Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 17. mai 1929 - Tegninger for jernkonstruksjoner, litt standardisering, av E. D. Meyer - Ford — og litt om automobiler, av N. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den samme bjelke tegnet efter amerikansk system. Ameri
kanerne har standardisert anslutningsvinkelen og behøver
følgeli.g ikke å tegne forbindelsene. Den norske tegning
inneholder fem ganger så mange tall og ti ganger så
mange linjer som den amerikanske, og allikevel gir den
sistnevnte de mest utførlige oplysninger. Foruten alle
nødvendige data for opmerkeren er nemlig også vekten
av anslutningsvinklene gitt og bjelkens merke gir oplys
ninger om hvor i bygningen den hører hjemime og på
hvilken tegning den er detaljert.
Av standarden for anslutningsvinklene i tegningens
venstre hjørne vil det fremgå at for 105 forskjellige
I -jerns bjeiker er alle mål konstante med undtagelse av
det ene rotmål. Dette må variere med tykkelsen av bjel
kens steg og anføres derfor alltid på tegningen. I be
fegnelsen «1030-7» angir 7-tallet at rotmålet er 2 7/10",
30 angir vekten av de to vinkler og IC betegner at Ameri
can Institute of Steel Construction’s standard brukes.
Foruten å forenkle tegnearbeidet har standardiserin
gen også andre fordeler. Konstruktøren kjenner nagle
forbindelsens styrke før arbeidstegningene er utført,
verkstedene behøver kun å holde etpar vinkelstørrelser
på lager for sine anslutningsvinkler, disse kan kappes
og stanses på forhånd og lagres fullt ferdige hvorved
leveransetiden kan forkortes. Den konstante nagle
avstand er av betydning hvor multiple stanser anvendes,
og ved at naglene i samtlige förbindelser har samme
diameter, undgår man tidsspillende skifte av bor og
stanser. Da den standardisering som skal til for å opnå
disse fordeler ikke medfører nogensomhelst omkostningef
til forandringer av maskiner eller nytt utstyr synes den
å være ganske berettiget
Bjelkens merke efter det norske system, Pas 1014,
gir ingen andre oplysninger enn hvor bjelken finnes op
ført i materiallisten. Den amerikanske merkemetode,
5gE8, angir at bjelken hører hjemme i 5. gulv og at
dens detaljtegning finnes på blad E. Disse oplysninger
er av stor betydning for forsendelsen og lagringen på
byggestedet og for montøren når han skal gjenfinne
bjelken. Der anvendes kun ett merke for samtlige deler
som sammenbygges i verkstedet, og et med enkle linjer
utført monteringsdiagram. hvor alle ledds merker og
profiler er påført, letter i høi grad montørens
orientering.
Seiv om der fastsettes standard for anslutningsvinkler
må allikevel alle uregelmessige förbindelser tegnes i
detalj. I de almindelige bygningskonstruksjoner er der
limidlertid få spesielle förbindelser, og i mange tilfelle
hvor vi har store, uhåndterlige og omstendelige tegninger
klarer amerikanske verksteder sig med etpar små ark
omtrent i folioformat. Mange lar omrisset av bjelken
trykke på arket således at tegneren kun behøver å skis
sere inn de nødvendige data på frihånd.
For å forenkle konstruksjonene mest mulig valser
amerikanerne siden 1927 serier av bredflensede søiler
hvor optil 25 forskjellige profiler har nøiaktig samme
profilhøide, mens arealet varierer mange hundre procent.
Derved opnår man at bjelkelagene i 10 til 15 etasjer kan
gjøres nøiaktig like, hvilket naturligvis reduserer tegne
arbeidet betydelig.
Vi vil vel med de få til rådighet stående profiler
neppe kunne konstruere så rasjonelt som amerikanerne,
men en gjennemført standardisering vil allikevel kunne
gjøre meget til å forenkle projekteringsarbeidet for jern
konstruksjoner.
6. april 1929. r? «x
E. D. Meyer,
FORD —
ingeniør M.N.I.F.
OG LITT OM AUTOMOBILER
Det originale i Fords arbeide er at han har ofret
megen tid på studiet av företeelser som på grunn av
sin tilsynelatende enkelthet og uomtvistelighet ikke be
skjeftiger andre. Resultatene av sine iakttagelser har
han. gjennemført med en maniaks stedighet, med mot og
kraft. 16 år gammel grublet han over det fenomen at
hestene spiste om søndager og andre dager da de ikke
var på markarbeide. Nu omtales dette i Amerika som
det øieblikk i hvilket traktoren blev undfanget. Nogen
år senere meddelte Ford sin chef, eieren av et lite elek
tro-mekanisk verksted i Detroit, at det vilde være heldig
om arbeiderne ikke sJøset tiden bort med å lete efter
verktøi og ’med å løpe omkring maskinen. Den bearbei
dendes gjenstand burde seiv komme til arbeideren og
med den riktige side op. Ikke lenge efter startet Ford
seiv et lite automobilverksted hvor denne metode kom
til anvendelse. «Min kone var det eneste menneske som
forstod min idé,» sier Ford. Han gjorde hermed begyn
nelsen til arbeidet efter den «flytende strøms» prinsipp.
De økonomiske resultater av dette prinsipp for industrien
kan sammenlignes med resultatene ved opdagelsen av
dampmaskinen.
I 1916 kom Ford på den tanke at verdenskrigen var
et for européerne i økonomisk henseende tapbringende
foretagende. Han trodde at det burde være nok å gjøre
européerne opmerksokn på at intet i verden kunde rett
ferdiggjøre Europas bestrebelser henimot fattigdom og
tilintetgjørelse. Ford anvendte store summer til utrust
ning av «Fredsskibet», og omgitt av journalister, profes
sorer og politikere begav han sig til Europa. Det var
visstnok den første beregning i hans liv som slog feil.
I den videnskapelige teknikk og dens historie er Ford
ikke synderlig bevandret. Deri er ingen originalitet.
Verdens største fabrikkeier, som har dusinvis av æres
diplomer fra amerikanske og europeiske høiskoler, kan
sagtens tillate sig denne luksus. I en bok han har skre
vet, sier han: «Videnskapsmenn vet for meget for å
kunne skape, de ser for mange grenser og hindringer».
Dette resonnement minner om hin Ekklesiåstes i Det
gamle testamente som sa: «Hvor der er megen visdom,
der er megen gremmelse og den som forøker sin kunn
skap, forøker også sin smerte».
Ford revolusjonerte imidlertid samferdselen ved å
forvandle automobilen fra en luksus- og sportsgjenstand
til en almindelig utbredt bruksgjenstand. Han skapte
massenes automobil. Men Ford overså kanskje det øie
blikk da de brede lag av befolkningen begynte å kreve
komfort o,g estetikk av sitt kjøretøi. Det benyttet «Gene
ral Motors» sig av og sendte ut sin smukkere og be
kvemmere vogn «Chevrolet». Ved konstruksjon av denne
modell blev bl. a. utnyttet alle fremskritt på de lette
metallers område. Sukcessen överträff alle forventninger.
Dette opmuntret «General Motors» til å sende ut nye
17. mai 1929 FEKNISK UKEBLAD 205
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
