- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1929 /
268

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 28. juni 1929 - Harald Boes fond - Kykkelsrud-innstillingen som teknisk-saklig dokument, av Karl Ingerø

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HARALD BOES FOND
Idet vi hénviser til avertissement i dagens nr. fra
N. I. F. Oslo avdeling angående årets utdeling av stipen
dier’ av dette fond, vil vi, i tilslutning til den redegjørelse
som avdelingens formann, ingeniør Hallgrim Thoresen,
gav i et foreningsmøte for en tid siden, henlede våre
yngre ingeniørers opmerksomhet på det verdifulle
aktivum som dette fond er for avdelingen.
Fondet blev stifret ved at ingeniør Harald Boe i 1918
oversendte Osloavdelingen et gavebrev på kr. 50 000. Av
renteinntekten disponeres % til stipendier, resten tilleg
ges kapitalen som nu er vokset til kr. 62 850. Ifølge sta
tuttene forvaltes fondet av N. I. F. Oslo avdelings styre
som utdeler stipendier til studiereiser i spesielle øiemed.
Styret har adgang til — når det finnes påkrevet — å
utdele som ett stipendiu’m % av renteavkastningen for
2 år mot at der et annet år ikke utbetales noget.
Siden utdelingen begynte i 1920 er der utdelt større
og mindre stipendiebeløp til 12 medlemmer av avdelingen
med kr. 20 800.
Det var avdøde testators ønske at stipendiene for
trinsvisi skulde utdeles til studium av industrigrener som
har nær forbindelse med vår vannkraft og dens utnyt
telse, men han så også gjerne at ethvert studium som
kunde fremme norsk industri og derigjennem skaffe ut
videt virke for norske ingeniører, burde påregne støtte.
KYKKELSRUD-INNSTILLINGEN SOM TEKNISK-SAKLIG DOKUMENT
MAKSIMALBELASTNINGEN. — LYSVERKENES KRAFTKILDER. — RJUKANKRAFTENS PRIS. —
KYKKELSRUDKRAFTENS PRIS
Et resumé av ingeniør Karl Ingerø
Jeg har i et offentlig foredrag den 17. april samt i
en rekke tilsvar til generaldirektør Horn rettet en meget
sterk kritikk mot lysverkenes innstilling oim kjøp av
Kykkelsrud (sak nr. 195). Den tekniske del av mitt
foredrag var ufullstendig referert i pressen og den efter
følgende polemikk er derfor tildels blitt misforstått. Det
kan derfor være på sin plass spesielt overfor «Teknisk
ukeblad»s lesere å gi et resumé av de viktigste punkter
i min kritikk og samtidig punkt for punkt anføre lys
verkenes imøtegåelse.
1. Maksimalbelastningen.
Første punkt i min kritikk gjaldt maksimalbelastnin
gen, som lysverkene Oipgir til 76 000 kW i 1927 og 81 000
i 1928, mens den i virkeligheten var ca. 76000 kW både
i 1927 og 1928. I mitt foredrag citerte jeg lysverkenes
anførsel herom i innstillingen:
«Med hensyn til stigningeni 1928 bemerkes at der i
det opførte tall 81 000 kW inngår levering av endel spill
kraft, hvad der ikke var tilfelle i 1927. På den annen
side er tåpene innen byen blitt vesentlig redusert derved
at energien nu tilføres såvel fra øst som fra vest likesom
værforholdene i 1928 var særlig gunstige. Stigningen
har således i virkeligheten gått noget tilbake i de siste
3 år. — Alle forhold tatt i betraktning bør man forment
lig i den kolmmende 10-årsperiode være forberedt på å
dekke en årlig stigning i maksimalbelastningen på ca.
4000 kW. Dette under forutsetning av at kraftprisen
ikke vesentlig nedsettes.»
Jeg kritiserte her at man har lagt skjul på at maksi
malbelastningen faktisk ikke har steget det siste år. Det
naturlige var her å opgi det faktiske forhold, at maksi
malbelastningen bortset fra spillkraftleveranser var den
samme i 1927! og 1928. Når det videre gjaldt å motivere
den fremtidige stigning i behovet, fikk man da oplyse
at denne tilsynelatende stagnasjon i stigningen delvis
imåtte forklares ved at værforholdene omkring maksimal
belastningen de föregående år, 27 og tildels 26, var
særlig ugunstige, mens de i 28 var normale. Videre at
spenningstapet innen byen var redusert i 1928. — Jeg
fremholdt også både skriftlig og mundtlig, at jeg ikke
fant det urimelig at lysverkene vilde være forberedt på
en stigning av 40C0 kW pr. år i de nærmeste år frem
over, tiltross for at det så ut som om stigningen var
i ferd med å stagnere, se fig. 1.
Videre gjaldt min kritikk at man baserte de frelmtidige
energibehov på den feilaktige maksimaibelastning 81 OOO
istedenfor på den faktiske, ca. 76 000 k\V. Derved
fikk man det fremtidige energibehov 5 000 kW for
høit. På denne min kritikk svarer lysverkene i sin
artikkel av 23. april (idet de utelukkende henholder sig
til min artikkel av 19. s. m.) med å citere ovenstående
også av mig citerte avsnitt av innstillingen samt med en
utførlig begrunnelse for at man må regne med en frem
tidig stigning, hvilket jo som nevnt både skriftlig og
mundtlig også var förutsatt av mig. — Men angående
1000 KW
80
I
75
I -Xj—L—
! /
65— 1, J
/ I
60—-J- -t
551 j 1 —
IW* £5 £6 Ä 7 28 23
Fig. 1.
268 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1929

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free