Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Foreningsefterretninger - Trondhjems polytekniske forening, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av Chr. R. - Personalia: Ingeniør J. O. Langsæter - Notiser - Modernisering av marinens hovedverft, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TRONDHJEMS POLYTEKNISKE FOREN1NG holdt
møte 25. april, hvortil var innbudt general L’Orange,
fylkesmann Klingenberg, overingeniør Korsbrekke og en
hel rekke andre autoriteter og bilinteresserte. Aftenens
foredrag var nemlig om «Snebrøitingens problemer» av
bestyrer for Selburuten, ingeniør Sandberg.
Disse problemer er forholdsvis nye, fremhevet fore
dragsholderen, og de tekniske hjelpemidler man har er
fremdeles bare på forsøksstadiet. Det er ved studium av
sneens natur man skal skaffe sig grunnlag for konstruk
sjon av det riktige materiell. Man bør ha spesielle ploger
for lett og hård sne (fonnsne). Ved en rekke lysbilleder
viste foredragsholderen profiler man fikk ved de forskjel
lige brøitingsmetoder. Stabbestenene er en stor ulempe
ved brøiting. Efter inngående behandling av forskjellige
sneplogtyper viste foredragsholderen sin egen idé til en
6-hjulet snebrøitingsbil med ensidig forplog og skjerm
bak. — Riktig gjennemført brøiting, teknisk som øko
nomisk, vil bidra til å heve livsvilkårene for mange av
våre avsides bygder.
Det fortreffelig fremførte foredrag høstet livlig bifall,
og formannen, distriktchef Kund, takket både for det
interessante foredrag og for det i dobbelt forstand bane
brytende arbeide Sandberg har utført som bestyrer av
Selburuten. I den korte diskusjon som fulgte deltok, for
uten foredragsholderen, overingeniør Wefring og over
ingeniør Rode. T. K.
N. I. F. OSLO AVDELING holdt møte 26. april under
ledelse av formannen, ingeniør Haligrim Thoresen. For
mannen meddelte at tiden nærmet sig for annonsering
om utdeling av ingeniør Harald Boes stipendiefond og
gav derfor en redegjørelse om fondet fra dets oprettelse
til nu. Der er ialt utdelt kr. 20 800 i stipendier.
Kaptein R. Lowzow holdt foredrag o’mi «Moderne bok
føring og kalkulasjon». Han meddelte, at Norges indu
striforbund hadde optatt rasjonaliseringsarbeidet fra
1. novbr. 1928 men foreløbig bare oprettet en merkantil
avdeling — økonomisk uavhengig av N. I. — der optrer
som konsulenter med absolutt taushetsplikt. Det var
meningen senere å oprette også en teknisk avdeling. Et
av de viktigste punkter d rasjonaliseringsarbeidet er for
slag om hvilke produkter fabrikken bør fremstille. Videre
gjennemgiikk foredragsholderen regnskapsvesenet som
naturlig faller1 ii 3 grupper: Bokførselen — Kalkulasjonen
og Statistikken. I skjemaer vistesi systelmiet i de forskjel
lige måter å føre bøkene på, fra det dobbelte italienske
bokholderi frem til det moderne rubrikksystem, som dog
for større bedrifter hadde vist sig uhåndterlig. Fore
dragsholderen hadde endog set en kontobok på 4,6 m
lengde. For større bedrifter anbefales bilagsbokføring,
maskinbokføring uten gjennemskrift og det såkalte gjen
ncmskriftsystem, hvor man med en manipulasjon besør
ger to posteringer. Endelig viste foredragsholderen hvor
ledes kalkulasjonen burde foregå både under reelle og
psykologiske hensyn. Der var oppe forslag om å få
ensartede kalkulasjonssystemer innen de enkelte bran
cher, hvorved usund konkurranse hindres.
Efter spisepausen fulgte en lengere interessant disku
sjon. På forespørsel om kalkulasjon over produksjons
økning meddelte foredragsholderen at det riktigste var å
skille mellem faste og variable omkostninger og helst
grafisk vise forholdene under forskjellige produksjons
mengder. Man kom også inn på spørsmålet om stan
dardisering av såvel uttrykk som skjemaer og tilslutt gav
foredragsholderen, også efter foranledning, en oversikt
over den litteratur på området som man nogenlunde lett
kunde overkomme å lese. Innen den store mengde fore
liggende litteratur anbefalte han spesielt følgende ar
beider:
Av professor O. Sillén: «Moderne bokføringsmetoder»
og «Fabrikorganisasjon og driftskalkyler. — Moderne
bokholderisystemer», hvori forekoimmer en forholdsvis
komplett litteraturfortegnelse. (Utgitt og fåes kjøpt hos
Norges industriforbund).
