Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 28. juni 1929 - Kykkelsrud-innstillingen som teknisk-saklig dokument, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Regner man nu med å få en ny kontrakt med Rjukan
fra 1932 og beholde Rjukankraften, blir ikke kraftspørs
målet aktuelt for Oslo før efter 1935. Markedsprisen i
denne tid vil således ikke være 70 kr./kW, ikke engang
35—40 for Oslos vedkommende. Og ser man nøkternt
på kraftsituasjonen her på Østlandet, vil man forstå at
Nore til den tid vil bli nødt til å bli rimeligere, både hvad
pris og drift angår. For overhodet å få konsumstigninger
igang igjen på Østlandet, må den nye Norekraft nedsettes
til kanskje 40—50 kr. ved Oslo. Først da kan man regne
på å få Norekraften avsatt. For Oslos vedkommende er
det derfor uriktig å kalkulere med en høiere markedspris
enn 40 kr. for det kommende decennium. I så fall blir
Kykkelsrudkjøpet ennu mere meningsløst.
Der kunde være ennu mere å påpeke i lysverkenes
innstilling, men jeg skal nu forlate dem og kun omtale
et par punkter i ingeniør Berdals utredning. Jeg vil da
med en gang ha uttalt at ingeniør Berdals fremstilling
gir et velgjørende inntrykk av å være en teknisk, saklig
utredning. Når jeg allikevel vil omtale et par punkter
i den, er det kun for fullstendighets skyld.
Ingeniør Berdal sier:
,,Hvor meget der kan innvinnns av denne (døgnregu
leringen i Kykkelsrud) er naturligvis noget av et skjøns
spørsmål”.
Det er ganske riktig et skjønnsspørsmål, forsåvidt man
kun kan ha et skjønn om hvordan verkets belastnings
kurve vil arte sig i fremtiden. Men det må her være riktig
å regne med den kurve man har hatt i de seneste år og
det er jo til og med god latin i elektrisitetsverks-kretser
f. t. at belastningskurven har tendens til å rette sig ut.
Fig. 3 viser belastningskurven under maksimalbelastnings
døgnet i 1927. Det fremgår av denne at 0. E. V. i det hele
kun kan nyttiggjøre ca. 13 000 kW døgnreguleringskraft
(hvis kurven hadde vært fratrukket spillkraftleveranse om
natten, vilde tallet ha vært ca. 14 000 kW).
Nu har Oslo allerede minst 8000 kW døgnregulering
fra Solbergfoss og Rånåsfoss. Byen kan altså i høiden
utnytte 5000—6000 kW til, sannsynligvis mindre, hvis
Rånåsfoss og Solbergfoss utnyttes. Man kan derfor over
hodet ikke utnytte mere enn de 6000 kW som hr. Berdal
regner for det nye Kykkelsrud (10 % av 57 000). Derfor
er det ikke riktig når han også godskriver Kykkelsrud
for de innsparte utgifter til en dam i Fossumfoss. Ti utenom
de nevnte 6000 kW kan man ikke utnytte mere av regu
leringskraften fra Solbergfoss enn man allerede gjør — og
vil kunne fortsette med å gjøre — seiv om Oslo ikke kjøper
Kykkelsrud. De variasjoner i vannføringen som fremkom
mer ved den nuværende døgnregulering, ligger nemlig
Driftsår Krafttap
kW
Årstap
Mill. kr.
Renter
Mill. kr.
Sum
Mill. kr.
Pris
Mill. kr.
KW
10000
1932 33,00
32—33 32 000 1,92 1,92 34,92
34 28 000 1,68 0,115 1,80 36,72
35 24 000 1,44 0,220 1,66 38,38 70000
36 20 000 1,20 0,32 1,52 39,88
37 16 000 0,96 0,41 1,37 41,25
38 12 000 0,72 0,50 1,22 42,47
39 8 000 0,48 0,57 1,05 43,53
40 4 000 0,24 0,63 0,87 44,40 60000
Samlet 8,64 11,40 44,40
verdi er for Oslo, seiv om man — som gjort — regner med
en kraftpris av kr. 70 pr. kW ved bygrensen.
over den maksimale vannføring som kan utnyttes av
Kykkelsrud (215 å 220 m3).
Endelig må man betenke at Oslo er det eneste kraftverk
som har bruk for mere døgnreguleringskraft og denne kan
derfor kjøpes både fra Vamma og Rånåsfoss til en langt
billigere pris enn 60 kr./kW. Markedsprisen for døgn
reguleringskraften bestemmes av Oslo.
Imidlertid har Berdal på andre punkter regnet for
siktig, så de av ham stipulerte kraftpriser nok allikevel
vilde holde nogenlunde stikk, hvis kun Oslo hadde bruk
for kraften på det förutsatte tidspunkt. Men det kapitel
påhvilte jo ikke ham, men lysverkenes ledelse.
Av foranstående fremgår:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
