Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 24. mai 1929 - Betongveidekke kontra smågatesten, av Kristen Friis - Kringkastingen, av C. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
således nasjonaløkonomisk sett være gunstige. Man bør dog
her være opmerksom på at småbrolegning efter de forelig
gende erfaringer ikke egner sig for den aller tyngste trafikk,
på grunn av de sterke rystelser som denne fremkaller i
høiere grad ved dette dekke enn ved de andre.”
Tiltross for at professor Heje i sine beregninger setter
småbrolegningens levetid til den næsten dobbelte av betong,
hvad ikke stemmer med de amerikanske erfaringer, kom
mer han til at betongdekkene, alle utgifter medregnet, stil
ler sig avgjort gunstigst av alle permanente veidekker. —
Dette vil i ennu høiere grad bli tilfelle, hvis man skal stille
de krav til underlagets behandling og godhet som må gjø
res hvis småbrolegningen skal tåle den tyngste trafikk.
Man behøver bare å kjøre Bygdø allé eller Drammensveien
mellem Karl Johansgt. og Skarpsno for å erfare, at hvor
underlaget svikter, blir småbrolegningen ikke behagelig. —
I Fredriksberg kommune utenfor Kjøbenhavn besiktiget
jeg ifjor sommer et større arbeide med småbrolegning. Der
bruktes betong som underlag! — og anleggsomkostningene
blev selvsagt betydelig høiere enn for et rent betongdekke.
Man hadde imidlertid funnet det nødvendig i den tunge tra
fikk, hvis småbrolegningen skulde stå. — I W. Sw.s artikkel
i samme nr. av ,,Motorliv” fremheves også som en nødven
dig betingelse at underlaget må være førsteklasses.
Krav nr. 6: at veidekket skal kunne anbringes: a) med
minst mulig ulempe for den pågående trafikk, b) med minst
vanskelighet under vekslende og ugunstige værforhold,
c) uten krav på kostbare spesialmaskiner.
Krav nr. 7: som på letteste og enkleste måte lar sig
reparere og utskifte ved utvidelse eller omlegning av veien.
Når overingeniør Munch bemerker at „hvad 6 og 7
angår, stiller betongdekket som alle støpte dekker sig særlig
ugunstig”, er det vel å tøie velviljen likeoverfor småbroleg
ningen litt for langt. — I almindelighet støpes en betongvei
med langsgående midtfuge (vi taler jo i det hele kun om
hovedveier med forholdsvis stor bredde), og da er der ypper
lig anledning til å holde trafikken gående på den ene halv
part mens den annen utføres.
Heller ikke hvad 6 b) og c) angår har overingeniøren
rett i sin påstand, at betongdekker stiller sig særlig ugun
stig i forhold til småbrolegning. Det er ikke vanskeligere å
støpe betong enn å sette sten, under vanskelige værforhold.
Seiv under frost er det mulig ved spesielle foranstaltninger
å støpe en førsteklasses betong. — Hvad maskineri angår,
kan en blandemaskin med tilbehør vel ikke kalles for kost
bart „spesialmåskineri”. Det øvrige ,,maskineri” består
kun i enkle redskaper. Visstnok kan der under de større
forhold som i Amerika og Tyskland utvikle sig enkelte
større spesialmaskiner, men for våre forhold vil det neppe
være nødvendig. Det er til syvende og sist kun et spørsmål
om hvilken fart utførelsen skal gå med, og om arbeidets
størrelse, hvorvidt det lønner sig å anvende spesialmaskiner.
HVad endelig punkt 7 angår, er det heller ikke tilfelle
at reparasjon av et betongdekke volder nogen vanskelighet.
