Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 31. mai 1929 - Kommunenes vannfallsutbygninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.22
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
31. MAI 1929
INNHOLD:
Kommunenes vannfallsutbygninger. Norske forskrifter for jernkonstruksjoner. N. I. F.s gave til studentersamfundet i Trondhjem. Til N. I. F.s
medlemmen Statens kraftanlegg „Nore“. Litteratur. Foreningsefterretninger. Notiser.
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllinilllllllllllllllllllllll
KOMMUNENES VANNFALLSUTBYGNINGER
EN RETTSSAK OM UTBYGNINGSPLIKT
I disse dager er der ved Hallingdal herredsrett avsagt
en dom i en vassdragsak som har stor prinsipiell betyd
ning og som fortjener å bli almindeliig kjent på grunn
av dens betydning for en rekke av landets største kom
muner.
fossesalg og mange lignende bl. a. i Hallingdalselven, i
Teigdalen og Eksingedalen, hadde aldri før hørt at der
var stillet krav om kraft, når utbygning ikke hadde fun
net sted.
Akers ordfører på den tid kjøpet fant sted, disponent
Sigurd Iversen, forklarte kommunens syn på saken og
hevdet at behovet for utbygningen ikke var inntrådt,
men at der var utført målinger, undersøkelser og plan
legninger. Ennu var ikke alle rettigheter i formell orden
og utbygningen var ikke besluttet. Hans erfaringer fra
Glommen viste at der trengtes mange års hydrologiske
undersøkelser — kanskje 15 år eller mere — for å få
fullt kjennskap til de vannføringsforhold som måtte leg
ges til grunn for kommunens utbygningsplaner.
Saken gjaldt en vassdragsrett i bielven Juva som to
grunneierne i Hemsedal i 1918 hadde solgt til eiendoms
megler Lars Høel for en godtgjørelse av 20 tyve
hestekrefter med rett for herr Høel til videre overdragelse.
Håndgivelsen var datert 30. juni 1918 og den blev 8. juli
1918 transportert til Akers kommune, som året i forveien
hadde kjøpt den aller vesentligste del av vannrettighetene
i Hemsila. Håndgivelsen omfattet den fulle eiendoms- og
disposisjonsrett over vannføringen, reguleringsrett og rett
til å lede vannet ut av sitt leie, rett til å ta på eiendom
mene forekomlmende bygningsmaterialer som sand, grus,
torv, sten o.g lere m. v.
Ingeniør Kinck uttalte, at der trengtes 6 å 8 års vann
føringsmålinger fob å kunne planlegge en utbygning når
man hadde nabovassdrag å sammenligne med. Han rede
gjorde i korte trekk for de nu utførte utbygningsplaner
med priser og omkostninger. Fallene var gunstige for
Aker kolmmune, og blandt de aller gunstigste som kunde
skaffes så nær Aker i 1917—18.
Kraften skulde leveres såsnart utbygning av vassdra
get hadde funnet sted, fritt på gårdene hos selgerne.
Kjø,peren hadde rett til nårsomhelst i håndgivelsestiden
å forlange sig eiendo.mmen tilskjøtet og selgerne var
pliktige til å yde sin medvirkning hertil.
Ingeniør Rcestad forklarte sig om de betraktninger
som gjorde sig gjeldende angående kraftspørsmålene i
1917 og 18, dengang spørsmålene om en landsplan kom
op, og dengang komlmunenes socialei plikt til å sørge for
kraftforsyningen kom sterkt i forgrunnen. Dengang blev
det fremholdt, at Østlandsområdets kraftkilder bare knapt
kunde tilfredsstille de beregnede fremtidige kraftbehov.
Man fryktet kraftmangel i distriktene omkring Oslo
fjorden og ventet på nye utbygninger av kraftkildene. —
Han fremholdt at det teknisk set ikke var nødvendig å
bruke 8—10 år til å planlegge en vassdragutbygning
av disse dimensjoner. En rekke anlegg var planlagt og
endog fullt utbygget på den halve tid. Ingeniør Kincks
opgave nu i 1929 over Juvas midlere vannføring var
nøiaktig den samme som av Ræstad angitt allerede i
januar 1918.
Da Aker kommune ikke har utbygget Juvavassdraget
og heller ikke har truffet noigen beslutning derom og da
kommunen ikke på annen måte har sørget for levering
av de betingede 20 HK, anså ikke grunneierne sig len
gerø bundet til salget o.g saksøkte derfor Aker kommune
til å tilbakeskjøte eiendommen — vannretten — til sel
gerne. — Stevningen herom blev uttatt den 5. januar
1929.
Herredsretten i Hallingdal avsa nylig dom i saken
og frifant Aker kommune for tiden og ophevet sakens
omkostninger. — Retten fant altså søksmålet berettiget,
men fant, at tidspunktet for tilbakeskjøtning ennu ikke
var inne. Søksmålet kan følgeli.g reises pånytt om nogen
år.
Ingeniør Vaumund redegjorde for forholdene i Oslo
kommunes vassdrag i Hallingdal, hvor en rekke rettig
heter var kjøpt på lignende betingelser som i Hemsila,
men der var ennu ikke reist noget krav om kraftleveran
ser tross’ de forløpne 11 år. Han var enig med Kinck
deri, at der trengtes en lang årrekke med observasjoner
for å kunne planlegge en rasjonell utbygning av vann
fallene.
Denne domsavgjørelse kan, hvis den blir stående ved
makt få en vidtrekkende betydning og derfor skal her
nærmere redegjøres for sakens gang.
Tilslut redegjorde ingeniør Bj. Bassøe for sine arbei
der gjennem flere år Imed undersøkelser i vassdraget og
meddelte, at der under konferanser med opsidderne aldri
vat omtalt krav om: utbygning innen nogen bestemt frist.
Også ingeniør Bassøe mente at der trengtes en lang
årrekke til planlegning.
Der blev avhørt en rekke vidner blandt andre grunn
eierne som også hadde solgt vannrettigheter i Hemsila og
Juva på lignende vilkår. De var alle på det rene med at tids
punktet for en utbygning ikke kunde fastsettes ved hånd
givelsene, men de hadde fått den opfatning, at det ikke
kunde dra lenge ut før vassdraget måtte utbygges. Kjø
peren herr Høel forklarte, at han aldri hadde lovet nogen
bestemt utbygningstid. Advokat Georg Lous, som hadde
ordnet med alle eiendomsdokumenter vedrørende disse
Under procedyren fremholdt advokat Mauritz som var
grunneiernes advokat, at de tekniske uttalelser var nød
vendige som midler til kontraktens fortolkning. Det kunde
ikke være meningen, at den ene part skulde kunne ut
strekke tiden ubegrenset. Alt tydet på, at der ennu vilde
gå lang tid før utbygning vilde bli iverksatt både fordi Aker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
