Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Justerdirektørstillingen - Må landmålerinstrumenter kontrolleres av justervesenet?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr-24
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
14. JUNI 1929
INNHOLD:
Justerdirektørstillingen. Må landmålerinstrumenter kontrolleres av Justervesenet. Forenkling av rammeberegninger. Stor-Oslo år 2000?
Varmeledningsinstrumenter. - Vivasitet. Brevkasse. Notiser.
ilHllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllillllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllillllllllllllllllll
JUSTERDIREKTØRSTILLINGEN
er ledig og ansøkningsfristen utløper i midten av denne
måned. Spørsmålet om hvilke kvalifikasjoner denne
offentlige stilling krever er derfor aktuelt.
kanismer hvis brukbarhet for sine øiémed kun vil kunne
bedømmes av teknisk utdannede menn. — Der er, kort
sagt, en veldig forskjell, mellem 7O-årenes enkle, hånd
verksmessig fremstillede mål- og vektredskaper og den
tilsvarende industri av idag med dens sterke preg av
maskiningeniørens innsats.
Forarbeidene til vår første lov om metrisk mål og
vekt blev utført av matematikeren O. J. Broch, og fysi
kerne A. Arndtsen og C. Fearnley. Denne lov blev ved
tatt i 1875 og reglement for det nyorganiserte justervesen
utferdiget i 1876. At en av disse menn blev vårt lands
første justerdirektør var ganske naturlig. Det blev fysi
keren Arendtsen som fikk denne stililing.
I lov om ’metrisk mål og vekt av 14. juli 1922 heter
det i § 9: «Justerdirektøren avgjør, såvidt ikke annet er
fastsatt i denne lov, alle spørsmål vedrørende juster
vesenet av teknisk art r), og påser de utferdigede for
skrifter overholdt». — I kongelig resolusjon av samme
år er i tilknytning til denne dov utferdiget et reglement
for justervesenet, hvori det bl. a. i§ 2 heter: i«— Juster
direktøren har å veilede og kontrollere justermestrene og
justererne med hensyn til den tekniske ntførelse 1) av de
dem påliggende hverv—» og en gjennemlesning av regle
mentet forøvrig viser at justerdirektørens arbeide er helt
overveiende av teknisk og metronomisk art, d. v. s. kva
lifikasjoner so’m ingeniører med innsikt og erfaring fra
denne gren av industrien i fremtredende grad er i besid
delse av. De øvrige plikter — av mere administrativ
art — som| påhviler justerdirektøren, er neppe mere kre
vende enn at enhver kvalifisert ingeniør med hell vil gi
sig i kast med dem.
Fremstillingen av de dengang anvendte mål- og vekt
redskaper var helt håndverksmessig, redskapene var for
holdsvis enkle og det utvalg av materialer som kunde
komme i betraktning ved deres fremstilling var få og
krevet ingen dyptgående materialkunnskap. Juster
vesenets opgave blev i første rekke å finne ut med hvil
ken grad av nøiaktighet disse redskaper kunde fremstilles
og i henhold hertil fastsette de justeringstoleranser som
lovens gjennemførelse nødvendiggjorde.
Arndtsen blev i 1914 efterfulgt av fysikeren, cand.
real. D. Isaachsen som tidligere hadde vært knyttet til
det internaf jonale meterbyrå i Paris. Han går nu av
efter opnådd aldersgrense og når hans eftermann nu
skal ansettes, tør øet være på sin plass å påpeke at
produksjonen på dette område som på så mange andre
felter er blitt industrialisert. Hvor der før var en be
skjeden håndverksmessig fremstilling, har det stigende
behov og den veldige utvikling på alle næringslivets
områder skapt en ny industriell produksjonsgren. Mål
og vektredskaper fremstilles nu i store fabrikker hvor
en høit utviklet masseproduksjon og ingeniørers kon
struktive arbeide har frembragt rene mekaniske vidundere
av vektkonstruksjoner, som samtidig imøtekommer det
praktiske livs krav til mangeartet anvendelighet og be
kvemhet. Ikke minst har industriens krav o*m spesial
veiemaskiner for helt automatisk veining av massegods
som korn, malm o. 1. stillet store krav til ingeniørene på
dette område. Disse vekter er yderst kompliserte me-
Når man ser justerdirektørens arbeide på bakgrunn
av hvad vi ovenfor har fremholdt om mål- og vektindu
striens utvikling, kan det ikke være tvil oin at dette
arbeide nu bør legges i henderne på en kvalifisert inge
niør med erfaring på området.
Det tør i denne forbindelse være på sin plass å minne
om at Staten med store økonomiske ofre har oprettet
og underholder vår tekniske høiskole. Forholdene har i
en årrekke medført at vi har måttet eksportere mange
av de unge ingeniører som utdannes ved denne høiskole.
Der er derfor all grunn for det offentlige til å gjøre
bruk av våre ingeniører i sådanne stillinger hvor deres
utdannelse og erfaring ligger vel tilrette for arbeidet.
MÅ LANDMÅLERINSTRUMENTER KONTROLLERES
AV JUSTERVESENET?
Den norske ingeniørforenings hovedstyre har i disse
dager rettet en henvendelse til Handelsdepartementet om
en sak som avgir et nokså drastisk eksempel på hvad det
kan avstedkomhie, når man — uten å ta den tekniske
innsikt med1 på råd — gir lover som berører betydning
fulle tekniske virksomhetsgrener og når en sådan lov
praktiseres efter bokstaven, uten hensyn til det praktiske
Det dreier sig om em lov av 14. juli 1922 med senere
endringer «Om metrisk mål og vekt». Myndighetene har
tatt skritt til å innskjerpe bestemmelsene om justerplikt
i denne lov og et herværende instrumentmakerfirma er
blitt ilagt bot for å ha solgt målebånd av stål til geo
detisk bruk uten at disse var kontrollert av justervesenet.
livs krav. x) Uthevet her. Red.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
