Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 26. april 1929 - Mindre meddelelser - Forsøk ved svenske gruber med større lufttrykk ved maskinboring, av C. R. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Oslo avdeling, av Th. W. - N. I. F. jernbaneingeniørenes avdeling, av T. J. - N. I. F. Bergens avdeling, av N. S. - N. I. F. Drammens avdeling, av H. T. L. - Drammens tekniske forening, av H. T. L. - Arendals tekniske forening, av D. S.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
var 12 atm. Resultatet herav sammenfatter professor
Markman i følgende:
1. Bormaskinenes effekt økedes lineært med det økede
trykk op til 15 atm. som var det høieste trykk, som kom
pressoren kunde yde.
2. Det arbeide, som teoretisk utfordres for luftens
komprimering, stiger ikke i samme forhold, som lufttrykket
økes. Med andre ord, energiöverföringens virkningsgrad
synes å bedres ved de større lufttrykk, hvilket må tilskrives,
at trykkluften i maskinene da arbeider med ekspansjon.
3. Ved fremdrift av en 2,2 m bred ort i ovennevnte
grubes hårde fjell utgjorde boreffekten 1 m borhull i 3,4
minutter ren bortid av 15,8 minutter bruttotid, altså den
rene bortid 21,5% av skifttiden. Ortsfremdriften utgjorde
ca. 1 m pr. mann og skift.
4. Da de anvendtc bormaskiner egentlig var konstruert
for 7 atm. trykk, blev det trykk, hvormed boret pressedes
mot fjellet, øket tilsvarende med lufttrykket. For bor av
almindelig kullstål medførte dette en meget stor slitasje
på borskjærene, mens bor av spesialstål holdt sig ganske
bra. Således kunde man i „granatskarn”, som skal være
det hårdeste fjell, som förekommer i svenske gruber, bore
med ét bor av spesialstål 0,4 m borhull.
Disse forsøk viser således at man ved en økning av
luftens trykk med samme bormaskiner som nu i grubene
brukelige i betraktelig grad kan øke effekten pr. borhauer
skift. Hvor høit man i så henseende bør gå, med andre
ord hvilket lufttrykk vil stille sig fordelaktigst i teknisk
og økonomisk henseende, kan man ennu ikke uttale sig
bestemt om, men dette vil bli klarlagt ved de fortsatte
forsøk med forskjellige bormaskiner og i forskjellige slags
bergarter, som nu pågår ved flere svenske gruber (Gränges
berg, Kiruna, Idkerberget og Falun) og ved en norsk grube
(Fosdalen) og allerede angis å ha gitt hittil utmerkede
resultater. Så meget kan allerede nu sies, at med denne
nye bormetode må orter og synker kunne drives på den
halve tid mot før.
Det behøver inggn nærmere påvisning, hvilken over
ordentlig stor betydning det vil hå å kunne drive åpnings
og opfaringsarbeidene ved våre gruber på den halve tid
mot før, likeså vanntunler ved vannkraftanlegg og ret
ningsortene ved jernbanetunler, og våre grube-, anleggs
og jernbaneingeniører har derfor all opfordring tU opmerk
somt å følge de fortsatte forsøk med denne nye bormetode,
hvorom vi håper snart å kunne bringe ytterligere medde
lelser. C. R.
FORENISGSEFTERRETNINGER
N. I. F. OSLO AVDELING, Automobilingeniørenes
gruppe, holdt møte den 20. mars. Den autømobilsakkyn
dige i Lillestrøm, A. Rønning, holdt foredrag om «De
flytende brennstoffers problem». Foredragsholderen be
handlet de forskjellige arter av flytende brennstoffer
samt disses fremstilling, egenskaper og anvendelse. Tal.
gikk også nærmere inn på de forskjellige oljers motoriske
egenskaper og de faktorer som var av betydning ved
bedømmelsen av de forskjellige bensinsorter. - Fore
draget blev ledsaget med instruktive lysbilleder og på
hørtes med storl interesse. Th. IV.
N. I. F. JERNBANEINGENIØRENES AVDELING
holdt generalförsamling den 8. april i Ingeniørenes hus
under formannen, ingeniør Tormod Jenssens ledelse.
Av årsberetningen hitsettes: «Avdelingen hadde pr.
31. desember 1928 139 aktive, 15 passive og 10 livsvarige,
tilsammen 164 medlemmer. Siden forrige generalforsam
ling har vært holdt følgende ’møter og sammenkomster:
I juni 1928. Sommertur fra Oslo til Nore med overnatning
i Kongsberg. 1 september møte i Drammen med fore
drag av overingeniørene Tønnessen og Håsted om «Dram
mensbroen». Dagen efter foredragene foretokes befaring
av broarbeidene under ingeniør Håsteds ledelse. I
november med foredrag av kontorchef Møller «Litt om
Island og jernbaneplanene der». I desember hvor
distriktchef Mathisen holdt foredrag om «Laplandsmalmen
og Ofotbanen». —I desember hvor dr. Gram kåserte over
emnet «Kjemikerens arbeide i jernbanen». I januar
1929. Nyttårsfest med underholdning av forskjellig art.—
I januer med foredrag av kontorchef Holtmon: »Jern
banens stilling efter landeveistrafikkens motorisering».