NOTISER
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
Av overingeniør Olof Kärnekull: «Hur man organi
serar et Affärsföretag.» 2. utgave 1927.
I Bokforlaget Natur och Kultur: Handel och Industri.
Av R. Kristenson: «Bokföring for Handel och Industri
företag» og «Industriella Självkostnadsberäkningar». Av
O. Kärnekull: «Om, den fabriksmässiga driftens praktiska
organisation». Chr. R.
PERSONALIA
INGENIØR J. 0. LANGSÆTER, den tidligere stads
ingeniør i Arendal, er nu ansatt som bestyrer av Arendals
gassverk, meddeles det fra Arendal.
MODERNISERING AV MARINENS HOVEDVERFT
St. prp. nr. 11—1929, foredratt av statsråd T. Andersen-
Rysst, Om modernisering av marinens hovedverjt og om
ordningen av den tekniske administrasjon på marinens
hovedstasjon olmfatter Forsvarsdepartementets innstilling
av 1. februar 1929. Komiteen som har behandlet oven
anførte spørsmål, blev av departementet nedsatt den
10. februar 1927 og bestod av direktør Sigurd Pauss,
stortingsmann Saue, arbeider ved verftet Johan Solem og
avdelingschef i marinestyrelsen K. Østbye.
Det fremgår av proposisjonen at komiteen først har
tatt standpunkt til i hvilken utstrekning der bør legges
an på civilt arbeide ved marinens verksteder og tar da
særlig sikte på skibsbyggeriet. Komiteen kan ikke anbe
fale verftets utvidelse med civil drift for øie, Innen fore
slår å gjøre verftet skikket for nybygning og reparasjon
av Statens civile skib i den utstrekning det er praktisk
og økonomisk. Også for å kunne utføre dette arbeide
er en del tekniske forbedringer’ på verftet nødvendige og
forslag i den retning er fremlagt av komiteen. Med komi
teens innstilling følger som ikke trykt bilag en av direk
tør Pauss utarbeidet detaljert oversikt over de nødven
dige arbeider som vil foranlediges av komiteens forslag.
På grunnlag herav har komiteen opsatt følgende omkost
ningsoverslag som der dog uttrykkelig gjøres opmerksom
på kun kan bli skjønnsmessig:
1) Skibsbyggeriverksted med kraner og
maskiner kr. 685 000
Angående administrasjonsordningen finner komiteen
at en gjennemførelse av den foreslåtte nyordning med
hensyn til vedliikehold av fartøiene kan bli vanskelig og
ikke vil føre tidl det ønskede resultat i økonomisk hen
seende uten at verftet samtidig gies et moderne drifts
utstyr og de fornødne bevilgninger for å kunne komme
igapg med en rimelig og jevn nybygning. Også admini
strasjonsgrenenes organisasjon taes op til behandling og
komiteen kommer ’med forslag til personellopsetning som
efter anmerkninger fra 1. sjømilitære distriktkommando
og Marinens hovedverft i det vesentlige er foreslått av
departementet. Regnskapsordningen foreslåes også mo
dernisert. Forslaget til nyordningen er avgitt, i mai 1928
og er utarbeidet av chefen for Marinens intendanturs
bokholderikontor, kaptein Forseth i samarbeide med kon
torchef Heum ved Nylands verksted.
Proposisjonen er vedheftet to karter (alternativ I og
III) over de påtenkte utvidelser av marineverftet, Sw.
2) Beddinger med transportkraner og over-
3)
bygning over bedding III » 400000
Kran med skinnegang på utrustnings-
65 000
kaien »
4) Innredning av panserverksted og diverse
anordninger, gjerde » 117500
5) Utvidelse av kobberslagerverkstedet ... » 36000
6) Administrasjon og tilfeldig » 72 500
Sum kr. 1 375000
190 TEKNISK UKEBLAD Nr. 18 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
