Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 21. juni 1929 - Oslo nye kringkastingstasjon, av Alf Herzog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
over til kunstig avkjøling av anoden Den vannkjølte
type som her anvendes, er resultatet av ca. 10 års utvik
lingsarbeide, idet de første vannkjølte senderør hos Tele
funken blev fremstillet i 1918. Rørene har en kobber
cylinder som anode. Kobbercylinderen er omgitt av en
mantel der bliir avkjølet av strømmende vann, dér bringes
til å cirkulere gjennem rørenes anode ved hjelp av en
centrifugalpumpe. Det opvarmede vann der forlater
senderørene, avkjøles i et kjøleanlegg med luftcirkula
sjon. Anodespenningen er 10000 V for 1. og 2. kaskade
og 12 000 V for 3. og 4. kaskade. Anoden står altså
under høispenning og vannet må derfor tilføres anodene
gjennem ca. 10 m lange gummislanger, der er kveilet op
på isolerende tromler. Vanskeligheten ved fremstillingen
av disse rør liå fremfor alt i å finne en fremgangsmåte
for utførelsen av forbindelsen mellem glassbeholderen og
kobberanoden, uten at forbindelsen blev utett. Likeledes
voldte det vanskeligheter å få ført elektrodene gjennem
glasset. I et sådant senderør optrer der jo meget høie
temperaturdifferanser, hvorfor det gjelder å benytte
materialer med mest mulig samme temperaturkoeficient.
Ved å benytte spesielle glassorter og platina som over
gangsmateriale, er disse vanskeligheter helt övervunnet.
I 3. trinn moduleres svingningene med den tale og
musikk som skal utsendes, idet de lavfrekvente strøm
impulser som representerer denne tale og musikk, tilføres
3. kaskades gitter. -—- Siste kaskade består av 14 vann
kjølte 20 kW rør, koblet i ’mottakt med 7 rør i hver
gruppe. 2., 3. og 4. trinn er nøitralisert.
Fra siste trinn føres de høifrekvente svingninger til
en sekundærkrets der har til hensikt mest mulig å under
trykke oversvingninger. Av samme grunn er sekundær
kretsen koblet kapasitivt til antennen. Den annen har
moniske der i tilfelle vilde genere mest, vil derfor
utsendes fra antennen med en ydelse der ligger under
en hundre milliondel av bærebølgens ydelse.
1. til 3. kaskade får sin glødestrøm fra en likestrøms
omformer, der likesom alle øvrige omformere er opstillet
i maskinrummet. For siste trinn benyttes derimot som
glødestrøm en 10 000 perioders generator. Man har valgt
et så høit periodetall, at seiv om en svak modulasjon av
bærebølgen med denne frekvens optrer, skulde det ikke
virke generende for lytterne. 10030 perioden represen
terer nemlig i og for sig en så høi tone at den ligger
på grensen av det hørbare. 10’030 perioders generatoren
leverer 45 kW ved 800 V. I en vannkjølet spesialtrans
formator transformeres spenningen ned til 35 V og til
føres de 14 vannkjølte rør i sluttrinnet.
Den nødvendige forspenning for de 3 siste kaskader
leveres av en egen omformer for 750 V likestrøm. Ved
hjelp av en potensiometeranordning uttaes den for hvert
trinn nødvendige forspenning.
Av andre stor-kringkastere i Europa levert av Tele
funken, kan nevnes den finske sender Lathi, som nylig
er forsterket til 12 rør i sluttrinnet med en antenne
ydelse av 40 kW. Zeesen ved Berlin har 30 kW i antenne,
Budapest 15 kW og Langenberg 15 kW. Av andre stor
stasjoner i Europa har vi Motala i Sverige, Daventry
Experimental i England og Kalundborg i Danmark med
Fig. 5. Senderen sett bakfra. Man legger merke til senderens 4 trin.
21. juni 1929 TEKNISK UKEBLAD 257
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
