Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Generaldirektør Ragnvald Blakstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr-18
Teknisk Ukeblad
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
76. ÅRGANG 3. MAI 1929
IIIIIIIII mint IN NHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiii i itiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiifiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiini
Generaldirektør Ragnvald Blakstad. A’S Nylands Verksted 75 år. Kykkelsrudkjøpet. Avdelingsingeniør Staib Bloch. Jernbanebygningen.
Norges Industriforbund. Verdenskrattkonferansene. Hvad der kan hende. Vasdragvesenets billedgalleri. Litteratur. Foreningsefterret
ninger. Personalia. Notiser.
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllillllllllllllllllllllllllllllllllliliiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiliiiiiOiiilllllllllllllllllll
GENERALDIREKTØR
RAGNVALD BLAKSTAD
følgende år erhvervet han en lang rekke av vannfall og
vannrettigheter, og for de fleste av disse utarbeidet han
planer for utbygningen.
er den 26. april plutselig død, rammet av et slagtilfelle,
under et forretningsophold i London. Med ham er en’
eienddmmelig personlighet og en føregangsmann i norsk
vannkraftutbygning og kraftutnyttelse vandret bort.
I 1910 erhvervet Blakstad og hans förbindelser aksje
majoriteten i A/S Tyssefaldene som dengang hadde an
lagt en kraftstasjon ved Sørfjorden i Hardanger for en
kapasitet av 20C00 el. HK, vesentlig basert på karbid
og cyanamidfabrikasjonen i Odda. Fra 1910—1923 stod
Blakstad som dette selskaps administrerende direktør og
siden 1914 som hovedeier og i denne tid har anlegget
utviklet sig til en kapasitet av 110000 eff. døgn-HK med
installert maskineri for ca. 140 000 el. HK og med
kraftleveranse til en rekke elektrokjemiske bedrifter
hvoriblandt det på BLakstads initiativ og for A/S Tysse
faldenes regning byggede Tysso legeringsverk for et
maks. kraftkonsum av 20 000 HK. — I 1913 fikk han
konsesjon på utbygning av Aura-anlegget, et millionfore
tagende, som skulde utvikle 300000 HK. Utbygningen
som straks tok sin begynnelse med 1500 mann blev
stanset av krigen i det følgende år. — Han fikk isteden
utbygget bl. a. Høgefossene kraftanlegg ved Treungen
i Telemark for en ydelse av ca. 23 000 HK, et anlegg
som senere er overtatt av Aust-Agder fylke.
Også for industri og grubedrift næret generaldirektør
Blakstad sterke interesser, og han var dels stifter eller
deltok i stiftelsen av en rekke industrielle anlegg. Sær
lig var han varmt interessert for å skaffe landet eget
jern- og valseverk og hadde i 1918 fullt ferdig utarbeidet
plan for et sådant som De norske jernverker tenkte å
begge ved Risør for framstilling av råjern og stål med
tilhørende valseverker og fabrikker for biprodukter.
Disse store planer strandet imidlertid på at Staten ikke
vilde gi konsesjon for overføring av kraften fra Høge
foss. — Senere fant Blakstad annen anvendelse for de
for jernverket utsette tomter, idet han bygget sitt store
anlegg for Risør tremassefabrikker A/S for en produk
sjon av ca. 70 000 tonn tremasse. Denne fabrikasjon stod
han nettop i dågene før sin død i begrep med å utvikle
videre ved anlegg av fabrikker ved Grimstad, hvortil der
skulde anvendes kraft fra Skjerkautbygningen som han
nettop hadde fått konsesjon på.
Ragnvald Blakstad var født den 20. mai 1866 og så
ledes ikke fyllt 63 år ved sin død og dog omfatter
hans livsvirke en sådan mangfoldighet av tiltak på en
rekke områder av produksjonslivet at en nogenlunde
uttømmende nekrolog vilde kreve en meget bred plass.
Vi skal her kun nevne nogen hovedtrekk som karakteri
.serer arten og omfanget av hans meget betydelige innsats
på de nevnte områder.
Blakstad utdanhet sig som forretningsimann, men han
tilhørte en slekt med sterke anlegg for det teknisk
produktive og denne tilbøielighet preget også det meste
av hans virksomhet. — Til å begynne med startet han en
forretning i trelastbranchen i Arendal. Her vaktes hans
interesse for vannkraften og han bygget omkr. året 1900
sitt første kraftverk på nogen hundre HK ved den gamle
mølle i Barbuelven. Derpå fulgte hans utbygning av
ca. 7000 HK ved Evenstad i 1902—04. I tilknytning her
til blev A/S Barbuselskapet startet og de første elek
triske lamper på Sørlandet begynte å lyse.
Blakstad interesserte sig — i forbindelse med sine
vannfallsutbygninger — også sterkt for en rasjonell for
deling av elektrisiteten og utarbeidet i store drag en
landsplan for elektrisitetsforsyningen. Et ledd i denne
var hans forslag i 1918 om å overføre kraft fra Vest
landet til Østlandet for derved å utnytte Vestlandets rike
reguleringsmuligheter for en rasjonell utbalansering av
Vestlandets og Østlandets kraftkilder. — Men hans store
planer strandet atter på myndigheténes holdning.
I 1905 flyttet Blakstad sitt kontor til Oslo hvor han
mere og mere samlet sin interesse o’mi vannkraften. I de Blakstad var også skibsinteressert og drev fra 1912
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
