Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 24. mai 1929 - Kringkastingen, av C. B. - A/S Ingeniørenes hus, av Chr. R. - Dødsfall: Professor J. A. Leffler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sjoner og enkeltpersonen, mens kr. 200009 fordeler sig
med enkeltaksjer over det hele land.
Der er i stasjoner, bygninger etc. ialt nedlagt en
kapital på ca. kr. 800000. For Storkringkasteren er der
optatt et lån kr. 1000 000. Flytning av 3 av de nuvæ
rende relestasjoner samt Oslostasjonen til henholdsvis
Trondhjem, Bodø, Stavanger og Kristiansand vil koste
ca. kr. 4 å 500 000. Kapitaler som av hensyn til de
tekniske frémiskritt på området må nedskrives hurtig med
25 % og mere. — Driftsregnskapet for 1928 balanserer
med ca. kr. 1 OOOOrø, hvorav kr. 240000 til den tekniske
drift, linjeleie etc. og ca. kr. 300 000 til programutgifter.
Der er videre i samme passus av Deres blad frem
hevet ønskeligheten av at statsmyndighetene overvaker
at selskapet arbeider under organisasjonsformer som
hrndrer private handelsfirmaers salgsinteresser fra å
komme i forgrunnen innen selskapets ledelse. — Dertil
er å bemerke at der av styrets 8 medlemmer kun sitter
3 representanter fra radiofirmaer mens 2 er opnevnt av
departementet (ekspedisjonssjefen i Kirkedepartementet
og telegrafdirektøren) og at alle tilbud og bestillinger
vedr. nydnskaffelser av stasjoner etc. skjer gjennem
Telegrafstyret. Ved en sådan ordning er det ikke godt
mulig at radiofirmaenes salgsinteresser trer i forgrunnen
innen selskapets ledelse.
Til oplysning .kan forøvrig også meddeles at i styret
for Kringkastingselskapet i Sverige (som forøvrig er et
rent progråmselskap) sitter også 3 medlemmer fra radio
industrien. Ærbødigst
C. B.
AZS INGENIØRENES HUS
Den 6. mai 1929 holdtes den ordinære generalforsam
ling i A/S Ingeniørenes hus under ledelse av styrets
formann, direktør J. Bache-Wiig. 455 av 1969 aksjer var
representert.
Dagsordenen lød: Årsberetning med gjentagelse av
beslutningene på den ekstraordinære generalforsamling
11. februar om fastsettelse av aksjekapital og fond.
Regnskap. Valg. Byggesaken. Årsberetningen som var
tilsendt samtlige aksjonærer hvis adresse er kjent blev
oplest og godkjent uten bemerkninger. Med 404 mot
11 stemmer besluttedes, at aksjenes pålydende skulde
være kr. 250. De 11 stémmer holdt på et pålydende av
kr. 50. Forøvrig blev alle dagsordenens gjentagelses
beslutninger enstemmig vedtatt. Kfr. «Teknisk ukeblad»
nr. 7„ 15.i februar 1929. Vedtektenes § 1 lyder derfor nu
således: «A/S Ingeniørenes Hus er et uansvarlig selskap,
hvis kapital er kr. 492 250 fordelt på 1969 på navn ly
dende fullt innbetalte aksjer å kr. 250.»
Regnskapet blev referert og viste nedgang for de aller
fleste utgiftsposters vedkommende. Decharge blev gitt.
De uttredende styremedlemmer, havnedirektør A. Scott-
Hansen og ingeniør H. Eeg-Henriksen, gjenvalgtes, like
så samtlige suppleanter og revisor Thomas J. Dybwad.
Siste post på dagsordenen, byggesaken, vakte en lang
og tildels tilspisset debatt. Formannen, direktør J. Bache-
Wiig, redegjorde for stillingen nu efter den holdte ar
kitektkonkurranse som var en direkte følge av general
församlingens beslutning i 1928. Den plan som fikk
1. premie er senere bearbeidet av havnedirektør Scott-
Hansen for å få planen til å passe inn i rammen for den
videre bebyggelse. Det var hensikten å bearbeide disse
planer videre, og derfor vilde der på denne generalfor
samling ikke bli fremsatt positive forslag om et nybygg.
På grunn av den dissens som hersket innen styret om
denne sak vilde styret gjerne høre generalförsamlingens
mening om ønskeligheten av fortsatt arbeide på den linje
som blev optrukket på generalförsamlingen i 1928.
Debatten åpnedes av ingeniør August Gundersen.
