Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 24. mai 1929 - Automobilkontrollen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vi skal ikke her gå utførligere inn på automobil
kontrollens organisasjon og arbeidsforhold, kun skal vi
nevne at efter den oprinnelige ordning av 1926 blev den
gjennemsnittlige godtgjørelse for fullt utnyttet arbeids
dag i kontrollens tjeneste fastsatt omtrent som for sta
tens avdelingsingeniører av klasse A. I enkelte distrikter
lå godtgjørelsen noget høiere og for de fire i Oslo an
satte sakkyndige var godtgjørelsen beregnet til kr. 12000,
idet disse stillinger var ment som toppstillinger. De
bilsakkyndige blev ansatt med to måneders opsigelse og
ikke innlemmet i Statens pensjonskasse. De blev tilstått
fornøden kontorholdsgodtgjørelse samt godtgjørelse for
skyss og diet på reiser i kontrollens tjeneste. De må
ved fråvær (ferie, sykdom, rekreasjon etc.) på egen be
kostning stille godkjent stedfortreder.
Den arbeidsordning som samtidig blev fastsatt har
nu vært praktisert i 2/4 år, og det tør vel sies at den
gjennemgående har løst opgavene på en tilfredsstillende
måte. Der er visstnok innen interesserte kretser enighet
om at vognmaterialet nu er i bedre stand og at trafikk
kultur og trafikksikkerhet er i stigende. I det store og
hele opfatter nu vogneierne de bilsakkyndiges arbeide
som heldig og fruktbringende. —< Denne opfatning synes
imidlertid ikke å ha trengt igjennem i Stortinget, ialfall
blev der her anket over at der var for få bilsakkyndige
og at de tjente for meget. Allerede i mai 1927 besluttet
Stortinget at bilkontrollørenes lønninger og kontroll
avgiftene skulde optaes til revisjon. I henhold hertil
nedsatte departementet fra 1. januar 1929 kontrollavgif
tene og innførte et nytt system for beregning av de
sakkyndiges godtgjørelse, således at disse funksjonærers
inntekter gjennemsnittlig blev redusert med 25—30 %
foruten at der allerede fra 1. januar 1928 var fratrukket
10 % som for de øvrige statsfunksjonærer. For topp
stillingene var reduksjonen betydelig større.
Det tør i denne forbindelse være av interesse å se
hvordan disse funksjonærer er lønnet. i våre naboland.
I Sverige er maksimumsinntekten tfor de sakkyndige efter
det foreliggende forslag til nyordning ca. kr. 16 000. I
Danmark kr. 18000. I Tyskland vel 14 000 Rmk. + fri
pensjon uten linnskudd og gratis tjenestebil med chauffør.
Man har neppe d disse land satt lønnen så høit på grunn
av nogen spesiell forkjærlighet for kontrolletaten, men
Man har neppe i disse land! satt lønnen så høit på ’grunn
gjør godt arbeide» og at det i lengden betaler sig å
bruke fullt utdannede folk dstedenfor dilettanten
Når man skal gjøre sig op en mening om bilkontrol
len og dens opgaver, så må man holde sig for ødet bil
trafikkens store vekst i de senere år og dens stigende
innflytelse på mange områder. Bare nogen få tall vil
belyse biltrafikkens omfang og betydning idag:
Antall motorkjøretøier idag 43 000.
Nyanskaffelsesverdi efter dagens pris 220 mill. kr.
Verdi i ødeblikket 100 mill. kr.
Førercertifikat har 105 000 personer.
Antall personer som har sitt levebrød av biltrafikken over
20000 personer.
Der kjøres årlig med motorkjøretøier 450 mill, vognkm.
(Norges statsbaner kjørte i 1927/28 360 mill, akselkm.)
Samtlige bilruters lengde 21 >000 km.
(Statsbanenes samlede linjelengde ca. 3500 km.)
