Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 24. mai 1929 - Automobilkontrollen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MpK T T Nr.21
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
24. MAI 1929
INNHOLD:
Automobilkontrollen. „Fernglen“. Meddelelse fra Den polytekniske förening. Betongveidekke kontra smågatesten. Kringkastingen.
A|S Ingeniørenes hus. Dødsfall. Litteratur. Mindre meddelelser. Foreningsefterretninger. Utstillinger, kongresser. Personalia.
Notiser.
llllllll
AUTOMOBILKONTROLLEN
Under Stortingets behandling den 3. mai av vei
komiteens innstilling om automobilkontrollen fremkom
arbeidsministeren, hr. Mjelde, med nogen uttalelser som
efter den misvisende form referatene har fått i enkelte
dagsaviser, måtte opfattes som en nedsettende vurdering
av de folk med høiere teoretisk utdannelse vesentlig
ingenlører som nu arbeider i denne etat. Av det
foreliggende stenografiske referat fra debatten fremgår
det at statsråden uttalte sig i den retning, at det vet er
bra om man kart ha velkvalifiserte folk t disse stillinger,
’men hvis disse ikke finner sig tjent med de vilkår som
byes, får man se å få tak i, billigere folk som kan greie
arbeidet. Statsråden konkluderte med at han i den ut
strekning som han i fremtiden fikk befatning med disse
ting, vilde arbeide for å bringe lønningsnivået ytterligere
nedover o’m> forhødent altså ved ansettelse av folk med
mindreverdige tekniske kvalifikasjoner.
fikk! være nok. Hans advarsel mot å svinge fra den ene
ytterlighet til den annen var fornuftige ord fra en sindig
mann, og de bør følges.
Stortingsmann Eiesland hevdet under debatten b’
at forutsetningen hadde vært at der skulde ansettes flere
bilsakkyndige, at det skulde være bistillinger, og at
komiteen hadde gått ut fra at man i disse stillinger
kunde ansette gamle veltjente chauffører som kjente
motorlceren. x) Hvis dette var ment som en bindende
forutsetning, så blir det vanskelig å forstå Ot. prp. nr. 41,
side 10, hvor det uttales, at «Det vil visstnok enkelte
steder 1} ikke vise sig påkrevet åha en særskilt lønnet
sakkyndig, men hvervet må kunne tillegges en dertil
skikket mann som bipost». Kravet om flere sakkyndige
må imidlertid sees ut fra den omstendighet, at man hadde
foreslått å henlegge hele biladministrasjonen til de sak
kyndige, og at man derfor mente å burde ha flere regi
streringssteder for å lette publikum. Da Stortinget imid
lertid ibesluttet å bibeholde registreringen hos politiet, så
bortfaller dermed grunnlaget for disse uttalelser, så de
neppe kan taes til inntekt for hr. Eieslands opfatning.
Det flertali i Stortinget som med statsråd .Mjelde i
spissen på denne måte arbeider for å senke kvalitets
nivået for denne offentlige kontrollvirksomhet, kan neppe
ha gjeiinexntenkt hvad en sådan utvikling vil føre til. Vi
mener at denne institusjon, om den skal kunne oprett
holde den sakkyndighet og autoritet som utviklingen
allerede nu krever, og som i stigende grad i fremtiden
vil være nødvendig, vil ’måtte rekrutteres med vel kvali
fiserte, teknisk utdannede folk. Men hvis disse folk ikke
blir avlønnet på en måte som står i et rimelig forhold
til deres kvalifikasjoner og det ansvar man pålegger
dem, vil resultatet bli at disse stillinger blir betraktet
som gjennemgangsstillinger til annet erhverv, hvorved
etaten efterhvert enten vil bli besatt med unge og relativt
uerfarne folk som benytter den første anledning til å
komme sig over i noget annet, eller hvad der er ennu
verre, man får folk med mindreverdige forutsetninger for
å lede utviklingen av automobilvesenet i vårt land.
De bilsakkyndige holder nu forøvrig overalt et pas
sende antall kontordager ute i distriktene, således at
kravet om lettere kontakt med bileierne må sies å være
imøtekommet. Hvad angår kravet om at disse stillinger
i større utstrekning skal være bistillinger, så bør det
fremheves at dette vel nu er gjenne’mført for de stillinger
hvor det høver. — Forøvrig er det jo klart at en mann
vil gjøre bedre arbeide i sitt hovedyrke enn i en bistilling.
Ordningen vil sikkert ikke bli bedre om man får delt op
de større distrikter til bistillinger. Skulde f. eks. en
chauffør gå inn i en sådan stilling, så faller jo hoved
massen av hans arbeide på sommertiden til fortrengsel
for hans bestej sesongarbeide. Hvis man nu i de største
distrikter kanskje skulde ansette 6—7 sådanne «sakkyn
dige», så vil økonomien sikkerlig gå den gale vei. I til
gift til en dårligere og dyrere kontroll vilde dessuten
centraladministrasjonen få et stort tillegg til sitt arbeide,
fordi alle ekspedisjoner til og fra de sakkyndige vilde
bli/forfleret. Av objektivitetshensyn vil det vel forby sig
seiv å ansette verkstedseiere i disse stillinger, og det
synes heller ikke riktig å ansette erhvervschauffører til
å kontrollere sine konkurrenten Den eneste kategori som
da strengt tatt kan koirtme i betragtning, blir chauffører
som er så gamle at de kan ta sakkyndighvervet som
bistilling ved siden av alderdomspensjonen.
Det er karakteristisk at der i Stortinget under debat
ten den 3. mai ikke falt nogen uttalelser fra det hold
som fulgte statsråden, i retning av sympati for
de personer, som for ikke lenge siden i god tro
hadde søkt disse stillinger og som nu måtte finne sig i
å få sine inntekter så sterkt redusert.
Når man ser hen til statsrådens løfte om å arbeide
for ytterligere nedsettelser er deres fremtidsutsikter ikke
misundelsesverdige. Men disse folk har dog også et bil
lig krav på å være under nogenlunde trygge forhold, de
må være,’ berettiget til ialfall å kunne ta til inntekt med
lem av veikomiteen, hr. Tvedts, uttalelse om at han kunde
være enig i det som hittil var gjort, men at det dermed i) Uthevet her.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
