Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 31. mai 1929 - Kommunenes vannfallsutbygninger - Norske forskrifter for jernkonstruksjoner - N. I. F.s gave til studentersamfundet i Trondhjem - Til N. I. F.s medlemmer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
w
hadde rikelig kraft fra Rånåsfoss og fordi det syntes klart
at Aker like så lite som Oslo kunde påregne å få konsesjon
på overføring av kraften, idet han henviste til uttalelser
herom under Kykkelsrudsaken. Efter en del juridiske
betraktninger pekte han på, at grunneierne, som først
efter derom fallen overretsdom i 1925 utstedte skjøte,
hadde tatt forbehold om å komme tilbake til saken for
såvidt det skulde vise sig at Aker vedvarende undlot å
foreta sig noget med elven. Advokaten nedla påstand
om tilbakeskjøtning av rettighetene.
Advokat Kjær Mordt, som førte saken for Aker kom
mune hevdet at Helmsila og Juva var innkjøpt som kraft
reserver. Spørsmålet var nu, om kommunen hadde plikt
til å bygge ut. Han påstod også, at kontraktens ordlyd
måtte leggeS till grunn i saken. Det forholdt sig ikke så,
at Aker hadde lagt sin kraftforsyning over på andre
kraftkilder for allerede i 1918 var Aker med på utnyt
telsen av Rånåsfoss. Det var en spekulasjon fra grunn
eiernes side når de forlangte kraft som betaling for sine
rettigheter, og de måtte ha forstått at herr Høel ikke
kunde binde Åkers vannfallspolitikk ved å angi tidsfrist
for utbygningen. Det var et feilsyn at kommunen intet
hadde foretatt sig. Det var foretatt opmålinger, hydro
logiske undersøkelser og planlegningen Menn som ad
vokatene Kiær og Per Rygh samt ekspedisjonssjef, nu
fylkesmann Øyen hadde intet hatt å bemerke til kon
traktene og det var juridisk uholdbart, at kontrakten var
mishgholdt. Han hevdet at hele vassdragssaken vilde
rakne op, hvis der blev gitt dom for tilbakeskjøtning, og
ikke bare for Aker og Oslo men for alle de andre kom
muner som hadde kjøpt rettigheter m.ied förpliktelser
NORSKE FORSKRIFTER
FOR JERNKONSTRUKSJONER
I «Teknisk ukeblad» nr. 17 for iår har ingeniør Edvard
D. Meyer behandlet spørsmålet om forskrifter for utfø
relse av jernkonstruksjoner i forbindelse med den nye
bygningslov. Han konkluderer med at bestelmmelsene
ikke er tidsmessige og han foreslår at Den norske inge
niørforening lar utarbeide og utgi forskrifter for jern
konstruksjoner i likhet med de forskrifter for jernbetong
og betongkonstruksjoner som N. I. F. tidligere har ut
arbeidet.
N. I. F.s hovedstyre har også tidligere underhånden
fått henvendelse i samme retning og på hovedstyremøte
1. mai’ d. å. hvor spørsmålet blev diskutert besluttedes
enstemmig å la utarbeide sådanne forskrifter for jern
konstruksjoner og til dette øiiemed å opnevne en arbeids
komité. Som medlemmer av denne opnevntes: Ingeniør
A. Bonde, Oslo. Ingeniør Gunnar Randers, Oslo. Over
ingeniør Olaf Stang, Statens veidirektorat. Overingeniør
Hans Tønnessen, Statsbanenes brokontor. — Videre be
sluttedes å anmode Professorrådet ved Norges tekniske
høiskole om å opnevne en representant i komiteen.
Hovedstyret vil være takknemlig for at praktiserende
ingeniører, som har gjort erfaringer der kan være av
betydning ved utformningen av norske forskrifter for
jernkonstruksjoner godhetsfullt vil stille disse sine erfa
minger til arbeidskomiteens disposisjon. Komiteens adres
se blir N. I. F.s sekretariat, Kronprinsens gate 19, Oslo.
som her omhandlet. Han påstod frifinnelse og tilkjennelse
av omkostninger.
Advokat Mauritz bemerket bl. a. at det vilde være en
lykke for Aker om hans påstand blev tatt tilfølge. Saken
vilde ikke rakne op, man måtte bare ekspropriere rettig
hetene når utbygningen blev aktuell, og kommunen vilde
jo gjerne få utløst de brysomme kraftleveringsbetingelser.
Som foran nevnt blev Aker kommune frifunnet for
tiden. —. I premissene blev av retten uttalt, at tiden an
såes ikke nu så langt fremskreden at den oversteg hvad
der var nødvendig for så omfangsrike arbeider som de
nødvendige! målinger og undersøkelser, idet der henvistes
til uttalelser fra ingeniørene Kinck, Vaumund og Bassøe.
På den annen side var dommerne enige i advokat Mauritz’
prinsipielle syn, at kommunen ikke efter forgodtbefin
nende, kunde utsette med utbygningen på det uvisse. Der
måtte være en grense. Der henvistes herom også til den
overrettsdom, hvori grunneiernes tilpliktedes å utstede
skjøte, hvor førstevoterende uttalte:
«Jeg kan némlig ikke forstå kontrakten således, at det
helt skulde være overlatt til kjøperen å bestemme, når
selgerne skal få det vederlag, som er tilsagt dem. Så
lang tid kan der gå, uten at vassdraget bygges ut, at
det vilde ligge utenfor den fornuftige mening med kon
trakten, om selgerne skulde måtte finne sig i å vente
lengere på å få sitt vederlag.»
N. I. F.s GAVE TIL STUDENTER
SAMFUNDET I TRONDHJEM
Som det vil være bekjent har N. I. F.s hovedstyre satt
sig i spissen for en innsamling til en gave fra Den norske
ingeniørforening til Studentersamfundet i Trondhjem.
De innkomne midler er tenkt brukt til innredning av et
av samfundets rum. Hittil er innkommet kr. 3 818,95.
Da gaven gjerne skulde bli sendt samfundet i begyn
nelsen aV juni måned vil vi be dd norske ingeniører som
ennu ikke har ydet bidrag, men solmi måtte ønske å gjøre
dette, å sende det under adresse Den norske ingeniør
forenings hovedstyre, Kronprinsens gate 19, Oslo.
Oslo, 25. mai 1929.
I Den norske ingeniørforenings hovedstyre
Frimann Dahl,
president.
]. Emjellem,
generalsekretær.
TIL N. I. F.s MEDLEMMER
N. I. F.s årbok 1928—1929 er nu under utarbeidelse
og vil bli trykt i juli måned. Medlemmer som ønsker
endringer i de opgaver som boken gir — og spesielt de
som har byttet stilling siden siste årbok blev utgitt —
bedes sende oplysning herom til generalsekretæren senest
innen 20. juni d. å.
220 TEKNISK UKEBLAD Nr. 22 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
