Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 3. mai 1929 - Litteratur - Anmeldelse: Hoepfner, K. A.: Grundbegriffe des Städtebaus, av Ernst Bjerknes - Anmeldelse: Lorage, O.: Oversikt over Lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter, av Sw. - Foreningsefterretninger - Overingeniør Leegaard æresmedlem av P. F. - N. I. F. Hardanger avdeling, av A. D. - N. I. F. Kristiansund avdeling, av A. R. - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
bedre jo mindre trafiikk der kreves i forhold til omset
ningen og jo færre transportmidler der trenges o.s.v.
Om gatenes trafikkevne gir forfatteren den interes
sante oplysriing, at man i Hamburg ved undersøkelse har
konstatert, at en kjørebane med den nuværende almin
delige trafikk kun kan befordre ca. 20 % av det person
antall, som et fortau av samme bredde kan befordre i
samme tid, tross fotgjengernes langsomme bevegelse.
Herav slutter han da, at gatenes trafikkevne kan forøkes
betydelig ved å regulere trafikken, således at ensartede
kjøretøier med sa’mme hastighet henvises til særskilte
kjørebaner.
I annet avsnitt omhandler forfatteren den historiske
utvikling av middelalderens byer og påviser deres til
lempning efter behovet, og videre utviklingen av den
nyere tids byer med sine geometriske konstruksjoner, og
hvorledes også disse søktes tillempet efter menneskenes
behov. Tilslutt kommer han så inn på den moderne by
konstruksjon, som han betegner so’m et ennu ganske
uløst problem. Herunder omtaler han eksempelvis det
enorme tap av tid og krefter som opstår som følge av
en uheldig plassering eller gruppering av bebyggelsen
eller en slett innredning av bygningene. Han forkaster
helt det gamle dogme om at menneskene har godt av
en tur til og fra arbeidet, det er kun bortkastet tid som
stjeles fra den virkelige fri- og hviletid. — Byene må
derfor planlegges og konstrueres slik at de ikke alene
huser befolkningen, men også danner det store verksted
som må organiseres så fullkomment som mulig for å
fremme befolkningens mangeartede virksomhet.
Ernst Bjerknes.
Lorange, 0.: Oversikt over Lov om arbeiderbe
skyttelse i industrielle virksomheter av 18. september
1915 med endringer og tilleggslover av 11. juli
1919 og 29. mai 1925.
Oslo 1928. Forlagt av H. Aschehoug <£ Co. Pris kr. 2.
Utviklingen av den egentlige arbeiderbeskyttelseslov
givning i Norge begynte med at der i 1883 blev fremsatt
proposisjon angående utferdigelse av lov olm barns an
vendelse til fabrikkarbeide m. v. Fra tidligere fantes der
kun enkelte bestemmelser i forskjellige lover (berglovgiv
ningen, lov om almueskolevesen, lov om sundhetskom
misjoner og lov om begrensning av arbeidstiden i bake
rier) som tok sikte på å beskytte arbeidstagere i indu
strielle bedrifter. Den første norske fabrikktilsynslov er
av 27. juni 1892. 1 de senere år er der, især for de
industrielle bedrifter kommet en rekke nye bestémmelser,
og da denne lovgivning befatter sig med mangeartede og
vekslende forhold vil foreliggende lille bok med sin over
sikt over «Lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virk
somheter» være av stor interesse. Chefinspektøren for
fabrikktilsynet O. Lorange fortolker lovens område, om
taler arbeidsstedenes innretning, sundhetsforhold, for
holdsregler mot arbeidsulykker, arbeidstiden samt be
stemtnelser om arbeidsforholdene iøvrig. Forfatteren gjør
videre rede for tilsynet, straffebestemmelser og tilleggs
bestemmelser. I bokens slutt finnes skjema for arbeids
reglement, skift-plan, fabrikktilsynets organisasjon o,g
eksempel på administrativ behandling av dispensasjons
ansøkninger.
Alle som har med fabrikktilsynet å gjøre vil ha nytte
av den greie, instruktive redegjørelse som chefinspektøren
gjennémi denne lille bok fremlegger for publikum. Siv.
FORENINGSEFTERRETNINGER
OVERINGENIØR LEEGAARD ÆRESMEDLEM AV P. F.
Under Den polytekniske förenings generalforsamling
den 30. april blev der efter forslag av föreningens direk
sjon under sterk tilslutning besluttet å utnevne over
ingeniør Michael Leegaardi til föreningens æresmedlelm.