Til møtet var innbudt medlemmene av Stortingets jern
bane- og veikomité samt Hovedstyrets medlemmer. — I
mars blev diverse indre anliggender behandlet. — I april
generalforsamling. — Møtene har gjennemgående vært
godt besøkt.»
Valgene hadde følgende utfalil: Formann: ing. T-Jens
sen, viceformann: inspektør Skavang, øvrige styremed
lemmer: overing. Willoch, ingeniør Hegna og avdång.
Saxegaard. Varamenn for styre: inspektør Lorange og
ing. Poppe-Jensen. — Representanter: avd.ing. A. Kiel
land og ingeniør T. Jenssen. Varamenn: inspektør Hald
og overing. Willoch. — Lønnsutvalg: avd.ing. A. Kielland
og ingeniørene Hegna og Norgren. Varamenn: overing.
Wilse, avd.ing. Prydz og ingeniør Østby. — Revisor:
ing. Gran. T. J.
N. I. F. BERGENS AVDELING holdt fellesmøte med
Norsk elektroteknisk förening den 10. april. Ingeniør H.
Steen-Hansen holdt foredrag om: «Elektrisk opvarmning
og kokning». Foredragsholderen påviste ved statistikk
og nøkterne beregninger, hvorledes elektrisiteten er be
rettiget til å innta en bredere plass i det moderne hjem.
En utførlig utredning av spørsmålet vedrørende mønster
kjøkkenets innredning, blev påhørt med stor interesse. —
Foredraget var ledsaget av en rekke instruktive lysbil
leder og høstet rikt bifall. N. S.
N. 1. F. DRAMMENS AVDELING holdt generalfor
samling 11. april. Årsberetningen blev oplest og god
kjent. Det fremgikk herav at avdelingen i siste sesong
har holdt 3 gruppemøter og 14 møter sammen med
Drammens tekniske förening. — I avdelingen har vært
holdt foredrag av overingeniørene Tønnessen og Haasted
om den nye jernbanebro i Drammen. Dette møte blev
arrangert i samarbeide med N. 1. F. Jernbaneingeniørenes
avdeling. — Medlemstallet er nu 64 aktive, 7 passive og
2 livsvarige. 1 medlem er strøket.
Der foretokes følgende valg: Formann: overing. Az.
Henriksen, viceformann: ing. H. Tambs Lyche, kasserer:
ing. E. Haukerud. — Revisor: overing. K. K. Bugge. —
Lønnsutvalg: ing. E. Skottevik og T. Eig. — Represen
tant for avdelingen: overing. K. Henriksen.
Der blev behandlet endel fra Hovedstyret innkomne
saker og det sist ankomne nr. av foreningsmeddelelser
blev oplest. H. T. L.
DRAMMENS TEKNISKE FOREN1NG holdt general
forsamling den 11. april. — Av årsberetningen frem
gikk det at föreningen har hatt ialt 14 ’møter i
forrige sesong. Medlemsantallet er nu 203. -— Der fore
tokes følgende valg: Formann: overing. K. Henriksen,
viceformann og sekretær: ing. /7. Tambs Lyche, kasserer:
ing. E. Haukerud. — Styremedlemmer: ing. J. Gjemre og
tømmermester H. Stenberg. — Revisor: overing. K. K.
Bugge. — Innvoteringsråd: ing. G. G. Knudsen, ihg. S.
Waseng, ing. E. Moe, ing. A. Mosness og ark. B. Wal
stad. — Festkomité: ing. H. Chr. Solberg, disp. Øgard
og ing. Finn Rugaard.
Det blev enstemmig vedtatt et forslag om utligning
av en ekstrakontingent i anledning föreningens 50 års
jubileum i 1930.. — Instruks for innvoteringsrådet blev
vedtatt. H. T. L-
ARENDALS TEKNISKE FÖRENING hadde møte den
13. april.
Formannen, ingeniør Johnsen, ønsket foredragsholde
ren og församlingen vel ’møtt og gav ordet til direktør
Karll Bay som1 holdt et særdeles interessant foredrag om
«Kullenes nye tidsalder. Kullpulverfyring. Olje av kull».
Med foredraget fulgte en rekke billeder visende kullenes
nye bruk og virkning, samt en del billeder visende driften
og naturen ved direktørens selskap på Spitsbergen.
Formannen tolket forsamlingens takk for alt det
interessante man hadde fått høre.
26. april 1929 TEKNISK UKEBLAD 177
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