Er betongen skikkelig utført, inriskrenker nemlig repara
sjonen sig i almindelighet til utfylling av opståtte tempera
tur- eller svinnrisser med et eller annet elastisk materiale. —
Vi taler jo her kun om permanente veidekker som fyller det
av overingeniøren opsatte krav 4: ,,At veidekket har sådan
varighet at man ikke har de stadige ulemper som folger med
utbedringer, förnyelser og omlegninger”. — Overingeniør
Munch medgir at betongdekkene fyller dette krav. For
øvrig er også lokale reparasjoner av et betongdekke en gan
ske enkel og liketil sak.
Under henvisning til ovenstående finner jeg å måtte ta
avstand fra overingeniør Munchs påstander vedr. betong
dekker og hans uthevede slutningsreplikk: ,,Ndr man tar
hensyn til varigheten, gir smdgatestenen ubetinget det billigste
veidekke”.
Den inntatte tabell fra prøvestrekningen Helsingborg—
Viken—Høganæs er intet bevis herfor, og bør ikke ennu
benyttes som sådan, når man ser hen til at utførelsen skri
ver sig fra 1928. — Dessuten kan ikke sies å være medtatt
utgifter til bensinforbruk, gummislit etc. som influerer mere
på totalomkostningene enn anleggskapitalen og som derfor
er mere avgjørende for bedømmelsen av hvilket dekke er
det fordelaktigste.
Det vilde føre for langt å komme inn på en del andre
momenter som også spiller inn ved bedømmelsen av hvilket
dekke er det fordelaktigste, nemlig underlagets pris, tele
hivning, andre cementer etc. — Derj finnes betong
veier i Amerika som har stått fra 13 til 37 år praktisk
talt uten vedlikehold i sterk og tung trafikk, og under
temperaturforhold vanskeligere enn i vårt land. Lignende
eksempler finnes i hopetall, ikke bare i Amerika, men
også i Frankrike, Tyskland og England, hvor man har
betongveier som endog har stått utmerket i ca. 60 år.
En riktig utført betongvei fyller alle krav til et godt veidekke
og blir, når alle omkostninger tas i betraktning, også det bil
ligste av alle hittil kjente permanente veidekker.
KRINGKASTINGEN
Herr redaktør.
Under denne overskrift er der i nr. 16 av Deres blad
inntatt en artikkel som ialfall for etpar punkters ved
kommende bør beriktiges noget. Der står i annen passus:
«Kravene til kringkastingens kulturelle og etiske
grunnlag skjerpes også derigjennem at det er Staten
som besluttet å sette denne institusjon igang og som til
den ende bygget og for egen regning satte i drift de
tekniske anlegg og innretninger som krihgkastingen be
tjener sig av. — Når Staten har funnet det hensikts
svarende å bortkonsedere ledelsen av programmene,
d. v. s. det stoff som serveres det lyttende publikum
gjennem disse offentlige anlegg, til et privat selskap,
har den derfor all mulig opfordring til å overvåke at
dette selskap arbeider under organisasjonsformer som
hindrer private handelsfirmaers handelsinteresser fra å
komme i forgrunnen innen selskapets ledel.se.»
Der er nemlig, — jeg får si dessverre — ikke så at
Staten besluttet å sette denne institusjon igang og som
til den ende bygget og for egen regning satte i drift de
tekniske anlegg for kringkastingen og senere bortsatte
«programdriften» til et privat selskap, — Kringkastingen
i Norge er fremkommet på helt privat initiativ og ved
privat kapital. Det er det private selskap som, — efter
å ha mottatt konsesjon, — har gått til innkjøp av kring
kastingsstasjoner, av grunnerhvervelser av stasjonsbyg
ninger, antenne, kabelanlegg o.sv. o.s.v. Og alle utgifter,
også utgiftene til selve den tekniske drift av stasjonene
utredesf av selskapet.
Kringkastingselskapet A/S blev stiftet våren 1925
med en aksjekapital på kr. 350000. Herav har radio
industrien innen styret tegnet kr. 100 000. Av den øvrige
kapital fordeler kr. 50 000 sig på andre firmaer, institu-
24. mai 1929 TEKNISK UKEBLAD 215
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
