Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - Jernkonstruksjoner, av Edward D. Meyer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
föreningen nu også burde ta initiativet til å skaffe oss
lignende forskrifter for jernkonstruksjoner, så frem
skridtet på dette o’mråde ikke lenger skal hemmes av
lovbestemmelser som allerede er foreldede før de trer
i kraft.
Den prøissiske bygningslov av 1925 2) er betydelig
bedre enn den norske, men de forskrifter som skyldes
cn komité av Amerikas mest kjente ingeruiører opnevnt
av American Institute of Steel Construction (A.1.5.C.) 3)
er langt mere rasjonelle enn nogen andre mig bekjente
forskrifter. På grunnlag av de senere års erfaringer og
forsøk fastsetter A. I. S. C.s bestem’melser de tillatelige
spenninger således at den effektive sikkerhetsfaktor over
alt blir mest mulig den samme, Oig undgår derved adl
unødvendig overdimensjonering uten at dette i minste
måte går ut over sikkerheten. Tyskerne tillåter for det
meste høiere spenninger enn amerikanerne, men allikevel
vilde en forandring av våre forskrifter i retning av de
amerikanske gjennémgående bevirke besparelser, som for
vanlige jernskjelettbygningers vedkommende vilde utgjøre
omtrent 10 til 20 % av jernvektene.
Nedenfor antydes de forandringer i våre förskrifter
som måtte gjøres for å bringe disse mere i overensstem
melse med de prinsipper som ligger til grunn for A.I.S.C.s
forskrifer. Jeg er fullt opmerksolmi på at endringene til
dels betegner så radikale forandringer at de ingenlunde
vil vinne bare anerkjennelse. Men allikevel mener jeg
at en diskusjon om A. I. S. C.s forskrifter må kunne
påregne nogen interesse, da den enestående anerkjennelse
disse forskrifter med ett sla,g vant i Amerika, hvor de
2) Se «Eisen im Hochbau» 7. utg. Verein deutscher
Eisenhiittenleute, 1928, side 80—100.
3) En mektig förening av amerikanske verksteder, sota
nu år om annet leverer jernkonstruksjoner til en
verdi av betydelig over en milliard kr. og følgelig
sitter inne med en umåtelig stor erfaring på området.
Se «Steel Construction», A.1.5.C., New York 1928,
400 sider. Over 30 0001 eksemplarer av denne bok
solgtes ifjor og tusener av ordres ventet på nye
oplag.
/500
/400
/_soo
/200
//oo
/000
900
befegner forsJrje//ige r>gere og
too
n
k zor /i < /o 5 foreskr/i/er
Te/mojers forms/ v/er ooöy/ a/kkerf&fa
" f fbrs/oo 7/7 foroAr/f/er -
Aoi/ed/eM- % < /so*6i(7450- 7%) Kar //oo
l V*** b. . « T //.’ ’ r\ - //Ot rt
>oo
O
i
Knekningsjormler.
rru onerk/end-f oi/monqe b</e.r
4 Pr>i/oc/e//?b/a
4-i’ — " /2o for boved/eM og 2oo for 3 e/rvnc/ære
fy oy
\ m var/erencfe meaf fyl £&ffzr o/?g/ff /obe/J Ttbegrer/sebf’’ /5o o
O £/, * ~S° ~S°° ioo.
1 o/onroer /c 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 _i 1 1 1 1 I
nu uten sammenligning er de mest benyttede, tyder på
at de betegner et vesentlig fremskritt.
I den sammenligning mellem de norske, tyske og
amerikanske forskrifter som finnes i de følgende avsnitt,
gir forholdet mellem de tillatelige spenninger det riktige
billede av sikkerhetsgraden, da alle forskrifter regner
med omtrent de samme gulvbelastninger m. v. og med
jern av praktisk talt samme kvalitet som det tyske St. 37.
Da stukning på grunn av at de rene trykkspenninger
overskrides kun förekommer ved ganske korte trykkledd,
som ikke kan karakteriseres som søiler, har jernets brudd
grense for trykk ingen interesse for de tillatelige spen
ninger i søiler. I trykkledd med slankhet (1/i) fra ca. 20
til 80 vil begynnende brudd alltid skyldes transversale
skjærkrefter av samme sort som de man kaller skjærkrefter
i en bjelkes steg. Bruddet arter sig til å begynne med
som en forskyvning av materialet langs et skråplan og
bruddspenningene er for alle slankhetsforhold innen dette
område meget nær konstant og lik jernets flytegrense.
Slankere søiler bøier sig som bekjent ut fra ende til annen,
så sammenbruddet skyldes bøiningsspenninger i forbindelse
med de transversale skjærkrefter. Bruddlasten er for
sådanne søiler i høi grad avhengig av slankheten, men
det er ikke lykkes ad teoretisk vei å finne en tilfredsstillende
formel for bruddspenningens variasjon. Det er imidlertid
nu i flere land, men kanskje mest av de pengesterke ameri
kanske ingeniørforeninger, universiteter og andre offentlige
institusjoner utført så mange tusen målinger på søiler av
full størrelse i prøvemaskiner med over tusen tonn kapa
sitet, at man nu på grunnlag av forsøksresultatene kan
konstruere søiler med omtrent samme nøiaktighet som
man beregner bjelker på bøining. Det er derfor ikke lenger
nogcn grunn til å regne med en meget større sikkerhets
faktor for søiler enn for andre konstruksjonsledd.
I fig. 1 er med tykke linjer vist kurver for de tillatelige
knekkspenninger efter vår nye bygningslov og efter prøi
sisk lov, samt efter A. I. S. C.’s forskrifter. Med tynne
Z fimer/can fnsf/Me orötee/ Consfrirc/ion
lernbone/ng. foremng fl.&.EÆ [og CbicogoJ
6a Q.R.E.fi -for nue öroer’
6 t>. f///ode//g oirerbe/oöfmno
air eks/zferenc/e broerr7
sfee/
Co/niria - Gortfar
S’/’ ’
-\ X K
X.
\
+ Z7x§rZ’* X° ’’’- .,.0’ <5 c da do bygn/nger
, X./ X\
’~\ QZ\ "§ •$ 7 Ch/coqo 3r/dge
• 9* /^^^xX. \ *s? <£ Zack? Co.
/ X. XJj ?
j 7 /\ x. <X’
z— dugn/nns/oren
r 5-j x*C"\?>\ x._/oo
z
k zor % < /of foresÅr-Zi/er /9£b \
f Te/mojers forme/ cde/7 dOf?q/’ .si/r/ferheda- ’x„ - 00
!’ /örs/oo fy/ foroAr/f/er —— fok/oren ’.,
forboi/ed/edd- % i /5<nfy(/4So-7%} Mat $
forsekundære /edd 72o < < 2.00 d.^/oo-/’ ify!)‘^^^qr-, ’ *-X’’’’ ? s
f)mer/can fns/du/e of
ö- Gf//, beprensef fy/ /odo *?/cm 2 ’ *7äkk/i 1 • ~S°°
Ad -" /2o for fyoued/edd og 2oo for sekundære
dreuss/ske /ou01/ /<?2f * /4oo*%m 2 ,
cu i/ar/erende med feffyer o/?q//f /ofe/J e/i åegrensef f/\ /5b _o I
P //, 5o 7oö ’ &>o.
Fig-. 1. Tillatelige knekkspenninger efter forskjellige forskrifter.
26. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 169
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
