Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 19. april 1929 - Statsadministrasjonens papirkvaliteter - Spørsmålet bane—bil, av F. Svenkerud - Tekniska museet, Stockholm - Mindre meddelelser - «Lokomotoren»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For de to første grupper er det videre skjelnet meir
lem hvorvidt papiret blir utsatt for slitasje eller ei.
Man vil altså ved å bruke denne veiledning være
sikret mot til daglig å bruke dyrere papir enn strengt
nødvendig og på den annen side få sikkerhet for at der
til viktige øiemed brukes et varig og pålitelig papir.
Solm tidligere meddelt i tidsskriftet kan godkjennelse
av kvaliteter kun meddeles firmaregistrert norsk produ
sent, og de i prøveheftet inneholdte papirprøver er så
ledes overensstemmende hermed tilvirket utelukkende ved
norske fabrikker. Følgende fabrikkers prøver er god
kjent:
Alvøens Papirfabrik, Aktieselskapet Borregaard, A/S
Hamang Papirfabrik, A/S Jarlsberg Paper Mills, A/S
Ranheim Papirfabrik, Saugbrugsforeningen, Sævareid
Karton- & Papfabrik, Vestfoss Cellulosefabrik.
Æren for at denne betydningsfulile sak nu er lykkelig
gjennemført, tilkomimer i første rekke den sakkyndige
departementalte komité med riksarkivar Koren som for
man og Statens innkjøpsøkonom, E. H. Bang, som sekre
tær. Komiteen har hatt utmerket bistand av stats
iguardeinen, dr. ing. Hollwech, som har innlagt sig stor
fortjeneste ved de tekniske forarbeider for istandbrin
gelsen av prøveheftet og ved utformningen av de tekniske
prøvningsbestemmelser som prøveheftets papirsorter,
blekket, farvebåndene o.s.v. er underkastet.
Arbeidet ’med utgivelsen av selve prøveheftet har på
en utmerket måte vært ordnet av hr. Bang.
Boktrykker- og bokbinderarbeidet er utført av Emil
Moestue, sokn også har sin dei av æren for det særdeles
vakre hefte. 1
SPØRSMÅLET BANE-BIL
FOR PERSONBEFORDRING I OG OMKRING
VÅRE BYER <
Jeg er av A/S Oslo Sporveier blitt gjort opmerksom på
at tabell 15 i mitt arbeide kan misforståes. I den anledning
må det være mig tillatt å anføre følgende:
1. De for A/S Oslo Sporveiers busdrift refererte tall
skriver sig fra en forhåndskalkylé revidert i henhold til
erfaring for 2 miåneders drift. Dette hadde jeg i mitt
oprinnelige manuskript gjort opmerksom på i en fotnote,
som dessverre senere er fait ut.
2. De forskjellige selskapers driftsutgifter er opstillet
efter American Electric Railway Association’s regnskaps
mønster. «Befordringsutgifter» er således utgifter til
fører, bensin, olje, garasje m. m.; «vedlikehold» er utgif
ter til vedlikehold og reparasjon av det ruWende materiell
og bygninger, förnyelser og reparasjoner av ringer, verk
stedsutgifter m. m. o.s.v..
3. For å få de forskjellige tall komensurable blev
også driftsutgiftene for A/S Oslo Sporveiers busdrift
av mig såvidt mulig spesifisert efter AERA’s mønster.
Denne opstilling mener A/S Oslo Sporveier er mis
visende, og sporveien vil derfor gjerne få gi følgende
oplysninger hentet fra regnskapet for 1928:
Tiillegges ihertil hvad vi har kontertsom «direkte drifts
utgifter», «lønninger» (direkte administrasjon, chauffører
og formenn), «assuranser», «bygningers vedlikehold»,
«kollisjoner», «forbedringer», «uniformer», «riksforsik
ring og sykekasse», så viser regnskapet en total drifts
utgift på 68,46 øre pr. beregnede kjørte km».
Jeg regnet, som man kanskje vil erindre, kun ’med
sluttsummen, som hos mig var mindre (for første år).
Det ovenfor anførte betyr derfor for de i mitt arbeide
efter tabell 15 følgende betraktninger ikun en øket sik
kerhet i regningen.
F. Svenkerttd
M.N.I.F.
TEKNISKA MUSEET
STOCKHOLM
Ingeniörsvetenskapsakademien har nylig utgitt års
beretning om Tekniska Museets virksomhet i 1928, det
5. arbeidsår. Den interessante og innholdsrike beretning
er på 24 oktavsider og forfattet av museets direktør,
hr. Torsten Althin.
Ved å gjennemse fortegnelsen over de 2100 ’maskiner,
modeller, apparater, industriprøver og flere tusen teg
ninger solm1 museet har mottatt som gave i det forløpne
år, får man et levende inntrykk av den sterke interesse
hvormed museet omfattes i Sverige. En rekke offentlige
institusjoner, private bedrifter og personer synes å ha
kappes om å berike museets samlinger. Fortegnelsen
over gåvene fyller 8 tettrykte sider og omfatter maskiner
og redskap fra gruber og jernverk, belysningsmidler,
samlinger fra byenes gass- og elektrisitetsverk, maskiner
fra imilitære verksteder, fra kraftstasjoner m. m. m.
Blandt giverne finnes bl. a. Nordiska Museet, tekniske
skoler, vassdragsvesenet, arméstyrelsen, fyrvesenet, jern
baneselskaper og en rekke store bolag og verksteder.
Ved siden av større gjenstander som museet har red
det fra ødeleggelse og glemsel har det skapt et betydelig
industrihistorisk arkiv. Av billeder har museet således fått
2600 i årets løp, så at billedsamlingen nu teller 14 000
nummere. Dertil er føiet en stor samling avhandlinger,
avisutklipp, kataloger, reklametrykk, priskuranter o.s.v.
Museet eier nu ca. 32 000 tegninger, et rikholdig
personalhistorisk arkiv og en verdifull boksamling. Det
har møtt stor förståelse hos pressen, har tildels virket
ved foredrag og mindre utstiliinger, særlig i forbindelse
med høitids- og minnedager arrangert av ingeniörsveten
skapsakademien.
Museets utgiftsbudgett androg til kr. 40 000 som var
dekket ved tilsvarende inntekter. Det holdes dessuten
med gratis kontor, utstillings- og lagerlokaler, og får fri
frakt på jernbaner og dampskib. Av pengelotteriet fikk
det en ekstraordinær bevilgning på kr. 50 000. Museet
arbeider med 5 funksjonærer hvorav én lønnes av aka
demiet.
MINDRE MEDDELELSER
• «LOKOMOTOREN». Förleden dag blev et lite men
meget effektivt rangeringslokomotiv, benevnt «lokomotor»,
frelmvist for en rekke sakkyndige ved Lysaker jernbane
stasjon. Maskinen fremstilles av det tyske firma H. Breuer,
Höchs am Main, som representeres her av Eivind Koch
A/S, Oslo.
Lokomotoren har 4 hjul som drives med innkapslet
kjedeoverføring fra en 40 HK bensinmotor. Den behøver
MX. 1
•
’
e
f
nL
•
’a’’ä :„ .-y: -.- • / .
iäMtT •• >: •_ ; ’ ’-T -
Vedlikehold, chasi
—»— karosseri 1,03 »
Trykksaker, avertering etc 0,18 »
Administrasjon (%-dei av sporveiens) .... 2,00 »
20 % amortisasjon 10,63 »
6 % renter 2,56 »
Regulære avgifter 0,35 »
Ekstraordinær veiavgift 5,00 »
19. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
