Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - Mindre meddelelser - Cuprinol til beskyttelse mot sopp og forråtnelse, av P. R. S. - Forsøk ved svenske gruber med større lufttrykk ved maskinboring, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Seiv så gode konserveringsmidler som tjære og kar
bolineum (kreosotolje) trenger praktisk talt ikke inn i
treet. Når dette så blir utsatt for vekslende temperatur
og fuktighet, opstår der sprekker, hvor bakterier og sopp
arter får godt feste i helt ubeskyttet tre. — Det var der
for naturlig nok at man tidlig søkte å finne mere full
komnekonserveringsmetoder og de. midler som man først
forsøkte var forskjellige ’metallsaltopløsninger. Således
blev kvikksølvklorid (sublimat) anvendt allerede i begyn
nelsen av 1700-årene, men først efter at denne metode
i 1832 blev patentert av Kyan fikk den en betydelig
anvendelse. Kobbersulfat og sinkkloridopløsninger har
også vært anvendt i over 100 år, men disse og andre
metallsalter har den mangel at de er opløselig i vann,
hvorved deres virkning efterhånden opheves.
I 1838 begynte Bethell med innpressntng av kreosot
olje ( : vesentlig de tjæreoljer som destillerer mellem
240 og 280°) under stort trykk og denne metode blev
lenge anset som den beste konserveringsmåte for tre
virke. Men da denne impregneringsimåte (fullimpreg
neringen) krevet store mengder olje blev den så kostbar
at metallsaltopløsninger fremdeles blev brukt ved siden
av kreosotoljen. Efter at imidlertid Riiping i 1902 fikk
patent på en impregneringsmetode, således at bare treets
cellevegger og ikke hulrummene optok oljen, hvorved
oljeforbruket redusertes til ca. y$, slog anvendelsen av
tjæreoljen igjennem overalt, fordi man fant at det beste
i.lengden var det billigste.
I løpet av de siste ca. 15 år er der imidlertid kommet
et nytt konserveringsmiddel for trevirke på markedet,
nemlig «cuprinol», som roses meget og som efterhånden
har fått megen anvendelse.
Cuprinol er en kobbersåpe — kobbersaltet av visse
organiske syrer — og har den store fordel ikke å være
flyktig og aldeles uopløselig i vann, så den kan ikke
senere utvaskes av materialet. Den er opløselig i kull
vannstoffer som petroleum og får derved dennes store
fnntrengningsevne i tre. Når petroleumen efter nogen
dagers forl.øp er fordampet efterlates den konsentrerte
cuprinol i treets fibrer, hvor den med tiden ytterligere
herdner. Den er ikke giftig for mennesker og dyr og har
ingen skadelige virkninger på henderne eller tøiet. Ned
dypning av treet i cuprinol er den mest effektive behand
ling, hvor dette ikke kan gjøres, påsprøites eller påstry
kes treet grundig med penseil. — Cuprinol er ikke dyrere
enn maling og langt mere effektivt til konservering; efter
at det er blitt tørt kan det behandles med oljefarve uten
fare for gjennemslag. I oljereven farve og tilsatt pas
sendei sikkativ har Innan en holdbar, vannskyende og hur
tig tørrende komposisjonsfarve.
Tenker man på hvad der innspares av verdier ved å
anvende impregnerte materialeir, ser man snart at det her
gjelder en sak av umåtelig stor økonomisk betydning.
Før verdenskrigen blev det beregnet at om alle jernbane
sviller, stolper, minetømmer etc. i U. S. A. fikk en god
impregnering vilde det bety en årlig besparelse av ca.
14 mill, m3 trevirke — svarende til en verdi av omkring
1 milliard kr.
For Norgesl vedkommende har man anslått at der ved
impregnerte sviller og stolper alene for jernbane, telefon
og telegraflinjers vedkommende vil innspares årlig ca.
50000 m3 trevirke til en verdi av ca. 6 mill. kr. Legges
hertil hvad der kan innspares ved å anvende impregnerte
materialer til kraftledningsstolper, planke- og brodekker,
brygger, bukker for transportbaner, havnearbeider og på
mange andre områder hvor tre utsettes for å ødelegges,
kommer man op i betydelige beløp.
Og ikke å forglemme hussoppen. Vi får ikke nu til
dags den vcllagredei trelast som i gåmle dager; på grunn
av bolignød og de høie byggepriser skal husene bygges
hurtigst mulig, trematerialene anbringes på våt mur —
og så er soppen der. — Det er jo som bekjent meget
usundt å bo i hus, som er angrepet av) sopp og det for
råtnede gamle soppvev avgir også en høist ubehagelig
lukt. — Soppspørsmålet har også en juridisk side, som
kan være ubehagelig nok både for dem sofn selger og
kjøper soppsmittede bygninger. Soppen er jo en plante,
hvis sporer viser sig som et brunaktig pulver, som lett
føres omkring ved trekk, rotter og mus, beboernes klær
og skotøi o.s.v., slike sporer kan ligge i dvale i årevis,
men ved gunstige livsbetingelser — vesentlig fuktighet,
mørke og mangel på ventilasjon —• kan man få en uhyg
gelig frodig utvikling. Det er derfor meget fornuftigere
å sikre sig best mulig mot smittefaren ved å impregnere
alt tre på særlig utsatte steder, således hvor tre er an
bragt i eller på mur, paneler, vindus- og dørrammer,
kjellergulv av tre o.s.v.