Han gav først en oversikt over selskapets virksomhet fra
starten av og pekte på de forutsetninger som man den
gang opstillet. Han mente at selskapet og N. I. F. Oslo
avdeling ikke maktet å gjennemføre en rasjonell bebyg
gelse av eiendommen Kronprinsensgate 17 alene, men
som oprinnelig forutsatt ønsket han at der nu blev optatt
et arbeide for å søke tomten utnyttet i forbindelse med
andre beslektede organisasjoner. Han antydet ønskelig
heten av, at der* blev nedsatt en komité til å arbeide med
sådanne planer, hvis styret ikke seiv kunde avse tid til
snarest å utføre også dette arbeide. Direktør S. Kloumann
oplyste at han representerte mindretallet innen styret.
Han mente at hans mandat gikk ut på å opnå en rasjonell
utnyttelse av selskapets kapital, som nu var nedlagt i
tomten, og å realisere byggeplanen i samarbeide med
andre kapitalsterke foreninger og organisasjoner som
trengte hus. Av forskjellige grunner hadde han ikke
nådd noget resultat. Han mente også at det arbeide som
nu var satt igang for en partiell bebyggelse av de angitte
dimensjoner var uheldig og anbefalte at en komité uten
for styret burde opta arbeidet i den retning som ingeniør
Gundersen hadde redegjort for. Styrets øvrige medlem
mer forsvarte den linje som der nu var slått inn på og
satte følgende forslag under votering: «Styret anmodes
om. å arbeide videre med planer om et eget nybygg på
eiendommen Kronprinsensgate 17—19 i overensstemmelse
med beslutningen heromi på generalförsamlingen 1928. —
Forslaget blev vedtatt med 382 mot 30 stemmer.
Efter denne avstemning fortsattes debatten vesentlig
om nedsettelse av en komité, som skulde arbeide ved siden
av styret. Der blev fra forskjellig hold antydet, at man
ikke burde forcere dette arbeide frem ’men se tiden an
og la styret først fullføre de nu påbegynte planer. Det
blev også sterkt fremholdt, at nedsettelse av en særskilt
komité ikke var ment som nogen mistillit til styret, men
hensikten var å få saken utredet snarest mulig og uav
hengig av det allerede langt fremskredne arbeide som
styrets flertall holdt på med.
Ingeniør Grøner fremsatte følgende forslag: «Der
nedsettes en komité til utredning av ingeniør Gundersens
linje» og samtidig fremsatte ingeniør Collett-Vogt føl
gende forslag: «Spørsmålet om nedsettelse av en komité
eller henstilling til styret om å utrede omhandlede sak
utsettes inntil styret har ferdigbehandlet sine planer».
Ved alternativ votering blev Collet-Vogts forslag vedtatt
med 210 stemmer. For (Grøners forslag stemte 160 stem
mer. På forespørsel meddelte formannen, at 17 aksjo
nærer hadde stemt for Collett-Vogts forslag og 16
aksjonærer for Grøners forslag. (I parentes bemerkes,
at efter beslutning på den ekstraordinære generalforsam
ling 11. februar 1929 er stemmeretten ikke gradert, men
hver aksje har én stemme, dog kan ingen på egne og
fullmaktgiveres vegne avgi mer enn 100 stemmer.)
Efter denne avstemnings resultat meddelte direktør
S. Klou’mann at han ikke ønsket å forbli stående som
medlem av styret. Da valgene allerede var avsluttet be
sluttedes uten debatt at suppleanten blir å innkalle. Umid
delbart derefter hevedes generalförsamlingen. Chr. R.
DØDSFALL
PROFESSOR J. A. LEFFLER ved Kgl. tekniska hög
skolan i Stockholm er avgått ved døden den 20. mai.
Ved Oslotogets ankomst til Stockholmi centralstasjon ved
7-tiden om morgenen fant man (professoren liggende død
i sin sovekupé. Han var antagel-ig død av hjerteslag.
Johan Albert Leffler var født i Göteborg i 1870. Han
blev i 1918 utnevnt til professor i jernets metallurgi ved
Stockholms tekniske høiskole. Professor Leffler var
meget ansett som ingeniør og videnskapsmann og inne
hadde mange tillitshverv innen den tekniske stand og i
det offentlige liv. I 1917 var’ han opnevnt som sakkyndig
ved besettelsen av professoratet i metallurgi ved Norges
tekniske høiskole, og i 1920 opholdt hari sig her i landet
i studieøiemed.
216 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
