Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - De mekaniske verksteders landsforening (M. V. L.) 40 år - Kykkelsrudkjøpet, av Ragnvald Steen - Jernkonstruksjoner, av Edward D. Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE MEKANISKE VERKSTEDERS
LANDSFORENING (M.V.L.) 40 ÅR
De mekanske verksteders landsforening feirer den
27. april firtiårsjubileum, idet man regner dens oprinnelse
tilbake til dannelsen av landets eldste arbeidsgiverorgani
sasjon, den av 14 Osloverksteder, efter initiativ av verks
eier A. L. Thune, dannede sammenslutning «De mekaniske
verksteders förening». År 1908 fant en sammenslutning
sted mellem «De mekanske verksteders förening» og
«Bergens verkseierforening». (Oprinnelig (1898) «För
eningen av Bergenske skibsbyggerier og mekaniske verk
steder», senere «Föreningen av Vestlandske skibsbygge
rier og mekaniske verksteder» og endelig 1902 «Bergens
verkseierforening»). Den nye sammenslutning fikk det
nuværende navn «De mekanske verksteders landsfor
ening». Landsforeningens første formann blev daværende
direktør ved A/S Skabo jernbanevognfabrikk E. Heiberg.
Föreningen hadde oprinnelig til opgave å vareta sine
medlemmers felles interesser overfor organisasjonsbeve
gelsen blandt jernindustriens arbeidere, og föreningen
har på dette område spillet en betydningsfull rolle.
Foruten den organisasjonsmessige virksomhet har
föreningen (mer og mer planmessig søkt å vareta med
lemmenes interesser også på det faglige område. Dette
førte til at föreningen i 1926 blev opdelt i to særskilte
avdelinger, en arbeidsgiveravdeling og en faglig avde
ling, hver med sitt styre og formann.
Av de opgaver den faglige avdeling har tatt op og
hvor den også har utrettet for medlemmene betydnings
fullt arbeide, kan nevnes hvad avdelingen har utrettet
tilgode for den norske verkstedsindustris tollbeskyttelse.
Ved århundreskiftet talte M. V. L. 45 bedrifter hvorav
33 i Oslo og 12 i byene på Østlandet, ialt med 4000 arbei
dere. Efter de florisante år da föreningens medlemmer
beskjeftiget 22 COO arbeidere gikk arbeidertallet jevnt
nedover til 6000.
Medlemmenes antall utgjør nu 103, de representerte
bedrifters samlede arbeiderantall ca. 10 000 personer.
Föreningens ordfører er direktør Per Kure og vice
ordfører direktør J. Ringstad.
Formann i Arbeidsgiveravdelingen er direktør Sigurd
Pauss og formann i Den faglige avdeling direktør Alf
Tjersland. Föreningens meget dyktige administrerende
direktør Alf Bang har nedlagt et stort og fortjenstful.it
arbeide i de mange opgaver som föreningen har tatt op
og arbeider med, men som det vil føre for langt å komme
nærmere inn på her.
KYKKELSRUDKJØPET
I artikkelen i «Teknisk ukeblad» nr. 16 om Oslo
kommunes kjøp av Kykkelsrud anføres i en parentes
følgende anmerkning: «Av overingeniør Berdals utred
ning fremgår at Sol.bergfossanlegget ved nuværende
vannføring år om annet har levert ca. 60 COO kW, mens
der i ovenstående beregning bare er medtatt ca. 30 000 kW
fra dette anlegg. Det er således sannsynlig at Oslo er
sikret kraft uten nybygning til 1938». For å forhindre
misforståelser gjøres opmerksom på at av disse ca.
60 000 kW disponeres ca. 20 COO av Staten som eier J4
av Solbergfossanlegget.
Ragnvald Steen.
JERNKONSTRUKSJONER
Av Edward D. Meyer, ingeniør m.n.i. f.
De mange tusen tonn jern våre verksteder alene det
siste år har levert til bygningskonstruksjoner, represen
terer såvidt store sunimer at det i denne rasjonaliserin
gens tid burde sørges for at våre lover og forskrifter
gir anledning til ’mest mulig økonomisk utnyttelse av
materialet i overensstemmelse med de senere års erfarin
ger på området. Den nye bygningslov, som trådte ikraft
den 1. januar iår, forsynder sig i sine bestemmelser for
jernkonstruksjoner x) på det groveste mot de mest ele
mentære regler for rasjonell konstruksjon. Dels opfor
drer forskriftene til beregningsmetoder som senker den
effektive sikkerhetsfaktor langt under hvad sund praksis
i almindelighet krever, og dels bevirker urimelig strenge
fordringer, unødvendige fordyrelser av konstruksjonene.
Seksten år er hengått siden den komité blev nedsatt,
hvis arbeide har resultert i den nye bygningslov, hvorfor
det må antaes at loven i sin almindelighet er vel gjen-
x) «Lov om bygningsvesenet» av 22. februar 1924 og
«Forskrifter utferdiget av Arbeidsdepartementet 6.
oktbr. 1928 til supplering av bygningslov av 22. febr.
1924» kap. XXI og XXIL
Den nye bygningslov vanskeliggjør rasjonell konstruksjon. Bør N. I. F. opstille nye forskrifter?
nemtenkt. Så meget mere påfallende virker det derfor
at man ved utarbeidelsen av de for alle ingeniørarbeider
så viktige bestemmelser om tiilatelige spenninger m. v.
tilsynelatende har savnet den nødvendige sakkyndige
assistanse av ingeniører med praktisk erfaring. Bestem
melsene er for jernkonstruksjonenes vedkommende i den
grad uheldige at de fleste konstruktøren utvilsomt i man
ge tilfelle finner å måtte se bort fra lovens bestemmelser.
Den mangel på enhet i beregningsgrunnlag og metoder
som nu finnes, gjør at den som bestiller en konstruksjon
efter tonnpris ingen garanti har for at det ikke regnes
efter metoder som gir unødig store jernvekter, mens på
den annen side verksteder som gir anbud efter samlet
pris risikerer å bli underbudt av konkurrenter som kon
struerer dristigere enn hensynet til sikkerheten tilsier.
Lovens bestemmelser om jernbetong er meget korte,
den henviser ganske enkelt til N. I. F.s forskrifter av
19’25. På denne lettvinte måte er det for all fremtid,
sikret oss tidsmessige bestemmelser på dette område, da
som bekjent N. I. F.s forskrifter vil bli revidert når frem
skritt måtte gjøre dette ønskelig og minst hvert femte år.
Det er umaken vel verd å overveie om ikke Ingeniør-
168 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
