Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 7. juni 1929 - Albert Lilienbergs generalplan for Stockholms regulering, av Ernst Bjerknes - De små hjem, av Andr. Bugge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I 1926 foretok jeg en reise gjennem øst-nord og vest
statene i U. S. A. for å studere de amerikanske små hjem.
Resultatet av denne reise er fremlagt i en rikt illustrert
bok, ,,Amerikas små hjem”. I boken er bl. a. fremholdt
at vi med fordel vil kunne hente ideer fra de moderne ameri
kanske små hjem.
Først og fremst: koncentrasjon i planlegningen, hvorved
kan opnåes en hensiktsmessig plan som forenkler og letter
den daglige drift i hjemmet og samtidig gir til resultat en
billigst mulig plan. — Amerikanerne resonnerer som så:
Hjemmet skal først og fremst være praktisk og økonomisk
planlagt og så rikt utstyrt med tekniske hjelpemidler som
økonomien tillåter, for derved å lette den daglige drift.
De fleste bygger de „små hjem” uten å ofre penger på
arkitektonisk utstyr som kommer inn under begrepet
luksus. Det er i grunnen så betegnende for forholdene i
U. S. A. det som blev uttalt av en arkitekt i vesten: „Vi
bygger de små hjem over vaskemaskinen og automobilen.”
De to maskiner er blitt nødvendighetsartikler for de fleste
hjem. Riktignok koster de forholdsvis meget i anskaffelse,
men i U. S. A. hvor de færreste har råd til å holde tjener
hjelp, lønner det sig å ha vaskemaskin. Automobilen er
næsten uundværlig på grunn av de store avstander. Begge
maskiner letter arbeidet i hjemmet.
Ingen tjenerhjclp, men vaskemaskin og automobil setter
sitt preg på planlegningen av de små hjem. Først og fremst
intet tjenerværelse. Vaske- og strykerum (arbeidsrum) i
1. etasje, altså på samme gulv som kjøkkenet og i direkte
forbindelse med dette. Såvidt mulig også alle øvrige rum
DE SMÅ HJEM
Av professor Andr. Bugge.
Planen.
samlet i 1. etasje, dog med begrensning av rummenes antall.
Således sløifning av anretningsværelse, spiskammer i gam
meldags forstand, og spisestue som kan erstattes av en
spisekrok enten i direkte forbindelse med kjøkkenet eller
opholdsstuen. Ved å sløife disse rum kan man til gjengjeld
gi hjemmet et mer omfattende teknisk utstyr. Der følger
også den fordel med få rum, at det blir mindre å ta vare
på for husmoren. — De amerikanske små hjem er alltid
centralopvarmet. Med de moderne opvarmningsanlegg kan
opnåes et gunstig anlegg, som ikke blir nevneverdig dyrere
enn ovner med flere pipestokker, hvis det i det hele tatt
blir dyrere. Driften kan også bli like økonomisk som ved
ovner. I hver fall blir en centralovn betydelig enklere å
behandle og det har meget å si. Man bør bygge de „Små
hjem” først og fremst avpasset for det daglige liv. Det
plansystem som opstår gjennem det som nu er nevnt, har
jeg illustrert i nogen planskisser som vil finnes i „Amerikas
små hjem”. Disse inneholder en standard for kjøkken, med
spisekrok og arbeidsrum (rum for vask, strykning og cen
tralkjel) hvortil slutter sig de øvrige rum variert på flere
måter.
Systemet har jeg lagt til grunn for mitt nybyggede 1
etasjes trehus. Det blev ferdig i desember 1928. Med
støtte i nogen illustrasjoner skal jeg gi en kort beskrivelse
av huset.
Husets kjeller svarer i areal omtrent til 1/3
av hele den bebyggede flate. Resten er ikke utgravet
(eller i dette tilfelle „utsprengt”) og har en fri høide av ca.
Derefter gjennemgåes trafikkforholdene i detalj på grunn
lag av det statistiske materiale og diskuteres de forskjellige
muligheter til forbedring av forholdene med grafiske frem
stillinger av hvordan trafikkforholdene vil stille sig under
de forskjellige forutsetninger, og på grunnlag av disse under
søkelser fremlegges så det endelige forslag til broer og trafikk
linjer med tilhørende omkostningsberegninger. — De fore
slåtte gatebredder for trafikklinjene synes ikke å være sær
lig store, de varierer fra 18 til 24 meter. Broene hører jo
til de vanskeligste problemer i Stockholm, men det vil føre
for vidt å komme inn på disse spørsmål. Av større interesse
for våre forhold er de foreslåtte utvidelser av Hamngatan
og Klarabergsgatan og gjennembruddet av Sveavägen til
Gustav Adolfs torg. Disse foretagender som er sterkt
påkrevd av trafikkhensyn, vil også være av stor betydning
både i sanitær og estetisk henseende. Særlig fremheves,
Sveavägens gjennembrudd, som i høi grad vil berike bybille
det med utsikten til sjøen og slottet. Tilsammen er disse
reguleringer anslått til ca. 24 millioner kr.
Derefter behandles byens sanering og bygning av sky
skrapere, parker og utsiktsgater, industristrøk m. m. Med
hensyn til bygning av skyskrapere, uttales at disse kun
må tillätes i meget begrenset utstrekning, bl. a. av hensyn
til den sterke forøkelse av trafikken som slike sammen
hopninger av mennesker medfører. Der måtte i tilfelle
opgjøres en plan for den slags bebyggelse, hvor det bl. a.
måtte påsees at slike høie hus ikke kom i nærheten av
sjøen og slottet eller andre offentlige bygninger, men kunde
tillätes gradvis stigende opover høidene.
Tilslutt behandles omkostningene ved planens gjen
nemførelse og den rekkefølge hvori de foreslåtte foranstalt
ninger utføres. De samlede omkostninger for planens gjen
nemførelse er anslått til ca. 143 millioner kr. som foreslåes
fordelt med 12 millioner pr. år i 12 år. Der forutsettes altså
et helt rasjonelt anleggsbudgett for planens gjennemførelse.
Hertil kommer så de reguleringer som tenkes gjennemført
efterhvert som ombygning finner sted, idet sådanne regule
ringer ikke er medtatt i generalplanen.
Når kommer mon vi så langt at der kan arbeides på byens
regulering med rasjonelle budgetter og arbeidsplaner, iste
denfor å la reguleringene ligge i årevis og vente på tilfeldige
ombygninger?
Når gjennemførelsen av generalplanen for Stockholm
blir såvidt kostbar, skyldes det at byen i den senere tid
har forsømt å foreta de nødvendige foranstaltninger for å
holde skritt med utviklingen. Det kan da ikke undgåes
at der må en større kraftanstrengelse til for igjen å bringe
byen på høide med tidens krav. Men sammenligner man
omkostningene for generalplanens gjennemførelse med andre
nogenlunde tilsvarende anlegg, som f. eks. frihavnen eller
statens veianlegg, så synes det ikke urimelig å ofre 12 mil
lioner årlig på landets mest konsentrerte trafikkom
råde.
Hr. Lilienbergs forslag til generalplan for Stockholm er
i det hele tatt et arbeide som det står respekt av, og som
både fagfolk og andre vil ha utbytte av å lese, ikke minst
folk som interesserer sig for vår egen bys utvikling og
fremgang.
236 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
