Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 19. april 1929 - Oslo kommunes kjøp av Kykkelsrud, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
elektrisitetsverk og ønskes derfor .iikke overtatt. Det fore
slåes at A/S Hafslund driver sliperiet sålenge anledning
gies uten å genere utbygningen og senere uten utgifter
fo,r Oslo fjernes sliperiet i den utstrekning som er nød
vendig for anleggsarbeidene. Det var heller ikke i over
stemmelse med Oslo elektrisitetsverks beregninger, at
jernbanen skulde opføres som særskilt aktivapost og
.generaldirektøren kan vanskelig anbefale at man går
med henpå. Den for Kykkelsrud gård og de andre eien
dommer forlangte pris kr. 250 000 er der neppe noget å
si på.
Generaldirektøren konkluderer med å anbefale beslut
ning om at Kykkelsrud kraftverk med jernbane og eien
dommer kjøpes for kr. 15 250 000 + omkostniniger på
nærmere fastsatte vilkår — og at fellesutbygningen av
Kykkelsrud—Fossumfoss foretaes som anslått til ca.
kr. 17 5O0OCO, og at der optaes de fornødne lån som
blir å amortisere i løpet av høist 40 år fra optagelsen.
I Imiøte 6. mars 1929 besluttet lysverkenes styre eri
stemmig å oversende forslaget til borgermesteren med
sin anbefaling. 1 skrivelse av 15. mars 1929 har Hafslund
endret sitt tilbud derhen, at kjøpesummen for kraftanleg
get m. v. inklusive jernbanen og rullende materiell settes
til 15,25 mill. kr. og for eiendommene til kr. 250 000, til
saimmen 15,5 mill. kr. og går med på den foreslåtte døgn
regulering. Borgermesteren anbefaler 16. mars 1929 inn
stillingen fra lysverkenes styre, således at kjøpesummen
blir som ovenfor nevnt 15,5 mill. kr. + omkostninger ved
tinglesning m. v. Finansutvalget sluttet sig i møte 18. mars
til borgermesterens innstilling. Den 3. april behandledes
saken i lysverkenes råd hvor hr. Getz fremsatte forslag
oim sakens tilbakesendelse til styret, idet der ønskedes
angitt et sakkyndig skjønn av helt upartiske og uhildede
sakkyndige öm, verdien av det tilbudte anlegg. Hr. Getz’
forslag blev med 11 mot 10 stemmer ikke bifalt og saken
beslutedes deretter förelagt bystyret til avgjørelse, idet
finansutvalgets innstilling blev tiltrådt med 11 mot 10 st.
Bystyrets behandling av saken i møte 11. april 1929
som er utførlig referert i dagspressen, skal her bare kor
telig resymeres.
Direktør Hj. Samuelsen som var første taler, frem
hevet at innstillingen bare var et innlegg for kjø
pet, og han savnet en översiktlig fremstilling av hvor
ledes det fremtidige kraftbehov i Oslo kunde dekkes.
Han fant at saken var for dårlig forberedt til tross for
at man hadde tid nok. Der föreligger ingen tvang
situasjon og på det nuværende tidspunkt fant han heller
ikke at fellesutbygningen representerte nogen rasjonell
elektrisitetspolitikk. Prisen var urimelig høi, Idet man i
virkeligheten bare kjøpte den rå vannkraft + et museum.
Under hensyn til kraftleieforholdet fra Nore og Hols
fallenes utbygning vilde Oslo bli verre stillet enn nu, når
fellesutbygningens kraft var optatt og der skulde skaffes
mere kraft. Kjøpet var derfor en politik for dagen og
dermed så han beviset for) at kjøpet og utbygningen ikke
var rasjonell politikk. Han konkluderte med at intet an
svarsbevisst bystyremedlem kunde ta nogen beslutning i
saken uten at den blev nærmere utredet, og han tiltrådte
hr. Getz’ tilbakesendelsesforslag med en tilføielse om at
utredningen også bui de omfatte konsesjonsforholdene og
utbygningsomkostningene vedrørende Holsfallene.
