Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 7. juni 1929 - Kultur og standardisering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.23
Teknisk Ukeblad
— - . . , DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
76.ARGANG REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
7. JUNI 1929
INNHOLD:
Kultur cg standardisering. — Det nordiske ingeniørmøte i Kjøbenhavn 28.—31. august. — Albert Lilienbergs genetalplan for Stockholms regulenring. —
De små hjem. — Mindre meddelelser. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Utstillinger, kongresser. — Personalia. — Notiser.
‘IIHIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIJIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
KULTUR OG STANDARDISERING gjennemtenkt begrensning. Den bør i første omgang stort
sett kun berøre de enkelte elementer som inngår i hel
fabrikatene. I hvilken utstrekning disse siste bør gjøres like
likeartede er derimot mere et spørsmål om formålstjenlighet,
økonomi og form. På denne måte praktisert, vil den gene
relle materialstandardisering ikke binde den frie skapen.
Den bare tilrettelegger og forenkler forutsetningene herfor.
Likeså vel som man bygger en spesialmaskin for et bestemt
formål med anvendelse av standardiserte enkle maskin
elementer, likeså vel bygger man sitt hus og ordner sitt
hjem så personlig som man vil ved anvendelse av standard
elementer for konstruksjon, innredning og utrustning.
Der lyder i våre dager fra forskjellige hold en frykt
for at vår tids kultur er i fare — at de over hele verden
fremtrengende rasjonaliseringsbestrebelser innen produk
sjonslivet har en tendens til å uniformere den ytre ramme
omkring vårt liv i en sådan grad, at det blir gråt og glede
løst. Og der søkes reist motstand mot denne strøm.
En kjent svensk industrimann, direktør H. 0. Elliot,
skrev for nogen tid siden i „Teknisk tidskrift”, en vektig
artikkel om dette emne, hvis vesentlig innhold vi tillåter
oss å gjengi, fritt översatt og delvis tillempet på våre forhold.
Der er en forvirrende mangfoldighet av slagord: stan
dardisering, rasjonalisering, funksjonalisering, ny saklighet,
ny mentalitet, masseproduksjon, flytende produksjon,
maskin- og nummermennesker, standardhus, typehus etc.
Og i deres følge: kultursamfund, hjemkultur, kulturhjem,
rumkultur, farvekultur, formkultur, lyskultur, trafikk
kultur, kulturmoral, individuell egenart, personlig innsats
etc. — Dette er en bukett plukket fra dags- og fagpresse.
Rasjonalisering i sin almindelighet av produksjonen,
grunnlagt på standardisering, behøver ikke å innebære
annet enn en befrielse for dobbelt arbeide, for et tyngende
besvær med detaljer uten større betydning — en frigjørelse
av menneskelig intelligens og arbeidskraft for opgaver av
produktiv verdi. Disse almindelige bestrebelser henimot
større ensartethet i produksjonen kan med rette betraktes
som et sundhetssymptom, også fra rent etisk synspunkt.
Disse enhetsbestrebelser tør betraktes som et utslag av den
selvbeherskelse som alene er skikket til å opretholde ro
og likevekt i våre frembringelser. Den vil være en nød
vendig forutsetning for en virkelig kultur. Som et ledd i
denne selvbeherskelse kan vi betrakte den omhandlede
rasjonalisering.
Av denne tåkete mangfoldighet av ord, utkrystalliseres
emnet: Standardisering og kultur.
Inn<m snart sagt alle produksjonsområder har vi
føling med massetilvirkningen, d. v. s. en ,.mekanisering”
i den betydning at tidens veldige tekniske ressurser utnyttes
i produksjonens tjeneste til fremstilling av størst mulige
kvantiteter til lavest mulige priser. Konkurransen er en
mektig drivkraft i denne utvikling, den fremtvinger rasjo
nalisering som uvilkårlig hjelpemiddel. Vår utnyttelse av
naturens rikdomskilder ved teknikkens hjelp, må i det
vesentlige betraktes som en prosess hinsides godt og ondt
med den materielle selvopholdelsesdrift som primus motor.
Om altså standardiseringsbestrebelsene i vår tid må
ansees som et sundhetssymptom, så er allikevel standard
iseringen et kunnskapens tre på godt og ondt. Særlig sterkt
må dette gjøre sig gjeldende på de produksjonsområder soin
berører hjemmene og disses innretning. Seiv om den almin
delige mening om boligen og hvad dertil hører på den ene
side, er adskillig fordunklet av sentimentalitet og falsk
romantikk, så drives der på den annen side nu til dags en
mot all tradisjonelt preget produksjon, rettet propaganda
som tar rasjonallseringen til utgangspunkt for en ny utform
ning utenfor tradisjonen, med slagordene „ny saklighet”,
,,funksjonalisme” o. s. v. som emblemer. En standard
isering under disse signaler, gjennemført uten hensyntagen
til sunde nasjonale tradisjoner, vil sikkerlig innebære en
kulturfare. Alt er imidlertid langt ifra bra, som det er
og bakom slagordene ,,ny saklighet” og „funksjonalisme”
ligger noget av verdi. Vi behøver utvilsomt å befri oss for
overflødige krusseduller, unødige variasjoner og foreldede
former. Men la oss ikke slå ut barnet med badevannet.
Våre tradisjonelt pregede bygninger er tross alle svakheter,
et uttrykk for våre boligvaner og våre behov som de arter
sig just nu. Kravet om samling, enhetlighet i det store,
stil, er det om å gjøre at man efterkommer. Der må tilveie
bringes et utvalg av det foreliggende materiale, og så må
man bearbeide dette utvalg til enkelhet, formålstjenlighet
og økonomi og til virkelig, ikke innbilt høi kvalitet. Seiv
Det er også på dette punkt at industrialiseringens
vrangside gjør sig gjeldende. Vi fristes til å la denne mate
rielle utvikling vokse oss over hodet, vi absorberes i alt
for høi grad av rent materielle spekulasjoner og interesser
— og dunkelt føler vi etiske verdier truet av timelige. —
Det er imidlertid ikke så meget den sterke materielle utvik
ling i og for sig som nu irriterer sinnene, men derimot de
aktuelle rasjonaliseringstendenser innen produksjonen, for
såvidt disse tar sikte på utvalg og innførelse av enhetlighet.
Spesielt når disse bestrebelser tillempes på våre boliger og
bruksgjenstander i våre hjem, kan man undertiden befrykte
at resultatet vil bli en forkrøbling av vår individuelle
utvikling, en utviskning av det personlige og pittoreske i
menneskelivet. I begrepet standardisering kan visselig
også legges tendenser av denne art. Det er derfor også
selvinnlysende at grenser bør trekkes op — ne quid de
trimenti capiat res publica, — ,,på det at samfundet ikke
må ta skade”.
Rasjonaliseringen av den industrielle produksjon bør
med henblikk herpå drives med forsiktig, saklig og vel
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