Bilenes samlede antall HK ca. 1 mill. HK.
Vår utbyggede vannkraft er ca. 1,4 mill HK.
De årlige driftsutgifter for biltrafikken ca. 130 mill. kr.
Dette er tall som taler et tydelig sprog i den retning
at de enklere forhold og den lettere kontroll som kunde
være pål sin plass! for1 få år siden, i den tid da loven blev
utarbeidet og behandlet, nu er et tilbakelagt standpunkt.
Denne veldige og voksende biltrafikk har medført en
anseelig import av materiell, et betydelig forbruk av
rekvisita og et stort behov for reparasjon. Den avvikles
ennu for den største del på et veinett som ikke en plan
lagt og bygget for disse /forhold.
At man må. ha kontroll ei4 jo alle enige om og at den
må bli så billig og effektiv som mulig er der vel heller
ingen dissens om. Men det m|å’ fremheves at den moderne
bil er et så komplisert maskineri, at det ligger utenfor
seiv en dyktig chaufførs 0’mråde å beherske de meka
niske, varmetekniske og elektrotekniske grunnlag som
alene kan lede til full förståelse av dette transportmiddels
egenskaper og forhold. — Bilkontrollen skal være den
opdragende faktor i vår automobilisme. Den skal veilede
publikum såvelsom reparatøren, den skal arbeide for en
sund utvikling og for en bedret trafikk-kultur. Denne
etats sakkyndige funksjonærer, må derfor også ha kunn
skaper til å følge med i den utenlandske fagpresse, så
fremskrittene og ideene ute fra den store verden ikke
går vår dør forbi.
Biltrafikkens omfang og betydning kan allerede nu
sidestillies med jernbanenes, og efterhvert som vårt vei
nett blir utviklet til fullt ut å betjene dette elastiske og
tilpasningsdyktige befordrings’middel, må man regne, med
at automobilen vil bli vårt hovedkommunikasjonsmiddel,
ialfall for persontrafikkens vedkommende. — Det tør da
være av interesse å trekke en parallell med de krav som
jernbanene stiller til sin sikkerhetstjeneste og kontroll.
I jernbanevesenet er alt materiell underlagt en omhyg
gelig teknisk og ingeniørmessig kontroll. Alle deler blir
styrkeberegnet og alt materiell prøvet efter teknisk
videnskapelige metoder. Togtjenesten besør.ges av spe
sialutdannet personale og der er reservemannskap tilstede
som kan overta, om to,gføreren skulde bli ute av stand
til å røkte sitt hverv. Ved kostbare signal- og efterret
ningsanlegg er der sørget for at linjen er klar, før tog
kjører inn på den. Derfor står også jernbanen så høit i
folks omdømme som sikkert og pålitelig transportmiddel.
Det ligger i sakens natur at automobildriften i den
form og på det veinett som. den nu! drives ikke kan opnå
tilnærmelsesvis den grad av sikkerhet som jernbane
driften muliggjør. Men borgernes liv og lemmer er jo
ikke mindre verdifulle når de ferdes på veiene enn
når de reiser med jernbanen. — Er det da for
meget forlangt at de som skal kontrollere ikke alene de
automobilkjørendes rent manuelle kjøredyktighet, men
også deres dømmekraft og etiske begreper når de skal
kjøre på offentlig vei, — at disse folk sitter inne ’med
så grundige kunnskaper både praktisk og teoretisk at de
behersker situasjonen og kan optre med fornøden auto
ritet i de mangeartede tilfelle som| kontrollarbeidet fører
dem op i? — Eller at den som skal kontrollere materiel
let skal ha sådanne kunnskaper at han kan styrkeberegne
en del av en automobil, at han teknisk skal kunne fastslå
om det elektriske anlegg på en vogn er brandsikkert, om
et nytt bremsesystem under våre forhold kan tenkes å
medføre fare for vognens styring o.s.v. o.s.v., og at han
212 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