Et felt hvor treverket er meget utsatt for forråtning
er ombord i skib; her anvendes derfor i stigende utstrek
ning impregnert tre således til dørk og dekksplanker,
garnering i lastrum., bunker, til alt trearbeide i proviant
rum og fryserum og i det hele hvor forholdene vanskelig
gjør et effektivt og stadig tilsyn. —. Et annet viktig om
råde, hvon tre er meget utsatt for! å ødelegges er i gart
nerier, hvor det er utsatt både for fuktighet og varme
og hvor det ofte kommer i direkte berøring med gjødsel
og altså gir fortrinlige livsbetingelser for sopper og
bakterier.
Et for1 vårt land særlig viktig spørsmål er å finne det
beste konserveringsmiddel for fiskegarn; den metode, som
man hertillands har funnet å være den beste er tjæring
av det først med garvestoff barkede garn, men tjæringen
gjør at garnene blir meget tunge og efterhånden noget
stive og uhåndterlig. Allerede for en menneskealder
siden søkte prof. Thv. Lindeman i Trondhjem og især
bestyrer Bull i Bergen å finne bedre konserveningsmeto
der uten at det dog lykkedes helt. Nærmest foranlediget
ved Bulls grunnleggende undersøkelser har der vært dre
vet omfattende undersøkelser over konservering ved hjelp
av kobberforbindelser også i U. S> A. og det i Danmark
uteksperimenterte «cuprinol» synes også å besidde gode
egenskaper for dette bruk. Der föreligger i det hele en
rekke sterkt rosende anbefalinger av cuprinol især fra
en hel del danske autoriteter som prof. 0. Winge ved
Veterinær- og Landbohøiskolen i Kjøbenhavn. Marine-,
krigs- og indenriksministeriet har i en årrekke anvendt
«cuprinol» i de under disse ministrerier sorterende byg
ninger, fyrskib m. v. og hærens tekniske korps forlanger
at all seilduk der anvendes til telter, presenninger, tau
verk inn. v. skal impregneres med «cuprinol». —• Likeledes
föreligger rosende anbefalinger fra offentlige og private
bygningsautoriteter, arkitekter, ingeniører, håndverks
mestre, gartnere o.s.v. Den bekjente skoleautoritet, prof.
Alfr. Liitken, direktør for tilsynet med den tekniske un
dervisning for håndverkere og industridrivende i Dan
mark har erklært, at det er en samfundsopgave å gjøre
dette stoffs egenskaper kjent.
Også her fra landet föreligger der mange rosende
anbefalinger. P. R. S.
FORSØK VED SVENSKE GRUBER MED STØRRE
LUFTTRYKK VED MASKINBORING. Gjennem den
svenske fag- og dagspresse) er opmerksomheten blitt
henledet på de gunstige resultater av de ved sven
ske gruber igangsatte forsøk for å søke bormaskinenes
effekt øket ved anvendelse av større trykk på luften med
op til 15 atm. Forsøkene har vært ledet av professor Mark
man ved Bergshøgskolan, som har gitt en utførlig beskri
velse av de hittil opnådde resultater i ,,Jernk. annaler"
for 1928, pag. 361 og fig., hvorav vi hitsettes følgende.
Forsøkene blev utført ved Hillängsgruvan ved Ludvika
med en Atlas kompressor, som kunde komprimere op til
15 atm., og med en Atlas cyclopmaskin type 60 MAV.
Som borstål anvendtes såvel almindelig kullstål som et
spesialstål, ®/4 tom sekskantstål med 10 mm huldiameter,
borskjærets diameter 50 mm avtagende til 40 mm. Boringen
påbegyntes med et trykk av 6 atm., som efterhånden økedes
til 15 atm.
Forsøkene ved nevnte grube påbegyntes i september
1927 og pågikk til årets utgang. De første forsøk gjaldt
kun selve høringsarbeidet, hvorunder boredes 1,5 m dype
borhull, for å vinne erfaringer. Da resultatene herunder
stillet sig over forventning gunstige, gikk man i gang med
inndrivning av ert ort for å vinne erfaring angående bor
effekten pr. skift og maskinenes og borstålenes påkjenninger
ved lengere tids drift. Det herunder anvendte lufttrykk
176 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