N. I. F. HARDANGER AVDELING holdt møte
15. april i Tyssedal. — Ingeniør Helliesen, tidligere se
kretær i Den norske turistförening, fortalte fengslende
om de tindebestigninger som; han under sin studietid i
Schweiz hadde foretatt i Alperne. Foredragsholderen
omtalte videre Turistföreningens virksomhet særlig med
hensyn til opvardning av veier og bygning av hytter.
Til slutning omtalte han de mest interessante turistruter
over Hardangervidden. — Foredraget blev ledsaget av
tallrike vakre lysbilleder.
Efter foredraget var der selskapelig samvær i Admi
nistrasjonsbygningen. A. D.
N. I. F. KRISTIANSUND AVDELING holdt general
forsamling 18. april. Generalsekretær Emjellem var til
stede. Ingeniør O. H. Volckmar blev valgt til formann og
ingeniørene Kiel og Røkkum blev gjenvalgt, henholdsvis
som kasserer og sekretær og ingeniør P. A. Storvik som
avdelingens representant. A. R.
P. F.
holdt møte 23. april under ledelse av formannen, veidirektør
A. Baalsrud. Der referertes 3 innmeldelser. Til å overvære
aftenens foredrag var innbudt arbeidsministeren, stortingets
jernbane- og veikomité, den departementale komité for
utredning av forholdet mellem automobiler og jernbane,
hovedstyret for Norges statsbaner, styrene i Oslo sporveier
og forstadsbaner samt styrene i Automobil- og rutebilfor
eningen.
Efter å ha ønsket de innbudte velkommen, gav formannen
ordet til aftenens foredragsholder, overingeniør J. de R.
Kielland, som talte om „Bilrutene og deres plass i vårt kom
munikasjonsvesen”. Taleren fremholdt innledningsvis at et
lands kultur kan måles med dets kommunikasjonsmidler,
likesom den tekniske bedrifts sukses og hele økonomiske liv
avhenger av transportmidlenes større eller mindre fullkom
menhet. Taleren viste i tabeller og grafiske fremstillinger
hvor langt rutebiltrafikken nu var nådd, og det er et impo
nerende antall bilruter som i 1928 var i drift. Hvor trafikk
behovet er tilstede, kommer også en bilrute, såsant der fin
nes veier, uttalte foredragsholderen. At så mange bilruter
ikke er økonomisk lønnsomme, skyldes delvis savnet av en
myndig centralautoritet, delvis også de korte konsesjons
tider i forbindelse med manglende innsikt hos driftslederne.
Dertil kommer at trafikkbehovet ofte har vært mindre enn
antatt, idet beregningene her på forhånd ikke har vært
nøiaktig klarlagt. Konkurransen har dertil ofte vært meget
stor, og materiellet har ikke vært amortert tilstrekkelig
sterkt ned. — I en rekke tabeller og grafiske fremstillinger
gav taleren dernæst en oversikt over de erfaringsresultater
man ved veidirektoratet og forskjellige rutebilselskaper var
kommet til.
Det utmerkede foredrag som illustrertes ved en rekke lys
billeder, blev mottatt med sterkt bifall, hvorti! formannen i
en takketale sluttet sig, idet han bl. a. uttalte at foredrags
holderen hadde fremstillet denne sak fra et nytt synspunkt,
hvorved foredraget hadde spesiell interesse. Veidirektøren
understreket samarbeidet mellem veibanen og bussenes hjul,
hvor en opnådd fordel hos den ene part virker tilbake på
den annen.
Efter aftens åpnedes diskusjonen av ingeniør N. Saxegaard,
som uttalte at han i disse diskusjoner så en forpostfektning
i kampen mellem bil og jernbane. Taleren uttalte håpet om
at Oslo bystyre ikke vilde gi sitt samtykke til at bilrutene
skulde stoppes ved bygrensen.
Kaptein Sem-Jacobsen gav en fremstilling av omfanget
av rutebiltrafikken i Oslo og omegn, idet han påviste at
økonomisk sett hadde resultatet ikke vært særlig gunstig.
Hertil bidrog den utidige konkurranse og den dårlige utnyt
telsesprosent av materiellet. Taleren fremholdt at der måtte
et bedre samarbeide til selskapene imellem for at rutebil
trafikken skulde bli rasjonell.
I diskusjonen deltok dessuten direktør 0. Schøyen, redak
tør E. Diesen, ingeniør 0. Kahrs, advokat H. Helliesen og
foredragsholderen. C. V.
3. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
