Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 7. juni 1929 - Kultur og standardisering - Det nordiske ingeniørmøte i Kjøbenhavn 28.—31. august - Albert Lilienbergs generalplan for Stockholms regulering, av Ernst Bjerknes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
efter en sådan koncentrasjon vil den inenneskelige trang
til avveksling vite å gjøre sig gjeldende i tilstrekkelig høi
grad til at frykten for sjælløs mekanisering vil bli ugrunnet.
Selve konkurransen mellem produsentene vil også virke
i den her antydede retning.
En standardisering som drives trinvis og med utskillelse
av det uvesentlige, tilgodeser altså ikke bare produsenten
ved minskning av anfallet av utformninger og koncentra
sjon av tilvirkningen på sådanne som er fordelaktige fra
produksjonsteknisk synspunkt, men den tilgodeser også
avtagerens krav på rimelig pris såvel som god kvalitet.
Istedenfor å innebære en kulturfare, utgjør derfor disse
bestrebelser mot større ensartethet, om klokt begrenset,
en solid grunn for kulturarbeidet, hvis innerste kjerne er
enhetlighet, enkelthet, stil. Den antike romerske villa
og den engelske middelklassebolig med sitt bohave og
innredninger viser klart hvordan eldre og nyere tiders
kulturfolk har funnet sig selv nettop i enhetlige anord
ninger. Hvorfor skulde ikke vår tids og vårt lands kultur,
når denne når tilstrekkelig modenhet, kunne finne et til
svarende uttrykk for sin egenart?
Vi må ikke överse at det er tilfredsstillelsen av massenes
behov som er vår tids store problem. Det er viktigere at
et fåtall gode typer av bruksgjenstander og bolighus føres
i markedet til rimeligst mulig pris, altså i et begrenset
antall varianter, enn at behovet for avveksling for dennes
egen skyld blir tilgodesett på prisens bekostning. Det
kulturmoment som ligger i utformning av preciösa for et
fåtall kjennere behøver heller ikke å forsømmes, selv om
den brede, gjennemsnittlige kultur holder sig på et jevnt
og relativt høit nivå. Men man må gå frem på denne
reformvei trinvis og forsiktig og fremfor alt med hen
syntagen til oss selv og vår egen tid som ledd i generasjo
nenes kjede.
Standardisering, sett i lys av det foran anførte, blir
altså et uttrykk for selvbeherskelse i vår materielle skapen
og typearbeidet blir bestrebelsene på grunnlag av denne
selvbeherskelse for å opnå begrensning og enhetlighet
innen den materielle produksjon.
DET NORDISKE INGENIØRMØTE
I KJØBENHAVN
28.—31. august.
I tilslutning til våre tidligere meddelelser om det före
stående nordiske ingeniørmøte i Kjøbenhavn skal vi med
dele at møtets ledelse nu har utsendt et utkast til hoved
program for møtet. Det ser således ut:
Av ingeniør Ernst Bjerknes.
Det er en umåtelig forskjell på reguleringsforholdene hos
oss og i Sverige. Neppe et ars tid efter at ingeniør Albert
Lilienberg ansattes som chef for Stockholms regulerings
vesen, fremlegger han sitt forslag til generalplan for de
centrale bydeler. Han griper med en gang direkte inn i
sakens kjerne, generalplanen for centrum er og må være
ALBERT LILIENBERGS GENERALPLAN FOR
STOCKHOLMS REGULERING
utgangspunktet for all sund regulering. Først undersøkelse
av hvilke utviklingsmuligheter der må regnes med, og der
næst hvad der kan tenkes opnådd med rimelige midler under
de foreliggende forhold, og på grunnlag herav fastleggelse
av retningslinjene for reguleringen og generalplanen, som
må søkes gjennemført hurtigst mulig med alle til rådighet
Onsdag den 28. augu s t.
Kl. 10,30. Ingeniørmøtets åpning i Industriforeningens sal,
Vesterbrogade 1. Foredrag for alle møtedeltagerne
av professor dr. P. O. Pedersen og professor dr. H.
Kreuger.
Kl. 13*—15. Frokostpause.
Kl. 15—17. Seksjonsmiøter i Den polytekniske lære
anstalt. Om aftenen holdes fagmiddager innenfor de
enkelte seksjoner.
Torsdag den 2 9. au g u s t.
Kl. 9-—12. Seksjonsmøter i Den polytekniske læreanstalt.
Kl. 12—14. Frokostpause. — Frokosten serveres i Den
polytekniske læreanstalts tegnestuer i Elektroteknisk
fløi og Ingeniørmøtet er vert ved denne frokost.
Kl. 14—17. Seksjonsmøter, fabrikkbesøk og ekskursjoner.
Møtested: Den polytekniske læreanstalt.
Kl. 20. Festforestilling i Det kgl. teater.
Fredag den 30. august.
Kl. 10—12. Den polytekniske læreanstalts 100-årsfest f
kjempehallem «Forum», Jul. Thomsens Plads.
Kl. 12-—14,30. Frokostpause.
Kl. 14,30—16. Seksjonsmøter i Dansk ingeniørforenings
og Industriforeningens lokaler, Vesterbrogade 1.
Kl. 16—17. Foredrag for alle møtedeltagerne av general
direktør H. Malmi. Møtested: Industriforeningens sal,.
Vesterbrogade 1.
Kl. 19,30. Festbanket i kjemipehallen «Forum».
Lø r dag den 31. au gust.
Utflukt til Helsingør med Ingeniørmøtets avslutning i
Riddersalen på «Kronborg».
Kl. 9,30. Avgang fra Kjøbenhavns frihavn med Østasiatisk
Kompanis motorskib «Fionia». Te serveres ombord.
Kl. 12. Foredrag i Riddersalen på «Kronborg» av dosent
dr. Edgar B. Schieidrop om «Ingeniørens stilling i
teknikkens tidsalder».
Kl. 13*—13,30. Ingeniørmøtets avslutning i Riddersalen
på «Kronborg».
Kl. 14,15. Frokost på Marienlyst, hvorefter avreise fra
Helsingør og tilbakekomst til Kjøbenhavn kl. 18,30.
Kl. 20. Mottagelse på Kjøbenhavns Raadhus.
Et særlig dameprogram vil senere fremkomme.
Som tidligere nevnt er inntegningsavgiften for hver
deltager, såvel damer som herrer, 20 danske kroner.
Hertil kommer for deltagelse i utflukten til Helsingør
kr. 10 pro persona. Forøvrig er man Møtets gjester, så
vel ved festbanketten i Forum som, i den utstrekning
plassen tillåter det, ved festforestillingen i Det kongelige
teater.
Det henstilles til de norske deltagere åmelde sig.sna
rest mulig til N. 1. F.s sekretariat, Kronprinsensgate 19,.
Oslo.
234 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
