektør Horn
resylmerér fordelene ved Oslo’ kjøp av Kykkelsrud så
ledes:
1) Byens egne kraftkilder økes med et særdeles gun
stig beliiggende anlegg méd passende stor kraftmengde,
som uten vanskelighet kan omsettes.
2) Kraftprisen blir meget rimelig.
3) Utnyttelse av kraften i Fossumfoss muliggjøres.
4) Døgnreguleringen i Solbergfoss sikres, hvorved
dette anlieggs økonomi i vesentlig grad bedres.
5) De.r opnåes en rasjonellere og mere økonomisk
utnyttelse av Glommas reguleringsmuligheter.
6) Samkjøring mellem et ombygget og modernisert
Kykkelsrud og de* øvrige anlegg i Nedre Glomma vil let
tes til fordel for alle parter og ikke minst for Oslo som
eier av den vesentligste del av Mørkfoss—Solbergfoss-
anliegget.
Under behandling av tidspunktet for iverksettelse av
ombygningen mener generaldirektøren, under henvisning
til overingeniør Berdals undersøkelser, at hvis arbeidet
påbegynnes høsten 1929 vil opdemningen kunne foretaes
ca. 1. april 1932 og høsten salmme år skulde anlegget
kunne overta belastningen i Oslo. Som foran nevnt antar
dog overingeniør; Berdal at anlegget ikke kan settes inn
før i 1933 og hans begrunnelse er at det «seiv i heldigste
tilfelle vil bli vanskelig å komme igang tidsnok», idet han
først har pekt at det vil passe godt med Elektrisitets
verkets planer, om1 den nye kraft kunde settes inn i 1932.
Rjukankontrakten kan nemlig opsies til utløp det år.
Efter videre å ha behandlet konsesjonsspørsmålene,
Østfolds protest og Elektrisitetsverkets økonomiske stilling
som sees; å være betydelig styrket, går generaldirektøren
over til kritisk behandling av A/S Hafslunds tllbud av
22. januar 1929. Angående kjøpet av selve kraftverket
forutsettes en rekke punkter, bl. a. om rett til døgnregu
lering med ± 15 %, nærmere utfoiknet i eventuell kjøpe
kontrakt. Tresliperiet som vil bli satt under vann ved
den foreslåtte opdemning er ikke av interesse for Oslo
19. april 1929 TEKNISK U K E B L A D 157

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free