Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Generaldirektør Ragnvald Blakstad - A/S Nylands Verksted 75 år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og fremover sitt skibsrederi med henved 30000 tonn;
under krigen gikk dette dog over på andre hender. —
Nevnes bør også hans store interesse for jordbrukets
fremme, en interesse som vel nærmest var nedarvet fra
den bondeslekt han stammet fra. Han igangsatte på gården
Finstad på Romerike store nydyrkningsarbeider og han
innkjøpte den gamle slektsgård Skuterud i Modum som
han drev av interesse for rasjonelt gårdsbruk.
Som menneske var Ragnvald Blakstad av et over
ordentlig vinnende og charmerende vesen, klartskuende
og logisk i sin tankegang. Og overfor sine medarbeidere
og funksjonærer var han en velmenende og forståelses
full chef som hadde et lunt og godt ord rede og som
ved sitt initiativ og sin glødende arbeidsiver fikk arbeidet
til å gå med lyst og glede. Hans minne vil alltid stå
lysende for alle hans arbeidsfeller hvad enten de stod
ham nær eller fjern i sitt arbeide.
A/S NYLANDS VERKSTED
75 ÅR
I disse dager (datoen kan ikke mere angies) er det
75 år siden den bedrift startedes som idag bærer navnet
A/S Nylands verksted.
Skibsbyggeriet 1 Oslo er ikke av så gammel datum
som i mange av landets andre byer. Omkring år 1700
anla admiralitetsråd Gerhard Treschow en kjølhalings
kran i Oslo der hvor tollboden nu ligger. Hele bedriften
flyttedes 80 år senere over Bjørviken til en firkantet
holme ved Akerselvens munning. Stedet kalles fremdeles
kranbryggen. Her ved «Krana» blev det første skib i
Oslo bygget omkring 1847. Efterhånden blev den lille
holme en smal landtange langs Akerselvens vestre bredd
og her syd for Kranbryggen lå i 1850-årene bl. a. Ny
lands skibsverft.
I slutten av april 1854 kjøpte J. S. ]armann (gevær
konstruktøren), /. C. Jarmann og P. Nørbech tomten
Grønland 8 og startet der et mekanisk verksted under
navnet Jarmann, Nørbech & Comp. I 1857 kjøpte verk
stedet endel av den tomt på hvilken Nylands verksted
nu ligger og- bedriften gikk over til aksjeselskap 5. juni
1857 under navn av «Nylands mechaniske Værksted».
Straks efter innlemmedes det tidligere nevnte «Nylands
Skibsværft» i selskapet og da anlegget på Grønland
brente i 1859, flyttedes hele bedriften til den nuværende
tomt. I 1872 kjøptes «bordtomt nr. 22» hvorved man fikk
tilstrekkelig byggeplass. Under de vanskelige tider i 70-
årene) gikk verkstedet 1878 konkurs og blev drevet et par
år for boets regning. I 1881 lyktes det grosserer Thv.
Ellingsen å samle ny kapital og 13. januar 1881 kon
stituertes det nye selskap «Nylands verksted». I 1883
blev de gamle beddinger på Sydtomten nedlagt og et helt
nytt skibsbyggeri anlagt på Nordtomten og i 1896—97
utfyldtes et innhakk mellem de to tomter på 2 mål.
Det gamle verksted på Grønland var i 1856 bokført
for 22 395 spd. 41 sk. Aksjeselskapet Nylands mechaniske
Værksteds kapital var 100000 spd. Ved det gamle verk
steds siste opgjør var verkstedets eiendommer verdsatt
til 1% mill. kr. «Nylands verksted» av 1881 hadde en
aksjekapital på 750 000 kr. hvorav 600 000 kr. var inn
betalt. Ved opskrivninger var kapitalen i 1920 kommet
op i 6 000 000 kr. Nu er aksjekapitalen nedskrevet til
3 mill. kr. plus 1560 000 kr. i preferanseaksjer. Den
nuværende direksjons formann er generalkonsul Morten
Lind. Det nye verksteds adfoinistrerende direktører var
fra 1881—1900 ingeniør M. Morterud og fra 1900—1920
ingeniør E. Sommerfeldt. Siden 1921 er ingeniør Sigurd
Pauss administrerande direktør. Pauss overtok sin stil
ling ved den store krisetids inntreden. Han førte ved sin
besindige ledelse verkstedet gjennem de vanskelige år
192 Ö og 241 og under de: nuværende bedrede arbeidsvilkår
vil ledelsens initiativ og fremsyn sikkert føre verkstedet
frem mot lysere tider.
Ved Nylands mechaniske Værksted byggedes eller
reparertes maskiner for sagbruk, tresliperier, hestesko
sømfabrikker, trankokenier, guanofabrikker etc.
I 1860 avsluttedes den første kontrakt om bygning av
et dampskib. Fartøiet «Engebregt Soot» var 77’—0 langt
og byggetiden var 2J4 år. Skibet kostet 6000 spd. Verk
stedets byggenummer 4, verdens første hvalfangerdamp
skib «Spes & Fides» for Svend Foyn levertes 1864. Begge
fartøier hadde jernskrog. I 1867 byggedes passasjer
skibet «Kong Sverre» for Det Stavangerske dampskibs
selskap.
Det nye verksted av 1881 gjorde veldige framskritt.
Første år var produksjonen oppe i 822 979 kr. og arbei
derantaliet øket fra 295 til 360 mann. Det var ikke
minst den av Svend Foyn innledede moderne hvalfangst
som verkstedet skylder sitt opsving fra ottiårene utover.
Tilsammen har verkstedet, med de fartøier som er under
utførelse, bygget 79 hvalfangere. Av disse hvalfangere.
-
•
’ ’ >«i$?B*
. . ’ ’ •
• . ; ‘ -..
180 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
