Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 19. april 1929 - Reguleringsskjønnene for Bergsdalsvassdraget og Torfinno, av Magne Schjødt (avsl.) - Et vassdragsvesenets billedgalleri? av Carl Dybberg - Statsadministrasjonens papirkvaliteter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ger det har bygget på. Det skal uttale sig så klart i premis
sene til skjønnet, at spørsmål blir unødvendige. I virkelig
heten er det neppe adgang til å forlange spørsmål besvart
efter den nye lov, likeså litt som en dommer kan spørres
om hvad han har anført eller ikke anført i sin dom. Hvis
begrunnelsen ikke er tilstrekkelig, må det lede til at skjøn
net underkjennes.
Imidlertid tar det selvfølgelig tid å komme ut av den
praksis som hittil har hersket ved alle skjønn • at det
gjelder for skjønnsmennene å si minst mulig, så partene ikk
får nogen angrepspunkter. Det må bli dommeren som sør
ger for at lovens prinsipp kommer til sin rett. Alt skal leg
ges frem, så skjønnet kan angripes dersom det er galt. De
fleste skjønnsmenn vil vel nu som før være tilbøielig til å
leve efter det gamle prinsipp, at det gjelder å skjule mest
mulig, så skjønnet blir uangripelig enten det er galt eller
riktig.
T o r / i n n o. — Fra opsitternes side blev nedlagt samme
påstand som ved underskjønnet. Dessuten blev det for
langt at skjønnet skulde gi uttrykk for hvilket rettsgrunnlag
det bygget sitt skjønn på. — Skjønnsretten uttalte sig alli
kevel ikke om grunneiernes prinsipale standpunkt, men för
kastet enstemmig den subsidiære påstand om at det var
større ulemper ved en overføring enn ved en utbygning
efter vassdraget — og tilkjente følgelig ingen erstatning
Vossavassdraget. — Ved siden av de sakkyndige
som hele tiden hadde vært med, møtte under befaringen ennu
en sakkyndig, nemlig fiskerisekretær Jon Bakke, Bergen. Han
hadde samme opfatning som fiskcrne seiv, — at en formin
skelse av vannføringen absolutt vilde virke skadelig på
fiskens opgang og dermed på bestanden.
Fra opsitternes side blev subsidiært nedlagt påstand om
at spørsmålet om reguleringens innflytelse på fiskebestan
den skulde utgå et bestemt antall år — for at man kunde
vinne erfaring. Skjønnet gikk ikke med på dette, men
erklærte at det hadde satt erstatningen for skadelig inn
virkning på fiskebestanden i vassdraget i det hele til 0. —
Opsitterne har efter denne avgjørelse adgang til senere å
reise krav efter vassdragslovens § 70, hvis de mener å kunne
bevise at fiskemengden går tilbake.
V. ANKER
Det er uttatt tre ankeerklæringer fra de innstevnte,
nemlig fra motorbåtselskapet, fra opsitterne på Lien og
Grønestad og fra en rekke opsittere ved Torfinno og Vossa.
Den siste anke gjelder omstyrtning av hele Torfinnoskjøn
net. — Fra eksproprianten er uttatt ankeerklæring mot
den kjennelse som avgjorde at opsitterne ved Torfinno
ikke hadde solgt retten til overføring.
Utbetaling av erstatning for Bergdalsvassdragets
regulering.
For reguleringen av Bergsdalsvassdraget blev fravikelses
kjennelse gitt like efter overskjønnet, og ved det arbeide
som er påbegynt, er vannstanden forandret, dels hevet, dels
senket.
Spørsmålet er: Når skal den første årlige erstatning
utbetales? I loven står det intet herom og nogen fast praksis
kan heller ikke påberopes. Ofte blir det fastsatt i forutset
ningene, men det er ikke gjort her.
Det er sikker rett at i det øieblikk eksproprianten tar
det eksproprierte i besiddclse må han betale. Han skulde
derfor plikte å betale så snart han rører ved vannet. Denne
plikt opfyller han ikke ved å deponere det 25-dobbelte
beløp efter reguleringSlovens § 16, 5. Dette er ingen beta
ling,, men bare en sikkerhetsstillelse.
Så lenge den første årlige avgift ikke er betalt, kan ret
tighetshaverne motsette sig ethvert arbeide som innvirker
på vannstanden.
Den første årlige avgift er ennu ikke betalt, men det er
på det rene at den skulde ha vært betalt, og selskapet har
erklært sig villig til å betale renter.
ET VASSDRAGSVESENETS
BILLEDGALLERI?
Hr. redaktør.
Tillat mig å foreslå at De gjennem Deres ærede blad
tar til orde for oprettelsen av et vasdragsvesenets billed
galleri, ikke av personer, men av de Imange praktfulle
vassdrag,, vi har i vårt land. Både fosser i sitt frie løp
og i utbygget stand.
Ethvert vannfall, der utbygges bør fotograferes før
utbygningen og efter denne og i prospektkortformat op
bevares i vassdragsvesenets arkiv, helst med flere eksem
plarer av hvert billede og med adgang for mulige fore
dragsholdere til å få endel billeder utlånt til förevisning
av lysbilleder. Billeder av allerede utbyggede vannfall og
disses utseende før utbygningen må selvsagt også inn
samles og likeså også de andre mange vannfall, som
ennu ikke er på tapetet for utbygning.
Det må vel betegnes som en Imiangel, at vårt vass
dragsvesen åkke har en sånn samling, som vil ha betyd
ning ikke bare for nutiden, men også i høi grad for frem
tiden og ikke minst da billedene av de naturlige fall.
De blir jo efterhvert uerstattelige.
Vårt land er jo et av de rikeste, når det gjelder stor
slagne fosser og vannløp og vi kan også opvise ene
stående vakre vassdragsutbygninger, både høitrykks- og
lavtrykksanlegg. La oss derfor forevige disse.
Med høiaktelse
Carl Dybberg.
M.N.I.F.
STATSADMINISTRASJONENS
PAPIRKVALITETER
Det tidiligere omtalte prøvehefte for «papir godkjent
til bruk i statstjenesten» er nu utkomlmet Prøveheftet
og de departementale, bestemmelser som er utferdiget
i forbindelse med dette, er resultatet av et arbeide utført
av en av Handelsdepartementet i 1925 nedsatt komité.
Prøveheftet inneholder foruten prøver på de forskjel
lige offentlig godkjente papirkvaliteter også en «Veiled
ning ved valg blandt prøveheftets papirsorter», en liste
over fabrikanter av godkjent papir og leverandører av
godkjente skrivematerialer, «Forskrifter om innkjøp m.v.
av papir, blekk, skrivemaskinbånd, karbonpapir og steta
pelfaryer til bruk ii statstjenesten», samt en opstidling
over ,de godkjente papirkvaliteters referansenummer,
hvori inngår angivelse av papirets vekt i gram pr. m?.
Bakerst i heftet er innheftet Standardiseringskomiteens
standardblad NS 20 og NS 21, «Metriske papirformater»
og «Konvolutformater».
Særlig instruktiv er den opstillede veiledning ved valg
av prøveheftets papirsorter. Det skjeiner i disse mellem
følgende øiemed:
a) Særlig viktige øiemed og for ubegrenset opbevaring,
b) viktige øiemed, men for begrenset opbevaring,
c) almindelig daglig bruk, hvor forannevnte særlige
hensyn ikke gjelder.
d) formål hvor papiret makuleres efter kort tid.
164 TEKNISK UKEBLAD Nr. 16 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
