Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 27. 5. juli 1929
- Jusferplikt for landmåler-apparater, av D. Isaachsen
- «Engineering index», av J. Emjellem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JUSTERPLIKT FOR
LANDMÅLER-APPARATER
I «Teknisk ukeblad» nr. 24, 15. juni iår, finnes en
artikkel angående justerplikt for stålmålebånd til bruk
ved landmåling. Denne artikkel er ennu tettere spekket
med misvisende påstander enn jeg er vant til å se i den
slags litteratur. — Kun et par tørt faktiske oplysninger:
Justerplikten for sådanne målebånd grunner sig ikke
på en lov av 1922, den finnes allerede i meterloven av
1875.
Loven har ikke på dette område ført en ganske ube
merket tilværelse. Der er i løpet av de siste 9 budgett
terminer ved justerkammeret i Oslo kontrollert 648 så
danne målebånd, altså gjennemsnittlig et bånd for hver
4.—5. arbeidsdag. Det er heller ikke første gang, at
overtredelse av denne lovbestemmelse anmeldes til poli
tiet.
*
D. Isaachsen.
Efter å ha lest første passus av ovenstående, ventet
vi unektelig å få høre noget som vilde knuse våre argu
menter om denne sak. Men det var langt fra! — Juster
direktøren kommer overhodet ikke inn på det som er
temaet i vår artikkel nemlig spørsmålet om berettigelsen
av at landmålerapparater er justerpliktige. Derimot ser
verer han endel mindre vesentlige data.
Vi har ikke. berørt loven av 1875, fordi det mulktfore
legg som var den ytre foranledning til vår artikkel, er
diktert i henhold til loven av 1922. At loven av 1922
er en revidert utgave av den av 1875 forbedrer jo ikke
forholdet i minste måte. Hvadenten man gir en ny lov
eller reviderer en gammel, er der vel like god grunn til
å tilkalle sakkyndig bistand, så man kan få det nye til
passet til tidsforholdene og livets krav. Ikke minst når
lovrevisjonen innebærer en skjerpelse av bestemmelsene.
Vi trodde sant å si at justervesenet ikke hadde vært
klar over konsekvensene av loven med hensyn til geo
detiske apparater, men efter hr. Justerdirektørens oplys
ninger ser det unektelig anderledes ut. Det blir da ikke
alene beklagelig, men helt forkastelig, at det praktiske
livs sakkyndighet ikke er tatt med på råd ved revi
sjon av en lov, deh som denne griper inn på forskjellige,
områder av det tekniske erhvervsliv. Loven er dog vel
til for menneskenes skyld — ikke omvendt?
Vår uttalelse om at «loven på dette område har ført
en ubémerket tilværelse» er plukket ut av sin sammen
heng og citatet blir derfor tendensiøst. Det var blandt
våre landmålere vi sa at loven hadde ført en ubemerket
tilværelse; riktigheten herav har vi fått bekreftet ved
konferanser med en rekke av våre ledende landmålere.—
Hvad angår det antall justeringer av målebånd som har
funnet sted ved justerkammeret i de siste 9 år så refe
rerer vel en betydelig del av dette antall sig til tiden
efter at det nevnte mulktforelegg fant sted ifjor høst?
Isåfall har neppe antallet av justeringer i årene før det
tidspunkt vært særlig stort. Ihvertfall er de 648 justerte
målebånd efter de oplysninger vi har innhentet kun en
brøkdel av de målebånd som er i bruk her i landet.
Også fra dette synspunkt treffer vel derfor vår bemerk
ning om lovens ubemerkethet så nogenlunde det virkelige
forhold.
Ihvertfall rokker Justerdirektørens ovenstående be
merkninger ikke i minste måte ved det som vår artikkel
gikk ut på, nemlig at måleinnretninger til geodetisk bruk
ikke bør være underkastet justertvang, men at landmålere
derimot i tilfelle hvor dette av faglige grunner måtte
være ønskelig og tjenlig bør ha frivillig adgang til å la
sine målebånd, målestenger etc. justere ved Juster
vesenet.
Vi vil henstille til hr. Justerdirektøren å lese vår ar
tikkel en gang til, — kanskje han da vil opdage at
«spekket av misvisende påstander» ikke er så tykt allike
vel. Og seiv om dette spekk skrelles av er der en stor
og levende realitet tilbake som der er god grunn til å
ta under alvorlig overveielse.
«ENGINEERING INDEX»
Red.
Det hender ofte at ingeniører har bruk for å få vite hvad
der i den tekniske verdenspresse har vært inntatt av artikler
om et eller annet teknisk tema. Da der tør være nogen inge
niører som ikke vet hvordan de nogenlunde lettvint skal
kunne skaffe sig oplysning herom, tror jeg det kan være av
en viss, interesse å henlede opmerksomheten på at der före
ligger et amerikansk verk, som har stillet sig den opgave
å gi en såvidt mulig uttømmende fortegnelse over faglige
artikler i tekniske tidskrifter verden over — nemlig ,,Engi
neering Index”. Dette verk er en fortsettelse av det arbeide
som professor J. B. Johnson ved Washington University,
St. Louis,, påbegynte i 1884. Han registrerte da for Journal
of Association of Engineering Societies artikler i den tids
ledende amerikanske og engelske tidsskrifter. Da arbeidet
efterhvert blev utvidet, blev det slått sammen med et lig
nende arbeide utført av Engineering Magazine Company,
New York, under ledelse av professor Johnson. Antallet
av registrerte tidsskrifter steg efterhånden, således i 1919 til
ca. 240. Fra dette tidspunkt av utgis Engineering Index
av The American Society of Mechanical Engineers i New
York. Antallet av registrerte tekniske tidsskrifter omfatter
nu ca. 1700 på en rekke sprog.
Engineering Index har alltid utmerket sig ved en över
siktlig og grei ordning, med godt trykk som letter opslaget.
Det er godt utstyrt med henvisninger og er regelmessig i
sin utgivelse. I hver årgang finnes en fortegnelse over regi
strerte tidsskrifter. Som alle registre av denne type kan vel
feil ikke helt undgåes, men det er gjennemgående meget
pålitelig og godt redigert.
I Oslo kan ,,Engineering Index” leses i Utenriksdeparte
mentets bibliotek (Oplysningskontoret for Næringsveiene)1).
Hovedstyret for Den norske Ingeniørforening har iår bevil
get et bidrag til dette abonnement, idet prisen var blitt
betydelig pålagt, så der var tale om at biblioteket skulde si
op abonnementet. Styret for Det industrielle rettsvern,
Middelthunsgt. 17, Oslo, har også i sitt bibliotek et eksemplar
av Engineering Index. I Trondhjem finnes et eksemplar av
årgangene 1920—26 i Norges tekniske høiskoles bibliotek.
Ved henvendelse til The American Society of Mechanical
Engineers (29 West 39th Street, New York) kan man få
kjøpt fotografisk avtrykk av en hvilkensomhelst artikkel
som er registrert i Engineering Index.
J. Emjellem.
M.N.I.F.
r) Biblioteket besvarer også skriftlige forespørsler.
5. juli 1929 r E K N 1 S K UKEBLAD 277
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0303.html
