Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 14. juni 1929 - Må landmålerinstrumenter kontrolleres av justervesenet?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Firmaets beholdning av disse redskaper er også blitt för
seglet.
Geodetiske målebånd er jo hittil, sålenge der har vært
drevet opmåling, blitt anskaffet, brukt og reparert uten
at opmålerne har ofret den offentlige justering nogen
tanke, og den nevnte lov har på dette område ført en
helt ubemerket tilværelse. Den er blitt vedtatt av Stor
tinget efter forberedende behandling av justerdirektøren
og departementet uten at interesserte organisasjoner har
hatt anledning til å uttale sig. — Følgen er at loven,
praktisert efter bokstaven, vil kunne bli til vesentlig
ulempe både i praktisk og i økonomisk henseende for
tekniske virksomheter, hvor måleredskaper får anven
delse.
Efter § 13 i den omhandlede lov skal alle mål og
vektredskaper som brukes i handel og vandel være justert
og stemplet her i riket. Ved handel og vandel forståes
kjøp og salg, derunder innbefattet avgjørelse av
avgifter eller andre förpliktelser, utregning av opgjør og
lignende forretninger, hvorefter penger eller pengers verd
erlegges på grunnlag av måling eller veining. Mål- og
vektredskaper ansees i loven dessuten brukt i handel og
vandel i alle tilfelle, hvor der erlegges særskilt betaling
for den ved hjelp av samme utførte måling* eller veining.
Efter lovens § 14 er i visse tilfelle undtatt fra juster
plikten metriske vedmål og redskap til måling av fersk
sill. Forøvrig er bestemmelpen i § 13 übetinget og loven
åpner ingen adgang til dispensasjon. Efter § 15 miå intet
metrisik målie- eller vektredskap selges eller holdes til
salgs før det er blitt justert. Begrepet måleredskap
defineres i lovens § 6 som ethvert redskap som tjener til
bestemmelse av lengdemål, flatemål, kubikkmål, hudmål
og ’masse, og efter § 7 forståes ved justering under
søkelse, prøve og stempling ved dertil beskikket offentlig
tjenestemann ikke alene ved nyanskajjelser men også
efter utført reparasjon.
Således som loven er formet kan man visstnok ikke
komme forbi, at den også rammer instrumenter og red
skap som brukes i landmåling og deiåned beslektet tek
nisk virksomhet Ethvert målearbeide munner tilslutt ut
i penger, idet det tjenei; som, grunnlag for opgjør, verdi
ansettelser, omsetning, avgifter etc. og der erlegges be
taling for det.
I de år som er gått siden loven trådte i kraft, er der
imidlertid — såvidt oss bekjent — ikke foretatt noget
forj å få den gjennemført på det her omhandlede område
før det ovennevnte ’mulktforelegg, og der er vel neppe
mange ingeniører eller andre som driver opmålings
arbeide som har opfylt de plikter som denne lov pålegger
dem.
Det kan heller ikke innsees, at noget offentlig hensyn
krever justervesenets inngripen på dette område. Hvis
en opmåler skulde ha interesse av å føre nogen bak lyset
ved sitt opmålingsarbeide så har spørsmålet om justert
eller ujustert målebånd ingen reel betydning i denne for
bindelse. Det er måten hvorpå opmåleren bruker sine
apparater som bestemmer resultatet og her kan juster
vesenet selvsagt ikke øve nogen kontroll. Heller ikke for
den for hvem arbeidet utføres har det nogensomhelst
betydning olmi der anvendes justerte eller ujusterte måle
bånd eller stenger. Det må også be’mierkes at der ved
de grunnleggende målinger som basismålinger, koordinat
bestemmelser o.s.v. på hvilke detaljmålingene bygger,
kreves måleinnretninger med en langt høiere nøiaktig
hetsgrad enn den hvormed justervesenet kontrollerer
metriske mål for handel og vandel, og der må dessuten
ved bruken av disse bestemmes korreksjonskoefficienter
som taes med i regningen for opnåelsen av den store
nøiaktighet so!m disse opmålingsarbeider krever. Disse
arbeider krever geodetens spesialinnsikt og ligger uten
for justervesenets kompetanse, ialfall med dets nuværende
utstyr. Efter hvad vi har bragt i erfaring kontrollerer
eksempelvis Norges geografiske opmåling seiv sine måle
bånd efter normaler som er justert ved det internasjonale
justerbyrå i Paris.
På den, annen, side forekommer der en mengde detalj
målinger hvor en nøiaktighet som den justervesenet på
legger, ikke er påkrevet. Her kan opmåleren seiv kon
trollere at hans målebånd har den grad av nøiaktighet
som arbeidet krever og i egen velforstått interesse vil
han også gjøre det.
Ulempene ved en justeringstvang er dels av økono
misk og dels av praktisk art. Justergebyrene spiller
således en betydelig større rolle i økonomisk henseende
enn man ved første øiekast skulde tro. Ikke alene blir
prisene på instrumenter og redskap tilsvarende forhøiet,
men reparasjonsomkostningene blir ganske uforholdsmes
sig store. Eksempelvis anføres at en vanlig reparasjon
av f. eks. et 50 m ’målebånd i almindelighet kommer
på kr. 3,50 uten justering, men med justergebyr kr. 23,50.
Da forbruket av disse redskap er forholdvis stort og
båndbrudd forekommer meget hyppig blir omkostningene
ved målearbeidet på denne måte vesentlig fordyret.
De praktiske ulemper er om mulig enda større. Land
’målerne arbeider spredt rundt om i by og bygd, mens
der for landmåliingsredskap kun kan være tale om juste
ring ved Oslo justerkammer. Seiv innenfor Oslo by vil
en offentlig justering ta minst 8 dager og når hertil
kommer forsendelse frem og tilbake mellem Oslo og ofte
langt bortliggende steder opstår forsinkelser, som i høi
grad fordyrer og vanskeliggjør arbeidet. Situasjonen kan
utvikle sig slik, at det blir umulig å opfylle lovens krav
og likeså umulig vil det bli for myndighetene å øve den
fornødne kontroll. Bestemmelsene blir derved ikke alene
verdiløse men også moralsk forkastelige.
Som vi foran har forsøkt å påvise har justertvangen
ingen interesse, hverken for publikum eller for de ut
øvende fagmenn. De siste arbeider under fagllg ansvar
og det inngår som et ledd i arbeidets fagmessige utfø
relse å sørge for, at instrumenter og redskap tilfreds
stiller de krav til nøiaktighet som arbeidet i hvert enkelt
tilfelle stiller. I almindelighet vil vedkotrumende ingeniør
seiv være i besiddelse av; de fornødne midler til å foreta
denne undersøkelse, men har han ikke det bør han ha
anledning til å få gjort det ved en offentlig anstalt.
I denne henseende vil et vel utstyrt justervesen kunne
være til stor hjelp. Prinsippet bør imidlertid være, at
vedkommende ingeniør seiv og på eget ansvar avgjør,
om han vil benytte denne hjelp.
På dette prinsipp er lovgivningen i våre naboland
bygget- I den svenske «Mätningsförordning» av 1920 er
inntatt bestemmelse om, at fornødent kontrollredskap
skal være tilgjengelig for alle, som utfører opmålings
arbeider. Disse kontrollredskap er gjenstand for juste
ring ved «’mynt- och justerverket», derimot ikke bruks
redskap, idet landmålerne seiv er «ansvarlig för riktig-
244 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