Generaldirektør Horn beklaget at hverken pressen
eller de menn som har bekjempet saken hadde spurt ham
om noget. Han imøtegikk direktør Samuelsens bemerk
ninger ved inngående å referere innstillingen og Imieddelte
også, at det var vanskelig å komme til en ordning med
Staten fordi Staten ikke vilde komme med noget tilbud
og heller ikke akseptere Oslos forslag. Da han fant at
der ikke finnes billig kraft å få fra Nore mente han at
en utsettelse av saken innebar en fare. Tilslutt fremholdt
han at et anlegg som Kykkelsrud vilde bli amortisert
ned til 0 i løpet av 25 år og at amortiseringen kom
byen seiv tilgode, Imens leie av kraft betydde amorti
sering av andres anlegg. Angående Holsvassdragets ut
bygning hadde han visshet for at Staten for tiden ikke
vil gi konsesjon; på overføring av energien.
Ingeniør F. Lund påpekte også endel mangler ved
utredningen av sakens økonomiske sider og beklaget at
tiden 10——11 dager var altfor knap til å gjennemgå en
sak av disse dimensjoner.
Hr. Lødrups bemerkninger var vesentlig av politisk
art og han betegnet det som et maktmisbruk å avvise
utsettelsen, som var vel begrunnet med ønsket om utred
ning av de andre alternativer.
Borgermester Hartmann fant utredningen grundig og
materialet fullt tilstrekkelig til bedømmelse. Han anbe
falte realitetsavgjørelse straks da han fryktet at A/S
Hafslund ikke vilde stå fast ved sitt gitte tilbud.
Ingeniør Kiltingland fremholdt at Staten ikke hadde
vært en så uvillig forhandler som nu fremholdt. Han
meddelte videre at de større byer i Norge som eier sine
egne kraftverker produserte kraften billigere enn Oslo,
eksempelvis Trondhjem og Dramlmen for 2,3 øre pr. kWh,
Stavanger for 3,1 øre og Bergen for 3,9 øre, mens prisen
for Oslo i 1927 var 4,2 øre pr. kWh. Han hadde sympati
for kjøpet av Kykkelsrud før eller senere, men han fant
at prisen 15,5 mill. kr. for den rå vannkraft og et ma
skineri som skulde rives lå langt utenfor hvad Oslo burde
betale. Han henstillet, at man fikk full oversikt over de
andre alternativer.
Hr. Hvidsten holdt sterkt på utbygningen av Hols
vassdragene og støttet direktør Samuelsens forslag.
Ingeniør Frimann Dahl var heller ikke ilmot, at Oslo
eiet sine kraftkilder, men de måtte ikke kjøpes for dyrt.
Også han fant at saken ikke var behandlet uttømmende
nok og anbefalte utsettelse. Med en amorteringstid av
25 år var den av elektrisitetsverket anvendte prisbereg
ning efter 9.% av kapitalen for gunstig og den rimeligere
procentsats av ca. 11 % betydde en forringelse av Kyk
kelsruds beregnede verdi med henimot 7,0 mill. kr.
Ordføreren hr. Indrebø grep nu seiv ordet og karak
teriserte høires standpunkt som resultatet av en politisk
innpiskning. Han mente at Iman vilde komme Staten helt
ivold, hvis man ikke nu seiv sørget for dekning av kraft
behovet. Forslaget innbød ikke til nogen hasardiøs for
retning og han anbefalte på det kraftigste å vedta kjøpet.
Efter endel replikkveksler og et av hr. Ludvig Hansen
fremført inntrengende forsvar for kjøpet, hvorunder han
hevdet berettigelsen av sitt partis standpunkt i denne sak
gikk man til votering efter vel 3 timers debatt.
Som bekjent blev det besluttet å kjøpe Kykkelsrud
efter flertallsinnstillingen for 15,5 mill. kr. efter at til
bakesendelsesforslaget var nedvotert. Begge avstemnin
ger viste sig at være av politisk art, 42 mot 42 stemmer,
idet ordførerensl stemlme begge ganger var avgjørende.
Chr. Ræstad.
15Ö TÉKN1SK UKÉBLAD
\
Nr. 16 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
