Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 21. juni 1929 - Oslo nye kringkastingstasjon, av Alf Herzog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
henholdsvis 30, 35 å 40 og 7,5 kW i antennen. Oslo
stasjonen er altså for tiden den største europeiske kring
kaster. Som jeg nevnte innledningsvis skaper denne
kolossale økning av ydelsen mange vanskeligheter for
lyttere i andre land. På den siste internasjonale kon
feranse i Prag blev det derfor foreslått å begrense sen
derydelsen. foreløbig ialfall til 60 kW, men forslaget blev
ikke vedtatt.
Moduleringsmetoden er den av Telefunken benyttede
gitterlikestrømsmodulering som i det vesentlige består
deri at der mellem gitter og katode i 3. trinn innskytes
et vakuumrør av mindre dimensjoner enn svingnings
rørene, telefonirøret eller modulasjonsrøret. Samtidig
blokkeres gitteret for likestrøm, idet der i gitterledningen
innskytes en blokkondensator, hvorved gitterlikestrøm
men tvinges til å gå gjennem telefonirøret. De lav
frekvente svingninger som representerer den tale og
musikk som skal overføres, tilføres telefonirørets gitter,
hvorved amplituden eller styrken av de høi-frekvente
svingninger i denne kaskade varierer konforhnt med den
tale og musikk som skal utsendes. Istedenfor et telefoni
rør benyttes i dette tilfelle en sats på tre parallelle rør.
Telefonirørene får sin glødestrøm fra 10000 perioders
generatoren over en liten spesialtransformator. Forspen
ningen for telefonirørene får man ved å likerette en del
av den høifrekvensenergi som står til disposisjon i 1. trinn.
Den riktige størrelse av forspenningen innstilles ved å
forandre koblingen i en høifrekvenstransformator der tar
ut høifrekvensenergien fra 1. trinns anoaekrets.
Likeretteren.
Egenartet for senderen er opbygningen. Alle til sen
deren hørende konstruksjonselementer er opstillet fritt i
senderrummet, der hvor de hører hen, således at senderen
får en overordentlig logisk og översiktlig opbygning.
Tidligere brukte man i likhet med sterkstrømsteknikken
å bygge senderen inn i lukkede jernstativ, hvorved sen
deren blir vanskelig tilgjengelig og lite översiktlig. Be
tjeningen av avstemningsorganer og koblingene foretaes
ved hjelp av håndratt, der er montert på stativer. Alle
instrumenter er anbragt lett avlesbare på instrument
søiler. Alt hjelpemaskineri kobles inn og ut og innregu
leres fra en betjeningspult anbragt i senderrummet med
front mot senderen. Pulten er forsynt med en rekke
trykknapiper, signallamper, kontrollinstrumenter samt
håndratt for innstilling av de forskjellige spenninger som
tilføres senderen.
Pulten er innrettet således at man, når man skal sette
senderen i drift, begynner på venstre side av pulten,
vendt mot senderen, og beveger sig over til høire, idet
hjelpemaskineriet suksessivt settes i drift og innreguleres.
De forskjellige spenninger avleses på voltmetre som er
innfelt i pulten. Man setter først ventilatoren i drift, så
hjelpespenningsgeneratoren, derefter pumpemotoren for
kjølevannet, glødeomformeren for 1., 2. og 3. kaskade,
glødeomformeren for siste kaskade, glødestrømmen for
likeretteren innkobles, anodespenningen for B-forsterke
ren, omformeren for gitterforspenning og til slutt anode
spenning for senderen.
En av de vitaleste deler av hele anlegget er kjøle
vannanlegget som pumper kjølevann gjennem senderørene
i - ’llf-
*Ä : .’ ’’J ’ ? 7 ’ ’ .’:- 7 .. •• .’: 7:
Fig. 6.
258 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
