Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 17. mai 1929 - Nore—Kykkelsrud - P. F.s prisopgaver 1929—1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORE—KYKKELSRUD
Det er vel ikke ofte at en kommunal sak har vært
omfattet med slik interesse som Oslo kommunes kjøp
av Kykkelsrudanlegget, og striden ohi- berettigelsen av
dette kjøp har satt høie bølger både før og efter beslut
ningen i bystyret
At ønsket om å skaffe landets hovedstad med dens
store og stigende kraftbehov egne kraftkilder som byen
seiv er herre over, er selvsagt et tungtveiende moment.
Man kan heller ikke se bort fra betydningen av den
mere rasjonelle utnyttelse av Gloinnmenvassdraget som en
samtidig utbygning av Fossum- og Kykkelsrudfossene vil
medføre.
Men det må beklages at den nasjonaløkonomiske side
av saken ikke er kommet mere i forgrunnen under be
handlingen av denne sak. Vi har statsanlegget ved Nore
med kraftledninger og understasjoner ferdig til bruk. Det
har til dato kostet rundt 70 mill. kr. og det kan idag levere
ca. 65 000 kW hvorav 20 000 kW ennu er usolgt. Med
en ytterligere utgift av ca. 20 mill. kr. kan Iman bringe
dette kraftverk op i en ydelse av 140000 kW. Når dette
energikvantum er disponert vid det store statsforetagende
være en rentabel forretning som vil komme skattebor
gerne tilgode.
Man kan ha hvilken mening -man vil om Nore, så er
det dog nu en realitet som vi må regne med, pengene
er brukt og der hviler en gjeld av gjennemsnittlig 30 kr.
på hver borger i dette land på den konto. Nåf iman
betenker at Oslo betaler ca. 40 % av landets samlede
statsskatt blir jo forholdet betydelig verre for byens
borgere. Økonomisk stønner folket under de byrder som
efterkrigstiden har veltet over det, og den altopslukende
opgave i vårt økonomiske liv har i en årrekke vært å
bringe vår kantrede økonomi på rett kjøl igjen.
Hvis det besluttede kjøp av Kykkelsrud hadde mulig
gjort en vesentlig billigere strømpris enn den hvortil
kraften kunde kjøpes vilde denne omstendighet selvsagt
ha veiet tungt for kjøpet, men det er jo ikke tilfelle.
Efter de foreliggende opgaver vil prisen pr. kW-år ved
en samlet utbygning av Fossum- og Kykkelsrudfossene
bli minst ca. 70 kr. eller praktisk taft den salmime pris
som er stillet i utsikt for Oslos vedkommende for Nore
kraft om dette konsum blir satt til 26 000 kW. Det må
da også bemerkes at det første er en forhåndskalkyle
hvori neppe alle faktorer er kommet med i regningen, det
annet er en tilbudt pris.
Vi er selvsagt fullt opmerksoim på at også mange
andre faktorer spiller inn og at spørsmålet er komplisert,
men vi kan — efter alt hvad der er fremkommet — ikke
frigjøre oss for at der ved den fattede beslutning ikke
er tatt skyldig hensyn til sakens samfundsøkonomiske
side. Det kunde utvilsomt, ved noget større gjensidig
imøtekommenhet og nogen resignasjon, ha vært mulig å
nå til et resultat hvorved en fortsatt økning av vår på
forhånd store lånegjeld kunde ha vært undgått og et
reelt bidrag, ydet til å bringe oss ut av gjelds-uføret.
Kykkelsrudkjøpet vil ihvertfall bidra til å utskyte en
effektiv utnyttelse av Nore og gjøre sitt til at der legges
en død hånd over den i dette statsforetagende nedlagte
kapital.
P. F.s PRISOPGAVER 1929-1930
1. Hvad er årsaken til at vannkraften i Norge blir
liggende ubenyttet mens andre lands meget dyrere vann-
kraft taes i bruk?
2. Hvorledes kan man få nyttiggjort våre store nord
landske forekolmster av fattig jernmalm på en regnings
svarende måte uten for dyre anlegg?
3. Hvorledes skal man opnå det beste økonomiske
resultat ved utnyttelsen av våre kullforekomster på
Svalbard?
4. Anvendelsen av elektrisk malmletning i vår
bergindustri.
5. Flotasjonsteknikkens betydning for norsk berg
verksdrift.
6. Hvorledes bør de elektriske smelteovner anvendes
i jernstøperier?
7. Hvilke muligheter föreligger for en bedre utnyt
telse av avfallet fra våre fiskerier eller vår hvalfangst?
8. Om betingelsene for en innenlandsk tretjære
produksjons lønnsomhet uten produksjonspremie eller
tollbeskyttelse.
9. Freimstililing av en garveekstrakt av sulfit-avfalls
lut som kan anvendes uten tilsetning av andre garve
stoffer.
10. Om betingelsene for en særpreget norsk vin
produksjon.
11. Kan vår motordrevne fiskerflåte skaffes et kon
kurransedyktig brennstoff av norske råstoffer?
12. Hvilke fremdrivningsmidler bør for tiden anbrin
ges i våre skib, 1. Skibene omfatter passasjerskib og
lasteskib av forskjellig slags størrelse. 3. Farvannet om
fatter fra kyst- og Nordsjøfart til jorden rundt.
13. Hvilke er de vesentligste årsaker til at de meka
niske verksteder — spesielt skibsbyggeriene — har van
skelig for å konkurrere med de tilsvarende verksteder i
utlandet.
14. Hvordan bør Staten se sine opgaver med hensyn
på vår fremtidige bybygning, set i forbindelse med utvik
lingen av vårt kommunikasjonsnett (jernbaner og motor
veier)?
15. En utredning av tollbeskyttelsesprinsippets øko
nomiske innhold, dets nugjeldende utformning i Norge
og de forskjellige kryssende interesser belyst ved fore
liggende materiale. (NB. Den første del av opgaven kan
besvares som en orienterende innledning for besvarelsen
av de senere spørsmål.)
16. Norges eksportindustri, dens utvikling og nasjo
naløkonomiske betydning.
Besvarelsene skal være innsendt innen 30. september
1930, de skal være merket med motto og ledsaget av
lukket navneseddel og innleveres til föreningens sekretær
mot kvittering.
Tekniske originalverker som iikke er besvarelser av de
opstillede opgaver, kan også innsendes til bedøimmelse
og tdkjennes prismedalje. For å komme i betraktning
må der ikke være hengått lengere tid enn ett år efter
deres offentliggjørelse.
202 TEKNISK UKEBLAD Nr. 20 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
