Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 28. juni 1929 - Kykkelsrud-innstillingen som teknisk-saklig dokument, av Karl Ingerø
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
For Rjukankraften betales en fast avgift av kr. 32,50
pr. kW-år regnet ved bygrensen, utgjørende grunnavgift
til Norsk Hydro, samt refusjon til Staten for overførings
utgifter fra Rjukan til Kongsberg. Til denne faste avgift
kommer en betaling av kr. 10 pr. måned pr. kW levert i
Rjukan, motsvarende en pris av kr. 12 ved Oslo. Den
endelige pris for Rjukankraften blir da for 4 måneders
drift kr. 80,50 pr. kW. Prisen stiger til 128,50 ved 8 måneders
drift, hvilket er det meste kontrakten gir adgang til. I
foranstående tall er ikke medregnet overføringsutgiftene
på strekningen Kongsberg—Oslo. — Foranstående eks
empel viser med hvilken nøiaktighet herr Ingerø omgåes
tallene.”
De tall som generaldirektør Horn her anfører, gjør sig
meget godt, og jeg vet at de er tatt for god fisk endog av
andre elektrisitetsverks-chefer. De beviser imidlertid kun
at 80,50 er summen av 32,50 og 4 x 12, samt at 128,50
er summen av 32,50 og 8 x 12, men de forteller intet som
helst om hvad Rjukankraften vil koste Oslo i det kommende
decennium.
Nu kan man efter foranstående beregning synes, at jeg
har regnet unødig rummelig. Dertil må jeg kun bemerke
at en sådan beregning rummer en viss usikkerhetsfaktor
på grunn av den fra år til år varierende sesongregulering
og vannføring i Glommen. Enkelte år må vannføringen
reduseres i vårmånedene. Andre år har til gjengjeld over
regulert vannføring hele vinteren.
Fig. 2 viser hvordan de kraftmengder som står til Oslos
disposisjon utenom Rjukankraften varierer med vann
føringen de forskjellige år (under forutsetning av tilstrekke
lig flomkraftmaskineri, ett eventuelt to aggregater). Det
er vannføringen fra de siste 4 vintre fra 24—25 til 27—28,
som er lagt til grunn og inntegnet på lysverkenes belast
ningskurve således som de vilde falle et år, da der „nor
malt” vilde trenges ca. 18 000 kW Rjukankraft. — Man
ser at det antall kW-døgn som ligger over disse 4 kurver
vil være yderst forskjellig, og kurvene viser på den annen
side med all ønskelig tydelighet verdien av en effektiv
utveksling av kraft med Rjukan. — Den tilsvarende kurve
som er lagt til grunn for foranstående overslagsberegning
(for det 5. til det 10. ar) er vist i den strekpunkterte rette
linje.
Det kan således hende at der et enkelt år trenges mere
tilskuddskraft. Likeledes skal man huske på at den døgn
regulering som kan utnyttes av verket, varierer i løpet av
vinteren, den avtar utover våren. Men alt tatt i betrakt
ning skal man med det av mig nevnte tall 35 å 40 kr. utenom
overføringsutgiftene være helt på den sikre side.
Denne middelpris gjelder for et decennium.
Ennu større verdi har Rjukankraften, når man anvender
den som toppkraft til utfylning av „trappetrin” i belast
ningsstigningen, idet man kanskje er nødt til å skaffe ny
kraft i større etapper å 15 000 eller 20 000 kW. Og for
en slik periode på 4—5 år koster den altså kun ca. 20 kr.
pr. kW-år, eksklusive overføringsutgiftene.
Når lysverkene vil kvitte sig med Rjukankraften, kan
det efter generaldirektörens foran citerte notis herom, se
ut som om lysverkene ikke vet at Rjukankraften faktisk
faller så billig som av mig påvist. Og når jeg som uten
forstående har kunnet påvise det, skyldes det utelukkende
det spesielle studium jeg har underkastet toppkraft- og
vinterkraftspørsmålet for Oslo elektrisitetsverk i anledning
av varmeverksplanene.
4. Kykkelsrudkraftens pris.
Til tross for at Rjukankraften altså er den billigste
kraft man kan få, skal vi se bort fra den og gå ut fra at den
blir opsagt til 1932, som förutsatt av lysverkene. Vi har
da å regne med de nuværende kraftkilder, samt Kykkelsrud
kraften fra 1932.
I dette år skal altså kraftbehovet være 76 000 + 16 000 =
92 000 kW. Byens disponible energikilder er da 107 000 kW
hvis vi regner med 5000 kW ekstra Norekraft, som den
minste innrømmelse man kan vente fra Staten og 40 000
kW fra Solbergfoss, til tross for at dette er i høieste laget.
Vi tar imidlertid til inntekt en del ,,sikkerhetsfaktorer”
fra de andre kraftkilder (Hammeranlegget, Kykkelsrud,
reg. kraft Rånåsfoss). Det er vel neppe heller nogen grunn
til å forandre beregningen på grunn av 1000 kW mer eller
mindre. Trekker man så i fra 18 000 kW Rjukankraft,
får man 89 OOO kW igjen, d. v. s. et kraftunderskudd på
3000 kW. — I 1932 blir altså kun 3000 kW av den nye
Kykkelsrudkraft tatt i bruk (ev. 8000). Mens såvel elektri
sitetsverket som generaldirektøren meget sterkt betoner
at Kykkelsrud blir fullt belastet allerede fra første år med
ca. 28 000 kW i 1932 og ca. 35 000 kW i 33—34.
Efter de faktiske kraftforholde kan man i 1932 såvidt
begynne å belaste det nye Kykkelsrud og vil være sikret
kraft i en 7—8 år fremover.
Tar man dette i betraktning, kommer man til en ganske
annen pris pa Kykkelsrudkraften enn innstillingen viser.
Man har i denne forsøkt å beregne hvad Oslo kan betale,
for Kykkelsrud ved å gå ut fra en kraftpris av 60 kr. ved
verk. Man kapitaliserer denne kraftinntekt for hele den
nye kraftmengde efter 9 % utgjørende dekning av vedlike
hold, renter og amortisasjon. Denne inntekt vil man imid
lertid først ha når anlegget er fullt belastet, altså i 1940.
I 1932 taper man således 32 000 kW å 60 kr. — 1,92
millioner kr.
I 33—34 taper man således 28 000 kW å 60 kr. =4 1,68
millioner kr. o. s. v. som i følgende tabell (se næste side).
1 1940 vil Kykkelsrudanlegget stå i 44,4 millioner, eller
kapitalisert tilbake vil de opførte 8,64 millioner i samlede
årstap utgjøre ca. 7 millioner i 1932. D. v. s. Kykkelsrud
blir betalt med kr. 7 å 8 millioner kroner mere enn dets
T" i 1 T T 1 T
> i
1 i
r in ! . i ,
OfcÉli
v : „ A
Oht Nov Dec. Jan. Teb Mars April M«i
Fig. 2.
28.juni 1929 TEKNISK UKEBLAD 271
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
